Diokletians palass:Søppel og skrot sikret keiserpalasset UNESCO-status

SPLIT, KROATIA (ABC Nyheter): Med sine idylliske omgivelser og arkitektur, pulserende utesteder, fristende strender, rike natur og omfattende kulturhistorie er Split en storby med muligheter for noen og enhver. Med sine godt og vel 180.000 innbyggere er den Kroatias nest største by og et naturlig knutepunkt for utflukter til noen av landets flotteste øyer i Adriaterhavet.

Men vel så spennende er det å gå gjennom de smale gatene, over brostein og forbi tempelsøyler i gamlebyen der du på et tidspunkt vandrer over de døde. Split er byen som startet som en pensjonert keisers «gamlehjem» og kan takke enorme mengder søppel og skrot for at den i dag er et unikt verdensarvsted.

(Saken fortsetter under)

Split ble grunnlagt på 200-tallet e.Kr. Byens sentrum består av og er bygget rundt den romerske keiseren Diokletians palass. Foto: Roger Grosvold

Egg i taket

Historien om Split er uløselig bundet opp til keiser Diokletian, en av de mektigste keiserne i Romerrikets lange historie. I løpet av sin styringstid gjenreiste han dets velde og hans reformer la mye av grunnlaget for at Romerriket skulle bestå i flere århundrer etter hans død.

I år 295 begynte Diokletian å bygge seg et stort palass ute ved kysten i landet der han var født. For å kunne gjøre det, var det nødvendig for ham å rive ned deler av den gamle landsbyen Aspalatos som allerede lå der.

– Selve palasskonstruksjonen tok ti år og det ble Diokletians aldershjem da han valgte å pensjonere seg fra politikken. Han var faktisk den første romerske keiser til å gå av frivillig. I år 305 kom han hit og her ble han frem til sin død, forteller guiden Natalia Novakovie mens vi står ute på havnepromenaden Riva.

(Saken fortsetter under)

Vi forlater den steikende sola og går inn gjennom en port i murveggen som tar oss inn i det antikke palassets kjølige kjellerganger. Over oss tårner det seg mer enn 1700 år gamle tønnehvelv, og på begge sider av gangene ligger det rad på rad med butikker og boder som tilbyr nipsgjenstander, smykker, skulpturer, malerier og liknende.

– I taket ble det benyttet murstein limt sammen av en miks bestående av sand, sement og eggehvite. Dere kan jo tenke dere hvor mange høner som måtte til for å kunne bygge dette palasset, smiler Novakovie lurt.

Fra romersk palass til middelalderby

I år 311 dør Diokletian på naturlig vis og nye keisere tok i bruk forgjengerens prakthjem. Men alt kommer til en slutt og etter at Vestromerriket gikk nedenom og hjem, forfalt også palasset. På 600-tallet blir det omgjort til en by da innbyggerne fra nærliggende Salone søkte tilflukt her etter å ha blitt angrepet av eurasiatiske nomader.

– Da folk begynte å flytte inn, innså de raskt at det ikke var behov for de store kamrene som den gamle keiseren hadde fått bygget. Det de trengte var mindre områder slik at flere mennesker kunne skape seg et hjem, forteller Novakovie før hun fortsetter:

– Dermed begynte de å ombygge det antikke palasset til å bli en middelalderby. Klokketårnet som i dag strekker seg opp over gamlebyen, ble lagt til på mausoleet som ble omgjort til en katedral.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Bli med opp til toppen av klokketårnet og opplev den utrolige utsikten over Split

Reddet av søppel

Vi hopper flere hundre år frem i tid, til det 14. århundret. Byen har vokste seg stadig større gjennom århundrene og ekspandert utenfor de gamle murene. Folk hadde allerede bygget seg hus her. Promenaden var fremdeles ikke bygget på forsiden, men vannstanden var begynt å øke slik at havvann kom sivende inn.

– Folk var redd alt skulle kollapse og begynte se på raske løsninger på problemet. De kom frem til at hvis de fylte hele dette kjellerområdet med søppel og forseglet det så ville palasset holde seg intakt, forteller guiden vår.

Som sagt så gjort. De neste fem hundre årene var det ingen som var klar over hva som befant seg her nede. Først på 1900-tallet begynte man å gjøre utgravinger og under alt skrotet fant de det som er blitt omtalt som verdens best bevarte romerske palass.

Med andre ord: Takket være søppel er hele palasset i dag beskyttet av UNESCO. Hadde innbyggerne på et tidligere stadium visst hva som var her nede, ville nok også denne delen av palasset vært ødelagt for lengst.

Fra maktsymbol til hedensk

Fra palassets imponerende kjellerganger tar vi steintrappen opp og ut i sollyset. Brått står vi fremfor Peristil som er navnet på et vakkert torg omkranset av greske søylerader. På mange måter utgjør torget selve hjertet av gamlebyen i Split.

Peristil er gresk for «Åpen plass omgitt av søyler». Her kan du se mektige, rødlige søyler og like ved katedralen vokter en egyptisk sfinks med ødelagt ansikt over det som en gang var Diokletians mausoleum. Ettersom kristne anså dem som hedenske, ble de fleste sfinksene ødelagt. Dette er den best bevarte. Den ble en gang delt i to og har skader på ansiktet, men er blitt restaurert så godt det lar seg gjøre.

(Saken fortsetter under)

Det opprinnelige palasset hadde fire bymurer og hver av dem hadde en port. I sør ligger Bronseporten som vi akkurat har gått gjennom. I øst befinner Sølvporten seg, Jernporten er plassert i vestmuren mens selve Gullporten er i nordenden. Det er verdt å nevne at ingen av portene er laget av de ulike metallene, derimot speiler navnet deres betydning.

– Den viktigste var Gullporten ettersom den ledet til byen Salone som lå ikke langt unna. Det var ellers to hovedgater i palasset som krysset hverandre slik at man enkelt kunne finne frem i bykartet uansett hvor man gikk, forteller guiden.

Tiltak mot pisslukt

Diokletian delte palasset sitt inn i tre seksjoner, der den sørlige delen utgjorde hans private bosted. Midtseksjonen var religiøst forankret med mausoleum og Jupiters tempel. Soldater og tjenere hadde sine bosteder i den nordlige enden av palasset.

Underveis på vår ferd gjennom gamlebyen, passerer vi flere steder der hjørner er fylt igjen slik at de formelig buler ut fra nede ved bakken og opp til cirka midjehøyde. Årsaken til dette skal ifølge guiden vise seg å være meget original:

– Den gang som nå trengte menn å gå på toalett når de var ute og drakk. Men toalettene lå ofte altfor langt unna så de tisset ved hushjørnet. For å slippe stanken begynte beboerne å fylle hjørnene med bygningsmasse som vi i dag kaller «Pee-Pee Protection». Det forhindret faktisk menn fra å tisse i hjørnene, og du vil finne dette i bygningshjørner fra middelalderen i hele fylket.

(Saken fortsetter under)

Her og der støter man på flere hjørner som er fylt igjen opp til midjehøyde. Det ble gjort for å hindre full menn i å late vannet, med påfølgende stank av urin. Foto: Roger Grosvold

Da kristne overtok stedet, ødela de alt de anså som hedensk. Samtidig ble alle minner etter Diokletian fjernet ettersom han var den siste av de romerske keiserne som forfulgte og drepte kristne. I stedet tilegnet de stedet til sankt Domnius, en tidligere biskop som ble drept på Diokletians ordre og som i dag er byens skytshelgen.

I den østlige delen av Diokletians private gemakker lå en gang spiserommet hans. Det er senere blitt rekonstruert basert på tegninger og bilder som man har fra det 19. århundret.

– Alle husene som dere ser rundt her er fra middelalderen og den dag i dag er det omring 200 mennesker som bor innenfor murene til det gamle palasset. Dette er et av de dyreste stedene å bo i hele Kroatia, hver kvadratmeter koster mer enn 5000 Euro. 80 prosent av palasset er privat eiendom, opplyser Novakovie.

Les også: Gå om bord i kongen av Fjordanes dødsskip

(Saken fortsetter under)

Alle husene i den østlige delen av gamlebyen skriver seg fra middelalderen. I dag bor det omring 200 mennesker innenfor murene til det gamle palasset. Foto: Roger Grosvold

Blikkontakt ble dødsdom

Vi går over til det som en gang utgjorde inngangen til Diokletians leilighet. Når han ønsket å vise seg for folket, gikk han gjerne ut på en liten balkong plassert på baksiden og hilste til alle han så. Og du gjorde best i å hilse uten å se på ham.

– Alle som befant seg i hovedgaten måtte bøye seg i respekt for den gamle keiseren og det var forbudt å få blikkontakt med Diokletian. Kikket de, ble det straffet med halshugging. Diokletian var den siste av totalt fire romerske keisere som gikk såpass langt i å utrope seg selv som en talsperson på vegne av Jupiter.

(Saken fortsetter under)

Under de glatte steinene ligger det en gammel kirkegård. Når det gjøres arbeid under bakken i forbindelse med vannrør og liknende, kommer beinrestene frem. Foto: Roger Grosvold

I en annen del av gamlebyen ligger det nok et stort torg flankert av en rekke uterestauranter og kafeer. Når du går over brosteinene her, så går du i realiteten over de døde:

Før dette ble omgjort til en åpen plass av venetierne, ble det nemlig brukt som kirkegård. Hver gang det gjøres gravearbeid for å reparere rør og liknende som går under brosteinene, dukker det opp menneskelevninger som kan være mellom 800 og 1000 år gamle.

Der marerittet blir virkelighet: Giftslangenes øy

LES SAKEN

Ikke sitt på gresset

Utenfor Gullporten kan du se den nordre delen av muren i all sin lengde. Den er så godt ivaretatt at den ser nesten ny ut og det bor fremdeles mennesker i leiligheter inne i selve muren. Gullporten var den viktigste inngangen til Split og veien vi står på ledet til det som en gang var byen Salone. Over buen i porten er det hugget ut ansikter som skal beskytte inngangen mot onde ånder.

Like overfor porten kan du se en ruvende skulptur av en biskop som falt i unåde hos Kirken og kort etter døde under mystiske omstendigheter. Det sies at du kan komme med ett non-materielt ønske hvis du berører den ene tåen hans. Men selv om mange sikkert har ønsket seg verdensfred, er ikke krigsreporterne blitt arbeidsløse riktig ennå.

(Saken fortsetter under)

Utenfor Gullporten, der masker over buegangen skal verne mot onde ånder. Foto: Roger Grosvold

Helt til slutt en liten advarsel som kan være grei å ha notert seg bak øret før du reiser til Kroatias ferieperle:

Det er mye å se og oppleve i gamlebyen i Split, og selv med gode tursko er det fort gjort å bli sliten i beina. Da kunne det jo friste å slå seg på gresset like utenfor Gullporten for å ta en fortjent pust i bakken. Men det er en grunn til at Natalia Novakovie kan garantere at menneskene vi ser der ikke er innbyggere i Split.

– De menneskene som ligger der borte på gresset er turister, det kan du være hundre prosent sikker på. Dette er nemlig det eneste området der hunder får lov til å bli sluppet løs her i bysentrum hvor de kan gjøre fra seg. Ingen av de lokale innbyggerne ville finne på å sette seg, langt mindre legge seg ned, og holde piknik på det gresset, forsikrer hun bestemt.

Like utenfor Gullporten er det mange som lar friste til å ta en pust i bakken på gresset. Akkurat dét er det ingen av innbyggerne som ville finne på å gjøre. Foto: Roger Grosvold