Juan Fernández-øyene:

Øyparadis til krig mot firbente innvandrere

Øygruppen utenfor Chile betegnes som en drømmedestinasjon for dykkere og turgåere. De knappe tusen innbyggerne har for lengst tatt grep for å sikre at den unike naturen bevares for kommende generasjoner.

Av AFP 3. mars 2019

Ute i det sørøstlige Stillehavet, cirka 660 kilometer vest for kysten av Chile og byen Valparaíso, ligger øya som er oppkalt etter litteraturhistoriens mest berømte skipbrudne. Isla Robinson Crusoe er hovedøya i arkipelet Juan Fernández-øyene som i 1574 ble oppdaget av den spanske sjøfareren Juan Fernández.

Øyekjeden sikret sin plass i historien da den skotske sjømannen Alexander Selkirk tilbrakte fire år og fire måneder på det som den gang het Más a Tirra. Selkirk fortalte sin historie til den engelske forfatteren Daniel Defoe som i 1719 skrev sitt verdensberømte skipbruddeventyr basert på Selkirks historie. Senere skulle Más a Tirra skifte navn til Isla Robinson Crusoe.

Med sitt vulkanske opphav består øya, med et areal på omkring 93 kvadratkilometer, stort sett av bratte daler og frodige åser. Og i nesten et århundre har øyas innbyggere levd med vissheten om at det sårbare økosystemet er fullstendig avhengig av at de bevarer det unike dyrelivet.

Fra versting til foregangsland

I likhet med naboøyene Isla Santa Clara og Isla Alejandro Selkirk, er det Chile som har råderett over Isla Robinson Crusoe. Og Chile har tatt viktige grep for å sikre fortsatt vern av den unike naturen:

I 1977 ble hele arkipelet erklært som biosfærereservat, og for omkring et år siden opprettet Chile den enorme Juan Fernandez Marine Park som dekker et område på 262.000 kvadratkilometer av havet. Det gjør det til et av et de største beskyttede sonene i Stillehavet.

(Saken fortsetter under)

De fleste innbyggerne på Isla Robinson Crusoe er bosatt i hovedstaden San Juan Bautista ved Bahía Cimberland på hovedøyas nordlige del. Foto: Jaime Esquivel / AFP

– Men, havet vårt er fremdeles å regne for en pasient med sterkt behov for rekreasjon.

Juan Fernandez Marine Park inngår i et nettverk av marine reservater utenfor Chile på totalt 1,2 millioner kvadratkilometer. Det betyr at rundt 44 prosent av landets farvann nyter en viss grad av beskyttelse mot gruvedrift og industrifiske.

– For ti år siden var Chile en av verdens verste i å utnytte havet. Nå har landet forandret kurs fullstendig og blitt et foregangsland i vern av havområder.De enorme marine reservatene er uvurderlig for å gjenopprette fiskebestandene., sier Alex Munoz, direktør for Latin-Amerika-seksjonen i naturvernorganisasjonen NGO National Geographic Pristine Seas, til nyhetsbyrået AFP.

– Men, havet vårt er fremdeles å regne for en pasient med sterkt behov for rekreasjon.

Les også: Insektene dør, men det finnes en vakker og velduftende løsning

Truet av katter og rotter

Øygruppen er åpen for turisme og blir av mange betegnet som et paradis av de sjeldne for dykkere og turgåere. Likevel kan det være vanskelig å komme seg hit. Småflyene tar maksimalt åtte passasjerer på hver tur ettersom de må ha drivstoff til å kunne gjennomføre hjemreisen, hvilket gjør at flybilletten fort kommer på 800 dollar (rundt 6.800 kroner).

På Isla Robinson Crusoe bor det i dag cirka 600 mennesker, de fleste holder til i hovedstaden San Juan Bautista ved Bahía Cimberland på hovedøyas nordlige del. Totalt på de tre øyene lever det omkring 1000 mennesker.

(Saken fortsetter under)

Gullkolibrien finnes kun på Juan Fernández-øyene. Bildet er tatt på Isla Robinson Crusoe. Foto: Hector Guiterez / AFP

Dyrelivet på disse fjerntliggende øyne står overfor en rekke trusler, inkludert søppel i havet – og da særlig plast – samt innførsel av fremmede dyrearter som gir fatale konsekvenser for det skjøre økosystemet.

Blant de mange lokale dyreartene som er sterkt truet, er gullkolibrien som bare finnes her. Fuglens egg og kyllinger er enkelt bytte for katter, rotter og en type søramerikanske vaskebjørn som er kommet hit med mennesker i nyere tid.

Rovdyrene utgjør også en dødelig trussel for chileliren, en type sjøfugl som legger egg i underjordiske huler på arkipelets mange klipper.

Les også: Graver opp sine kjære for å begrave dem på nytt

Skiftet ut belysningen

Chiles miljøverndepartement har nylig lansert en plan for å beskytte Juan Fernández-øyene der tusenvis av sjøfugler årlig kommer inn over havet fra USA og Canada for å hekke.

– Lokalbefolkningen tar dette på ramme alvor, forteller Pablo Manriquez, koordinator for NGO Oikonos, til AFP.

– De har blant annet endret gate- og bygningslys fra hvitt til rødt eller grønt for å hjelpe fuglene unngå å kollidere med bygninger og trær. Når været er tåkete og sikten for dyrene reduseres, virker det som om fuglene blir desorientert av hvitt lys. Fugler som har kollidert, er sårbare for rovdyr, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

En teknikker fra Chiles Miljødepartement jobber med å ta rotta på plantearter som ikke hører naturlig hjemme på Juan Fernández-øyene. Flere lokale arter står i fare for å bli utkonkurrert av inntrengerne. Foto: Ana Fernandez / AFP

Man har også startet på arbeidet med å bevare trær av typen luma hvor gullkolibriene hekker. Oppgaven går ut på å fjerne bjørnebærbusker som ikke hører naturlig hjemme på øyene og som kveler de lokale tresortene.

Bærekraftig fiske

Fiske er kun tillatt fra 1. oktober til 15. mai, og da får man kun benytte hummertegner av tre.

Hovedmålet for arkipelet er å bygge opp igjen en bærekraftig fiskebestand. Allerede i 1935 begynte fiskerne å innføre tiltak for å bevare øyas viktigste inntektskilde, hummeren, som hovedsakelig selges til Kina der et levende krepsdyr kan innbringe så mye som 1700 norske kroner.

Fiske er kun tillatt fra 1. oktober til 15. mai, og da får man kun benytte hummertegner av tre.

Det er også satt begrensing på størrelsen på hummeren som tas, og hunner med egg skal slippes tilbake i havet igjen. Vernetiltakene har gjort at man har klart å få ned hummerfangsten med hele 75 prosent.

– Resultatet ble det første bærekraftige fiskeriet i Sør-Amerika, forteller Daniel Gonzalez som er leder av øyas fiskerforening.

Les også: Ferieparadiset Acapulco er blitt en av Mexicos farligste byer

(Saken fortsetter under)

Populært
I dag er det i mange søramerikanske stater forbudt å jakte sjøløver. Spesielt i Chile og Argentina har bestanden økt, og beregnes nå til 270.000 individer. Foto: Ana Fernandez / AFP

En annen suksesshistorie er skjebnen til den søramerikanske sjøløven. For 40 år siden sto arten på kanten til utryddelse som følge av jakt. Men iherdig verneinnsats har gitt bestanden mulighet til å komme tilbake og teller i dag 30.000 dyr.

– Den store fordelen til Juan Fernandez-øyene er at lokalbefolkningen, side om side med frivillige organisasjoner, deltar aktivt i å bevare dyrelivet, sa miljøminister Carolina Schmidt da hun nylig besøkte Isla Robinson Crusoe.

– En verden uten plast

Plast som kommer på forsyningsskip fra fastlandet hver annen uke, eller er vasket opp av havstrømmer, er en av Juan Fernández-øyenes store hovedutfordringer. Påskeøya, en annen fjerntliggende, chilenske utpost i Stillehavet, sliter med det samme problemet som øygruppen. Men der Påskeøya sender noe av plasten tilbake til fastlandet for resirkulering, brenner Juan Fernández-øyene avfallet de samler opp. Til tider kan det være på så mye som 315 tonn.

I samarbeid med de lokale myndighetene har miljøminister Carolina Schmidt og Chiles miljødepartement nettopp inngått en avtale der målet er å fjerne all plast fra øyene innen 2020.

– Hvis vi vil ha en verden uten avfall, må vi starte med en verden uten plast, sier Schmidt.

Oversatt og tilrettelagt av Roger Grosvold/ABC Nyheter

Populært