Les om prosjektetStatus: 45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km
Les mer45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km

Kultursti Henningsvær:

Nattevandring i midnattslys gjennom «Nordens Venezia»

VIDEO: Se Henningsvær fra tre vakre utsiktspunkt. 

I skreiens vugge snor det seg en sti mellom gater og gårdsbygg der fiskeværets historie står i fokus. Kulturstien kan by på alt fra sabotasjeaksjoner og tørrfisk til et tragisk skipshavari.

HENNINGSVÆR, VÅGAN (ABC Nyheter): For en osloboer som undertegnede er det uvanlig med slike lyse netter som jeg opplever nord i landet, selv om sommeren. For til tross for at solen forsvinner ned bak høye fjell, senker aldri nattemørket sitt slør over himmelen. Gatene og trafikken er kanskje kommet til ro, men fuglene synger fremdeles og hvis du ikke har trukket gardinene skikkelig for vil lyset stråle inn i soverommet.

Så hva gjør man når man likevel ikke får sove? For meg ble løsningen å ta på meg sko, finne frem hodetelefonene og spille litt musikk mens jeg tok meg en liten midnattstur.

Snart ble jeg oppmerksom på plakater som var hengt opp rundt omkring. Disse utgjør en kulturhistorisk sti som snor seg gjennom Henningsvær, mens de i korte trekk forteller om historien og kulturen i Norges mest kjente fiskevær. Bli med på midnattsferden som starter ute på klippene.

00:00 – Fyrlykt

Fyrlykten. Foto: Roger Grosvold
Fyrlykten. Foto: Roger Grosvold

Henningsvær er ikke store tettstedet. Rundt 510 innbyggere har postadresse på det vakre og sjarmerende fiskeværet som er et av Lofoten mest populære. Henningsvær, som gjerne går under kallenavnet «Nordens Venezia», ligger omgitt av hav på sørspissen av Austvågøy i Lofoten, stablet opp på holmer og skjær.

Jeg startet rundturen min ved den lille hvite og røde fyrlykten ute på klippene. Den ble satt opp som erstatning for Henningsvær fyr da det ble avbemannet i 1935. Herfra har du flott utsikt mot fyrtårnet som ligger bortenfor. Snur du deg slik at du får havet i ryggen, kan du blant annet se ut over den lokale fotballbanen som må sies å ha en av landets flotteste beliggenheter.

Forresten, berget du går over her nede ved klippekanten er av typen gneis med gabbro og det er faktisk Lofotens eldste berg du har under føttene dine. Gneisen er en del av de opprinnelige eruptivene som Lofoten er en del av. Geologer har testet berget og datert det til en respektabel alder på 2850 millioner år.

00:09 – Fyret

Henningsvær fyr. Foto: Roger Grosvold
Henningsvær fyr. Foto: Roger Grosvold

Litt bortenfor, ute på Hellandsøya, ligger Henningsvær fyrtårn som ble opprettet som et fiskefyr i januar 1857 for å sikre innseilingen til fiskeværet. Anlegget besto av flere bygninger, deriblant stabbur og uthus. I tillegg hadde fyrvokterne både ku og sauer som gresset på eiendommen.

Samtidig som fyret ble avbemannet i 1935 og erstattet av den mindre fyrlykten, ble bygningene solgt og eiendommen der fyrtårnet står er i dag i privat eie. Det har vært gjort omfattende restaurering som har gjort at man har kunnet bevare dets opprinnelige utseende. Men ettersom det står på privat grunn har du ikke anledning til å gå helt ut til fyrtårnet og ta det i nærmere øyesyn.

Les også: Ryvarden kulturfyr – der hav og himmel møtes

00:15 – Tørrfisk

Tørrfisk. Foto: Roger Grosvold
Tørrfisk. Foto: Roger Grosvold

Henningsvær er tett knyttet opp mot skrei og mange nordmenn kjenner fiskeværet fra Torbjørn Egners barnesang «En ekte lofottorsk jeg er». Men også tørrfisk er en essensiell del av Henningsværs historie og identitet. Som tradisjonsrikt fiskevær kan Henningsvær by på store mengder tørket fisk til sine besøkende, og ikke bare på matbordet.

Når du går ut til den lille fyrlykten på klippene eller går tilbake mot sentrum nedenfor, passerer du lange rekker med tradisjonsrike hjeller og hesjer bygget i tre. På det tidspunktet jeg var her var tørrfiskproduksjonen i full gang, og natteluften var følgelig fylt med den umiskjennelige duften av usaltet fisk som hang til tørk.

00:42 – Moloen

Moloen. Foto: Roger Grosvold
Moloen. Foto: Roger Grosvold

Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg brukte en halvtime på å komme meg fra tørrfisken over til moloen som ligger kun noen hundre meter unna? Vel, slik kan det gå når man bykser som en halvtrent fjellgeit ned fra noen klipper og mister hotellnøkkelen ut av jakkelomma i fallet.

Heldigvis oppdaget jeg det relativt raskt og hadde en vag mistanke om hvor den kunne ligge. Likevel tok jeg ingen sjanser og fulgte mine egne fotspor tilbake i samme retning som da jeg kom. Og ganske riktig, der nede, ved foten av urfjellet, lå nøkkelen i gresset. Takk gudene for at den var lillafarget, det gjorde søket uendelig mye enklere.

Nok om nøkler, la oss heller konsentrere oss om moloen som sto ferdig bygget i 1934 etter fem års arbeid. Årsaken til at det tok såpass lang tid å bygge en molo her, skyldtes at det kun ble jobbet på i den lyse tiden av året. Her vandrer du, eventuelt kjører eller sykler, fra den ene siden av Henningsvær over til den andre på asfaltert vei.

Det er unektelig imponerende å tenke på at samtlige steiner ble fraktet ut og plassert der de står i dag med god, gammel håndkraft. Det eneste avanserte utstyret som var tilgjengelig på den tiden, var en dampdrevet kran i steinbruddet som lastet stein over på en vogn som så ble skjøvet ut på moloen.

Les også: Magisk realisme i Kråkeslottet

00:49 – Minnested for S/S «Ramø»

Minnesmerke over S/S «Ramø». Foto: Roger Grosvold
Minnesmerke over S/S «Ramø». Foto: Roger Grosvold

På reisen mot Nordkapp i forbindelse med sykkelprosjektet To på strømmen , syklet jeg innom flere steder med historie tilknyttet andre verdenskrig, blant annet Falstadsenteret på Ekne i Levanger, «Russerkirkegården» på Helgelandskysten og Ureddplassen ved Fugløyfjorden i Nordland.

Under min nattevandring gjennom Henningsvær kom jeg over et anker som står reist på en liten plass. Foran den sto det en krans ved siden av en minneplate som i korte trekk fortalte meg ankerets tragiske historie.

Selv om andre verdenskrig var over og Norge igjen var blitt et fritt land, betydde det ikke nødvendigvis at faren var over. Omkring klokken 22 på kvelden første påskedag 1946 rammet tragedien mannskapet på det norske lasteskipet S/S «Ramø» da det seilte på en eller to tyske miner like ved Henningsvær. Femten menn, de fleste fra Vestfold, mistet livet og en av de omkomne ble aldri funnet.

I 1992 ble skipets anker berget og det ble startet en pengeinnsamling blant Henningsværs befolkning for å kunne sette det opp som monument over de som mistet livet. Året etter ble det avduket med skipets tre gjenlevende besetningsmedlemmer til stede. I dag står det som et vemodig minne, like ved Henningsvær kirke.

Les også: «Uredd»-tragedien i Fugløyfjorden

01:06 – Renergården

Renergården. Foto: Roger Grosvold
Renergården. Foto: Roger Grosvold

På vei inn mot sentrum passerer du en stor og hvit gårdsbygning som ifølge skiltet på veggen ble oppført i 1828 av forretningsmannen Lars Nicolai Rener (1769-1844). Etter at han selv var blitt enkemann, giftet han seg med enken etter tidligere væreier i Henningsvær, Jørgen Zahl, og overtok dermed Henningsvær. Under hans tid vokste fiskeværet, og da stedatteren Birgitte Zahl giftet seg med forretningsmannen Jens Henrik Klæbo Dreyer i 1842, solgte han likeså godt fiskeværet til det ferske ekteparet.

Hva som skjedde videre med Henningsvær med Dreyer som væreier skal du få svar på om litt.

01:07 – Storhagen

Storhagen. Foto: Roger Grosvold
Storhagen. Foto: Roger Grosvold

I hjertet av Henningsvær ligger det en stor og flott hage, omkranset av hvitt stakittgjerde og med nordvendt port. Midt i hagen står det et lønnetre som i sin tid ble plantet av Mathilde Borderwick (en kvinne du vil lese mer om lenger ned i saken), i begge ender av storhagen vokser det ask og langs gjerdet vokste det i sin tid både rips og solbær.

Nede ved porten står det en fontene, og det er utplassert et par benker i hagen der du kan sette deg ned og nyte natteroen mens du ser over mot de gamle og ærverdige gårdsbygningene som omkranser hagen.

Les også: Handelssteder var Nord-Norges forbindelse med verden

01:09 – Dreyergården

Renergården. Foto: Roger Grosvold
Renergården. Foto: Roger Grosvold

Underveis på kulturstien er det særlig ett navn som går igjen i forbindelse med flere av de gamle bygningene – forretningsmannen Jens Henrik Klæbo Dreyer (1811-1882). Dreyer skulle få enorm betydning for fiskeværet og var essensiell i hvordan det befestet sin stilling som Lofotens viktigste. I 1842 kjøpte Dreyer fiskeværet av sin svigerfar Lars Nicolai Rener for 6000 specidaler og i løpt av de neste 40 årene økte befolkningstallet betraktelig.

I denne perioden ble det bygget sykestue med fiskerilege, kapell og fyrtårn. Dreyergården, som ligger langs Dreyers gate var på sin side utstyrt med vaskeri og renseri. I tillegg rommet det et «bibliotek», som strengt tatt var bokkasser velferdstjenesten sendte fra sted til sted slik at fiskerne kunne ha noe å lese i på fritiden sin.

I 1862 sørget Dreyer for at Henningsvær ble tilknyttet telegraflinjen «Lofotlinja», hvorpå Renergården ble benyttet som telegrafstasjon. Tjue år senere døde Dreyer uten noen arvinger til å overta stafettpinnen. Da ble Henningsvær kjøpt av Nordlands Amtskommune for å forhindre at det skulle falle i utenlandske hender.

I de senere år har Fiskerioppsynet holdt til her i den rødfargede Dreyergården.

Les også: Da kong Olav V fikk skarv

01:11 – Trevarefabrikken

Trevarefabrikken. Foto: Roger Grosvold
Trevarefabrikken. Foto: Roger Grosvold

Det finnes flere gode overnattingsmuligheter i Henningsvær, et av de nyeste på menyen er Trevarefabrikken som ligger sentralt plassert langs ved hovedgaten med kort vei til butikker og restauranter. Den for lengst nedlagte fabrikken ble i 2014 kjøpt av et brødrepar fra Bergen som var en tur innom fiskeværet etter en klatretur i Lofoten. De forelsket seg i stedet og bestemte seg for å åpne kombinert hotell, bar og kulturelt møtested.

Renoveringen av det gamle bygget er fremdeles i full gang, men flere rom står klare for overnattingsgjester, enten du vil dele sovesal med flere eller ha en stor leilighet for deg selv og reisefølget ditt. Stedet kan også skilte med badstue der du kan sitte og dampe bort mens du nyter sjøutsikten gjennom et enormt pleksiglass.

Les også: Lyngdals historiske annerledeshotell

01:17 – Kavi Fac Ory

Kavi Fac Ory. Foto: Roger Grosvold
Kavi Fac Ory. Foto: Roger Grosvold

Ved inngangen til Henningsvær ligger det på høyre side en høy, firkantet og enkelt utformet bygning der det øverst på de hvite veggene står skrevet «Kavi Fac Ory» med store sorte bokstaver. Dette var tidligere en fabrikk som i dag er blitt forvandlet til utstillingslokale der internasjonal kunst møtes.

Historien bak bygningen strekker seg tilbake til 1920 da Mathilde Bordewich (damen som plantet lønnetreet i storhagen) startet produksjon av «Lofotpostei» i Henningsvær. Posteien baserte hun på lever og torskerogn, ingredienser som på den tiden sjelden ble utnyttet i særlig grad men som Bordewich så potensialet i. Posteien ble raskt populær og fire år senere sikret hun seg patent på produktet.

Etter andre verdenskrig økte produksjonen av postei og i 1947 ble Kaviarfabrikken bygget. I høysesongen om vinteren var det så mange som 23 personer ansatt og «Lofotposteien» ble eksportert i stor skala til det meste av Europa. Selv på australske matbord kunne du finne den.

Men i 1990 ble bygningen sterkt skadet av en voldsom storm og fire år senere ble den nedlagt. I dag er Kaviarfabrikken blitt rekonstruert til gamle dagers glanstid og er i dag forvandlet til galleri for samtidskunst, butikker og overnatting for kunstnere som kommer på besøk til Henningsvær.

Les også: