Ansatte på jernbanen skal ikke måtte tåle vold og trusler

I august omtalte Aftenposten, NRK og FriFagbevegelse hvordan togkonduktører får kjeft og opplever økende vold fra frustrerte passasjerer.

Gorm Jøraholmen, fungerende leder i Konduktørenes landsråd, sa at konduktørene er vant til å tåle kjeft som en del av jobben, men at den fysiske volden har økt, og at «man orker ikke mer».

Daværende samferdselsminister Jon-Ivar Nygård kalte det uakseptabelt at ansatte tar støyten for tekniske feil de ikke selv rår over.

Går på tvers

Nygård hadde helt rett, og saken hører også hjemme hos arbeidsministeren. Vold og trusler mot ansatte som møter publikum, er et arbeidsmiljøproblem som går på tvers av bransjer.

Samme måned fikk ansatte på ferjekaiene i Moss og Horten trygghetsalarm etter trakassering og truende atferd fra reisende.

Ifølge Vys egne tall, slik de ble omtalt i media i 2024, økte volds- og trusselhendelsene mot ombordpersonalet fra 145 i 2019 til 246 i de ti første månedene av 2024. Nyere tall har vi ikke funnet offentlig. Når konduktører selv beskriver kjeft som noe man «må tåle», er terskelen for å melde fra høy.

Det er derfor grunn til å anta at det finnes vesentlige mørketall.

Erfaringer fra blant annet kriminalomsorgen, barnevernet og ambulansetjenesten viser samme mekanisme. Ansatte som møter andre menneskers frustrasjon, sinne og desperasjon i jobben, blir over tid vant til å tåle.

De er like utsatt som før, men det de opplever, blir sjeldnere registrert som noe som må undersøkes.

Noen kaster opp på vei til jobb

Fritar ikke arbeidsgiver

Vold og trusler mot ansatte er et arbeidsmiljøavvik, på linje med andre avvik en virksomhet plikter å undersøke. Travle tog og forsinkelser forklarer hvorfor situasjonene oppstår, men de fritar ikke arbeidsgiver fra å gjøre noe med dem.

Metoder som «5 Hvorfor» og «bow-tie-analyse» brukes til å gå fra en enkelthendelse til årsakene bak: Hva gjorde at hendelsen kunne skje? Hvilke barrierer fantes, og hvilke manglet? Hva må endres for at det samme ikke skal skje igjen? Uten den typen systematikk blir hver hendelse stående alene, mens forholdene som gjorde den mulig, består.

Les også: Kriminalomsorgen er i positiv utvikling

Arbeidsmiljøloven § 4-3 om det psykososiale arbeidsmiljøet ble tydeliggjort fra 1. januar 2026. Vernet mot vold, trusler og trakassering viderefører et krav som allerede gjaldt.

Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A konkretiserer plikten: Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere forhold som kan føre til vold og trusler, sette inn forebyggende tiltak, sørge for opplæring og følge opp ansatte som har vært utsatt for hendelser.

Konsekvensene er allerede synlige

Noe av det sykeste jeg har hørt

Vektere på enkelte avganger og tettere samarbeid med politiet er tiltak, men de erstatter ikke risikovurderingen, opplæringen og oppfølgingen regelverket krever.

Konsekvensene av å la være er allerede synlige. Jøraholmen sa i august at konduktører i økende grad ikke stiller opp. Færre konduktører gir svakere bemanning og mer utrygghet om bord. Forsinkelser og halve togsett gir mer frustrasjon blant passasjerene, og mer frustrasjon gir flere hendelser med kjeft, trusler og vold.

For å bryte denne sirkelen må arbeidsgiver ta tak i årsakene, og politikerne må gi rammer som gjør det mulig.

I arbeidsmiljøet krever det tre konkrete grep. Terskelen for å melde fra må være lav, slik at det reelle omfanget blir synlig. Den enkelte ansatte må følges opp systematisk etter en hendelse, i tillegg til at hendelsen blir behandlet. Og hver sak må gi læring, slik at tiltakene retter seg mot årsakene og ikke bare mot symptomene.

Les også: Krisen er prekær

Ingen av grepene er kompliserte.

De forutsetter at vold og trusler mot ansatte blir behandlet som noe virksomheten plikter å forstå og gjøre noe med, og ikke som noe de ansatte må tåle.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.