Historiske reisemål i Romsdalen: – Det er bare vi hardbarka som reiser ut dit

MOLDE (ABC Nyheter): Jazz, roser og fotball er tre stikkord mange forbinder med byen som ligger sydvendt til langs Romsdalsfjorden. Men Molde kan også friste med et av Norges største folkemuseer med over 40 gamle trehus samlet innenfor et vakkert parkanlegg. Her kan du vandre fredfull mellom gamle årestuer, bur, uthus, røykovnstuer og et lite kapell både tidlig om morgenen og sent på kvelden.

Romsdalsmuseet ble etablert i 1912, i en tid med nasjonsbygging der mange rundt om i landet begynte å se verdien i å samle på det norske. Museet ble åpnet for publikum i 1928 og i dag er Romsdalsmuseet vokst til å bli et regionsmuseum for Romsdalen.

– Oppdraget vårt er å jobbe med kulturhistorie fra innerst til ytterst i Romsdalen, forklarer formidlingsleder Hilde Stenmark Kvennes når ABC Nyheter møter henne i «Krona», museets administrasjonsbygg som er utstyrt med bibliotek, utstillinger, verksteder og lokaler for arkiv og gjenstander.

– Her i hjertet av Molde har vi det gamle bygdetunet som ligger overfor «Krona» og som er en åpen museumspark og friluftsområde. Den er åpen døgnet rundt og i sommersesongen bakes det flatbrød, det drives med håndverk og du får komme inn i flere av bygningene. Der vil du møte guider kledd i tidsriktige klær som forteller om det enkelte huset og menneskene som levde der tidligere.

(Saken fortsetter under)

Overlevde to katastrofer

Like nedenfor bygdetunet kommer du inn i en bygate der de ulike bygningene på hver side representerer en rekonstruksjon av gamle Molde by før den ble rammet av to store katastrofer.

– Krigen tok store deler av den vestlige og nordre delen av byen. Den store bybrannen i 1916 ødela store deler av den østlige delen av Molde, men det var nok krigen som i størst grad tok unna mange av de små bygatene med rosefylte hager. Husene som står her i dag er blant de som overlevde begge katastrofer og som så er blitt flyttet hit, forteller Kvennes.

(Saken fortsetter under)

Bygata på Romsdalsmuseet med «Krona» i bakgrunnen. Foto: Johnny Bratseth / Romsdalsmuseet

Bygaten ble åpnet i 1992, så den har ikke stått der så lenge.

– Det er en populær del for mange besøkende, særlig huset som står nærmest «Krona» for der er det interiør fra 1950- og 1970-tallet.

Les også: Lyngdals historiske annerledeshotell

Bjørnsons barndomshjem

Men Romsdalsmuseet er mye mer enn bygdetunet, bygaten og det moderne administrasjons- og utstilingsbygget der vi sitter sammen med Kvennes over en kaffekopp i byggets bibliotek. Deres by- og bygdesamling omfatter nærmere 50 bygninger og formidlingslederen tar oss gjennom de ulike stedene du kan besøke i de ulike museene som ligger spredt rundt i Romsdalen.

– Hvis vi begynner innerst så har vi et konfeksjonsmuseum i Isfjorden som ser ut som fabrikkmedarbeiderne akkurat har gått ut og tatt lunsj. Siste sømmen ble vel lagt der omkring 1976. Bygget – Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk – er et veldig godt eksempel på typisk litt sånn middels konfeksjonsfabrikk fra den tiden som var det store næringsgrunnlaget, særlig i indre Romsdalen.

(Saken fortsetter under)

Barndomshjemmet til den norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1903. Syv av dagens bygninger er fra Bjørnsons tid. Foto: Johnny Bratseth / Romsdalsmuseet

Hvis du reiser over fjellet så kommer du til Nesset prestegård i Eidsvågen som er Bjørnstjerne Bjørnson sitt barndomshjem. Det er en av Norges best bevarte gamle prestegarder og som kan by på gode turmuligheter.

– Det er en flott plass, der fjøset er blitt bygget om til et stort kulturhus der det avholdes utstillinger og ulike arrangementer, forteller Kvennes.

Les også: Hele verden lar seg fascinere av Under

Da tyskerne kom

I Bud kan du besøke Ergans kystfort og Ergan kystkultursenter. Fortet, som stammer fra andre verdenskrig, ligger under bakken og deler av det er senere gravd ut og tatt vare på slik det var opprinnelig. Blant annet kommandosentralen og noen av bunkersene som ligger dypt nede i bakken.

– Bud er en liten plass og under krigen ble lokalsamfunnet naturligvis veldig preget av at tyskerne la en stor forlegning der ute og opprettet fort. I et nyere hus som står der har vi fokusert på å bygge ut en utstilling knyttet til kystlivet, med båter og alt som hører med, fra krigsårene og frem til nyere tid.

(Saken fortsetter under)

Bud museum består av Ergan kystfort, et kystfort etter den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig. Foto: Wikimedia

Ute på Ona er det bevart en liten strandsitterheim. Steffågården er et lite gårdsbruk fra 1793 der du kan oppleve kystkulturhistorie fra Romsdals ytterste øy.

– Det ligger utrolig flott til ute på Ona, og jeg pleier å kalle det for landets rimeligste og flotteste cruise. Det er en flott ferje og det koster nesten ingen ting å reise ut dit. Det tar et par timer fra Aukra og det er fint der uansett om det er storm eller stille.

Les også: Ryvarden kulturfyr – der hav og himmel møtes

Tradisjonsrik kystgård

På Aukra ligger kystgarden Løvikremma, en av Romsdalens tradisjonelle kystgårder med mange dyr. Det lokale vertskapet tilbyr enkel servering til besøkende.

– Løvikremma er fra begynnelsen av 1800-tallet. Det er en typisk kystgård for området her som er veldig godt bevart slik som det var, forteller den engasjerte formidlingslederen.

– Det virker om man har vært flinke til å ta vare på gamle bygninger?

– De fleste museum av den typen i dag har jo ofte et utgangspunkt i at det er frivillighet som har tatt vare på det forfedrene har gjort. Akkurat Løvikremma kom som en testamentarisk gave til museet når de som bodde der gikk bort. Det er en stor gård, der mesteparten av jorda fremdeles drives av familie som bor i nærheten eller er forpaktet bort.

Les også: Drømt om Norge i to år: – Den perfekte destinasjonen

Tidligere tiders utfluktsfavoritt

Utenfor Molde har du fiskerimuseet på det som heter Hjerteøya, cirka ti minutter med båt fra Molde sentrum. Det er bygd som et lite fiskevær med blant annet tranbrenneri, mekanisk verksted og skolestue. Museet viser frem den lokale kystkulturen, arbeidsliv og levevilkår fra rundt 1850.

– Museet etablerte seg veldig tidlig når det kommer til fiskerimuseer. Fiskebonden var noe fattige greier som få syntes det var verdt å ta vare på i tidligere tider. Det har alltid vært rike, indre dalfører og den fargerike bondekulturen som har stått sterkt når det kommer til å ta vare på. Museet ble etablert i 1948 og er en av de aller første museene som la vekt på å ta vare på arven etter fiskarbonden og småkårsfolk utaskjærs, forteller Kvennes.

(Saken fortsetter under)

Inne i "Kaka" på Fiskerimuseet, Hjertøya. Foto: Johnny Bratseth / Romsdalsmuseet

For tjue år siden var Hjerteøya utfluktsstedet over alle, da gikk det en rutebåt ut dit hele sommeren gjennom på samme måte som det går ferjer ut til Langøya i Oslofjorden. Kvennes forteller at det er fryktelig lite drivverdig, samtidig som vi stiller andre krav i dag enn for tjue år siden.

– Mange av de moderne tingene som vi har som krav i dag og synes er fint finnes ikke der ute. Det er ikke strøm og heller ikke noe toalett annet enn utedo. Så det er bare oss hardbarka som tåler å tisse i lyngen som reiser ut dit, ler hun høyt.

– Men det er en fantastisk plass og vi kommer til å fortsette å forvalte den museale delen der ute. Om et par hundre år kommer det sikkert til å bli superpopulært igjen fordi man kan reise ut dit og nyte det ekte.

Les også: Hobby-fisker: – Dette gir meg adrenalinkick

(Saken fortsetter under)

Fiskerimuseet på Hjertøya. Foto: Johnny Bratseth/Romsdalsmuseet

Utryddet av svartedauden

Hvis du skrur tidsuret tilbake til middelalderen, var Veøy det største handelsstedet mellom Trondheim og Bergen. Det var på den tiden den opprinnelig hovedstaden i området, men som så mange andre steder døde det ut under svartedauden.

– Før pesten var dette hovedsetet i regionen. Den gang reiste man til vanns og ikke til lands ettersom det var dårlig med veier. Der lå hovedkirken, en steinkirke som ble påbegynt på 1050-tallet, og Kaupanger, en liten middelalderby med flere hundre innbyggere.

(Saken fortsetter under)

Kirka og Prestegården på Veøya. Foto: Johnny Bratseth / Romsdalsmuseet

I dag er det bare steinkirken som fremdeles står, de andre bygningene har vi kun arkeologiske bevis på at har eksistert. Det er også den plassen der man har funnet de tidligste kristne gravene fra slutten av 800- og 900-tallet.

– Det er en fantastisk plass som er så godt som uberørt av menneskehender siden det aldri har gått vei dit og du kommer deg dit med privatleid båt. Museet eier prestegården der ute, den er fra starten av 1750-tallet og erstattet en gård som ble revet. Gården ble solgt til en privatperson i 1905 og så arvet vi den i 1991.

Tilbake i Molde by kunne det kanskje friste med å avslutte en historisk rundreise i fasjonable omgivelser? Et par kvartaler nedenfor Romsdalsmuseet ligger det nemlig et herskapshus som er blitt hetende «Chateauet» opp gjennom årene.

– Museet kjøpte det fra kommunen og begynte restaureringen av i 2004. I dag er det fult restaurert og omfatter både hage og hus. Det representerer sin tid, bygget i 1918 så det er ikke så fryktelig gammelt. Men det har ikke vært så mange herskapshus av den karakteren i Molde så det er fint å kunne ta vare på det, avslutter Kvennes.

Stueinteriør inne på Chateauet. Foto: Johnny Bratseth / Romsdalsmuseet

Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge

Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»

Feiret milepæl med rolig etappe før morgendagens utfordring

LES SAKEN

Inn i femte fylke: – Og for en introduksjon!

LES SAKEN

Endelig en opptur: – Nå smiler livet!

LES SAKEN