Smeden i Sund:Da kong Olav V fikk skarv
I et lite fiskevær i Lofoten holder verdens eneste profesjonelle skarvmaker til. Verken smia eller det tilhørende museet ville eksistert i dag om ikke gamlesmeden hadde brøytet seg vei frem til kongen.
SUND, LOFOTEN (ABC Nyheter): 1. august 1963 var kong Olav V til stede for å kaste kongelig glans over åpningen av Kong Olav Vs vei, som i dag går under navnet Europavei 10. En ny riksvei mellom Å i Lofoten og riksgrensen på Bjørnfjell nord for Narvik var gledelig nyhet for en landsdel der turisme frem til da nærmest hadde vært for et fremmedord å regne.
Samme dag skulle den lokale smeden på Sund, Hans Gjertsen, uvitende gjøre sitt livs markedsføringsstunt da han banet seg vei gjennom folkemengden i retning kongen med en vakkert smidd skarv under armen.
Varierende arbeidstid
Sydvest på Flakstadøya i Nordland ligger Sund, et lite fiskevær med fastboende som teller rundt 100 i antallet. I hjertet av fiskeværet, som er regnet for det eldste i Lofoten, ligger Sund fiskerimuseum med tilhørende en smie som går under navnet Smeden i Sund.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)

Her møter du Tor-Vegard Mørkved som omtaler seg som verdens eneste profesjonelle skarvmaker. Han har jobbet som smed og skarvmaker i 32 år, og han aner ikke hvor mange fugler han formet ut av metall gjennom årenes løp.
– Det kommer an på størrelsen hvor lang tid jeg bruker på å lage en skarv. Det må jo blant annet lages vinger som skal festes på. Men jeg tipper en tre timers tid. Gamlesmeden pleide å si at det kommer an på hvem som spør, og hvis det var noen fra skattemyndighetene så måtte man svare litt lenger tid, smiler han før han forter seg til å understreke sitt eget gode forhold til futen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Lofotens sykkelferge finansierer «verdens beste hobby»
En av de første
Inne i smia står Mørkved med hørselvern, noe som er fullt forståelig siden det er et yrke med mye høy lyd. Det gløder i glovarmt jern og hamres med hammer mot ambolt. I løpet av noen øyeblikk tar hode, føtter og resten av fuglekroppen form. Det er tydelig at han har laget mange kongeskarver opp gjennom årene, for her går det nærmest på autopilot sett med blikket til en utenforstående.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen hvorfor akkurat skarven?
– Det startet som en tilfeldighet, gamlesmeden Hans Gjertsen laget den første i begynnelsen av 1960-årene. Fuglen i seg selv er fin - den har en fin form og den er svart. Skarven var nok en av de første, om ikke den aller første, kvalitetssuvenir i hele Lofoten, forteller Mørkved mens han stikker den glødende fuglen inn i flammene.
Les også: Fra Lofoten til Vesterålen med regnet i hælene
Kongeskarven blir til
Mørkved forteller at før den nye veien gjennom Lofoten ble åpnet i 1963, var det ingen som hadde tenkt på turisme. Da kong Olav kom for å åpne veien som bar hans navn, dro gamlesmeden Hans Gjertsen av sted til der arrangementet skulle foregå, uten avtale men med et håp om å få gi Hans Kongelige Høyhet en skarv.
– Han kom seg så nær som mulig, og da det offisielle programmet var over så ropte han til kongen og spurte: «Unnskyld du Konge! Får jeg overrekk deg en skarv?» . Så viste det seg at kongen ville ha en skarv.
Artikkelen fortsetter under annonsenBilder av overrekkelsen kom i landets aviser og dermed var det gjort.
– Folk skrev brev og sa de gjerne ville kjøpe en slik skarv som kongen fikk. Etter hvert så begynte de å spørre etter kongeskarv, og dermed var det det som ble navnet, forklarer smeden.
(Saken fortsetter under)

I 1989, to år før majesteten døde, ble Hans Gjertsen tildelt Kongens fortjenstmedalje.
– Da spurte han kongen om det var i orden at skarven hadde fått navnet kongeskarv, og det var det.
Les også: – Som et kunstverk i naturen
Vanskelig levebrød
Mørkved er tydelig på at han mener gamlesmeden var forut for sin tid.
– Hadde det ikke vært for at han begynte å smi suvenirer til å selge til turister, så hadde det ikke vært noen smed her i dag. Selv er jeg herfra, jeg har bodd her i hele mitt liv og i 1987 begynte jeg på prøve hos ham. Så overtok jeg smia i 1989. Siden har jeg vært her, omtrent hver dag. Dette blir jo en livsstil i selskap med turister, syv dager i uken.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forteller at det er god interesse for smedyrket, men at det er vanskelig å leve av det.
– Jeg vet ikke hvor mange smeder som lever av det på landsbasis, men det er mulig du kan telle de på en hånd, sier han mens han hever den ene hånden.
Les også: Hele verden lar seg fascinere av Under: - Det har vært helt sjukt!
(Saken fortsetter under)

«Made in China»
Mørkved viser frem ulike figurer som står fremme i smia hans, ting han lager for å vise de som kommer hit at det faktisk blir smidd der.
– Du må jo overbevise turistene at du ikke henter alt fra Kina men har laget det selv. Ellers kan de jo bli litt mistenksomme.
Han holder opp skarven. Vingene mangler enn så lenge, men formen på fuglen er lett gjenkjennelig for de som vet hvordan en skarv ser ut.
– Se der ja. Litt hjulbeint, men jeg tar halv pris på hjulbeinte skarver, smiler han lurt før fuglen legges tilbake i flammene for å rette opp beinstillingen.
Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge
Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»