<p>Slik kan BG14b bli helt nederst på bakkenivå. Illustrasjon: Kristin Jarmund/C.F.Møller/Rodeo arkitekter</p>
<p>Slik kan BG14b bli helt nederst på bakkenivå. Illustrasjon: Kristin Jarmund/C.F.Møller/Rodeo arkitekter</p>

Her er hele oversikten:

Manhattan i Oslo: Disse sju høyhusene kan endre hovedstaden for alltid

Slik kan BG14b bli helt nederst på bakkenivå. Illustrasjon: Kristin Jarmund/C.F.Møller/Rodeo arkitekter

Oslos skyline er i forandring. Flere byggherrer ønsker å kjempe med Oslo Plaza om å ha det høyeste bygget.

Av 17. november 2019

Vi strekker oss mot nye høyder. Ønsket om å være synlig, om å bli sett, er drivende. Skyline-en – eller himmellinjen – over Oslo er bevis på dette.

Gjennom årene fylt av heisekraner som flokker seg rundt det ene nybygget etter det andre. Hovedstaden vokser. Befolkningstallet stiger. De nye bygningene vokser i antall, omfang og høyde.

For tiden foreligger en lang rekke søknader inne til å bygge i høyden. Bygninger som vil strekke seg om kapp med Oslo Plaza og Postgirobygget. Sistnevnte vil sågar vokse litt det også og bli like høyt som Plaza som fortsatt rager noen få meter over.

ABC Nyheter skal forsøke å gi deg et overblikk over de forskjellige høybyggene som ønskes bygget. Det er mange av dem. Forslag forkastes, og nye kommer til. Så sent som for to uker siden kom et nytt. Denne gangen er det Oslo Spektrum som skal få et hundre meter høyt tårn.

Dessverre foreligger det ingen oversikt over alle de andre prosjektene, de som steg mot himmelhvelvingen som fyrtårn for arkitektur og byutvikling, men som falt som høsttrøtte fluer mot asfalten etter å ha blitt avvist av myndighetene. Det har vært mange prosjekter opp gjennom.

Sett fra den kommunale forvaltningen opplever avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann i avdeling for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune at antall forslag med bygninger som strekker seg så høyt som mulig, er økt. Utviklerne vil bygge høyere enn før.

I Oslo er maksimal høyde 42 meter. Da anses bygget for å være et høyhus. Men det finnes noen områder hvor det kan bygges høyere. I Bjørvika, Bispevika og på Vaterland kan det bygges høyere. Altså i området rundt Oslo S.

(Saken fortsetter under)

Populært
I Norges Varemesses forslag til hvordan Oslo Spektrum kan bli seendes ut, har LPO arkitekter også tegnet inn de tre nye planlagte etasjene på Oslo Plaza, med tilbygg. I tillegg til Entras planlagte bygg Solar. Illustrasjon: LPO-arkitekter
I Norges Varemesses forslag til hvordan Oslo Spektrum kan bli seendes ut, har LPO arkitekter også tegnet inn de tre nye planlagte etasjene på Oslo Plaza, med tilbygg. I tillegg til Entras planlagte bygg Solar. Illustrasjon: LPO-arkitekter

Det handler om Oslo kommunes høyhusstrategi, hvor bygninger opp mot 42 meter kan reises på knutepunkt. Slik bygg kan komme på Majorstuen og på Brynseng. Men det er altså Oslos skyline, eller himmellinje, dette skal handle om.

De stadig høyere bygningene som vi i dag er vant med å se, og som det nok kommer flere av, begynte med byggingen av Postgirobygget i 1972. Da bygningen stod ferdig tre år senere var det på 19 etasjer og fikk stå i ensom majestet fram til 1990. Da åpnet Oslo Plaza, nesten 40 meter høyere. Høydeforskjellen mellom de to ble utjevnet noe 13 år seinere da Postgirobygget fikk sju flere etasjer. Og nå ønsker eierne at det skal økes for å komme på høyde med Oslo Plaza. Det kan bli kortvarig, for også hotellet ønsker å strekke seg ytterligere med tre nye etasjer i høyden.

Strekker seg mot skyene

Oslo er ikke byen for skyskrapere. Bygningene må være fra 150 meter høye for defineres som dette, men vi nærmer oss. Ved siden av Postgirobygget, ligger Postterminalen. Det sorteres ingen brev eller pakker her lenger, men det har i mange år foreligget planer om hva som skal skje. Siste utkast er et 135 meter høyt bygg som KLP ønsker å bygge. Bare noen få etasjer fra å skrape skyene.

Så hvor stanser det? Vi skal gå gjennom flere av de andre foreslåtte høybyggene litt senere i artikkelen

Tilbake til Bermann i plan- og bygningsetaten. Han forteller at mange av prosjektene skyter i høyden, og det er ikke alltid utbyggerne tenker på tettheten i bebyggelsen lenger nede. Men det handler om mer. For eksempel om bygningene kaster mye skygge, og hvordande påvirker vindforholdene. Ikke minst - er dette et område hvor byrådet ønsker høybygg. Området rundt Oslo S er et sted hvor det ønskes høye bygg.

– Ut fra det byrådsplattformen sier, vil jeg nok anta det er en sannsynlighet for at det kommer flere høyhus på trafikknutepunktene og kollektivknutepunktene, sier han.

En hovedtanke er at bygningen skal være en markør i bylandskapet. Høyhus-forslaget på Filipstad er lagt dødt, men for åtte år siden ville daværende leder for bytutviklingskomiteen, Jøran Kallmyr (Frp), ha høyhus på ved Color Lines fergeterminal. Dette ville ifølge Bermann blitt enn markør, men ikke på et sted Oslo kommune ønsker det. Dermed ligger det nå til behandling en bygning på 16 etasjer i stedet.

Slik kunne det blitt seendes ut på Filipstad. Med en egen skyskraper.
Slik kunne det blitt seendes ut på Filipstad. Med en egen skyskraper.

Hver enkelt utbygger foreslår sine ting, men ifølge Bermann tar de sjelden hensyn til hva naboen planlegger å gjøre. Konsekvensene av hva fem nye høye hus rundt Oslo S, er det plan- og bygningsetaten som må finne ut av.

– Mange av prosjektene vi får inn er litt plumpe. Altså, de er høye nok, men de er ikke smale. Utbyggerne ønsker å kombinere stor flate med høyde.

Et viktig aspekt, sier Bermann, er at bygningene som skal stå tett sammen rundt Oslo S ikke blir en vegg. De må fremstå med egen identitet.

– Bygningene må ha luft mellom seg. Derfor blir dette med hvordan bygningene virker inn fra avstand andre steder i byen viktig i vurderingene.

Populært

Høyt og tett

Rett over plassen for Plaza, ligger Oslo Spektrum. Konsertarenaen i teglstein som er elsket å hate for sitteplasser og lyd. Stiftelsen Norges Varemesse eier Spektrum. Og de er som nevnt siste på ballen blant aktører som ønsker å bygge høyt i Oslo sentrum.

Administrerende direktør Gunn Helen Hagen i Norges Varemesse sier til ABC Nyheter at det er spennende at politikerne sender tydelige signaler om høyhus i Oslo sentrum. Hun mener forholdene ligger særlige godt til rette på Grønland.

– Som ligger i nærheten av landets største kollektivknutepunkt. Vi ønsker å skape en unik møteplass hvor besøkende kan ta seg frem uten bil. Det er også viktig å huske på at planen er å realisere kommunens opprinnelige visjon om en scene for musikk, kultur og konferanse i tilknytning til Oslo Spektrum.

Hagen forteller at de har en positiv dialog med kommunen om bygget. Men med seks andre bygninger som allerede strekker seg mot skyene, eller ønsker å gjøre det, vil det kunne by på utfordringer i prosessen, siden det kan oppleves tett.

Hagen forklarer at det er snakk om å lage møteplass. Og at bygget er planlagt med en aktiviserende og fargerik fasade.

– Vi ønsker også å gjenbruke store deler av den helt spesielle teglsteinen som omslutter Spektrum og på den måten bygge videre på alt det som gjør bygningen helt spesiell. Vi tror dette er en tilnærming som styrker nærmiljøet og som gjør Grønland og Vaterland til et mer attraktivt område å besøke og oppholde seg i.

Men ting tar tid. Hagen håper at bygget vil komme til politisk behandling først i 2021.

Rett ved siden av Spektrum, på den lille plassen til høyre, er et annet bygg ønsket reist. Der hvor Fellesforbundets mørke brune bygning i dag ligger. Solar, heter det planlagte bygget. Går det gjennom, er det planlagt å skulle stå der Fellesforbundet i dag holder til. Også dette er tenkt i samme høyde. Som det er mulig å se av bildet over, blir de fire høyhus tett på hverandre.

– Vi ønsker å oppføre verdens mest miljøvennlige urbane plusshus for å vise hvordan man kan være en del av klimaløsningen også i et urbant miljø, like ved Norges største knutepunkt, sier kommunikasjonssjef Ida Schlotterbeck i Entra. Eiendomsselskapet eier i dag Posthuset, eller Postgirobygget som det het tidligere.

Solar er sendt til regulering. Går det igjen mener Entra at et optimistisk anslag er ferdigstillelse på fem år.

Nærmest å skrape skyene

KLP sikter enda høyere i sitt prosjekt i Biskop Gunnerudsgate. Der hvor den gamle sorteringsterminalen til Posten lå.

Med sine 135 meter er Biskop Gunnerusgate 14b bare noen få etasjer for å kvalifisere som skyskraper.

– Vi føler at et høyhus kan gjøre et utrivelig område trivelig. Bygget vil bidra til området. I planen har vi forsøkt å lage noe som gir tilbake, forteller utviklingsdirektør Eskild Rolstad i KLP Eiendom. Han er prosjektleder for bygningen som skal bli 135 meter høy - dersom planene godkjennes.

(Saken fortsetter under)

BG14b montert inn ved siden av Posthuset og foran Oslo Plaza.Illustrasjon: Kristin Jarmund/C.F.Møller/Rodeo arkitekter
BG14b montert inn ved siden av Posthuset og foran Oslo Plaza.Illustrasjon: Kristin Jarmund/C.F.Møller/Rodeo arkitekter

Rolstad forteller at bygningen vil kun benytte halvparten av tomten som i dag huser den gamle postsorteringen. I tillegg vil det legges til rette for at Akerselva skal kunne åpnes opp igjen. I dag ligger den i rør. Det skal også bli grøntområder, om enn ingen skog, men områder folk kan oppholde seg.

– Her gir vi så mye tilbake på bakkeplan og samfunnet rundt, det er ingen andre prosjekter som gir så mye tilbake.

Prosjektet handler ikke bare om ett bygg, men to. Et lavere bygg skal reises ved siden av. Rundt 20 etasjer høyt, altså litt flere enn det høyeste i Barcode.

Rolstad er optimistisk hva gjelder byggeplanene. Han har stor tro på at de skal godkjennes. Beregningene de har gjort viser at bygningen vil påvirke miljøet positivt. Antall reisende fra Oslo S og ut i byen vil reduseres betraktelig med antatte 3.000 arbeidsplasser på adressen.

(Saken fortsetter under)

Slik kan Galleri Oslo bli seendes ut, men flere bygninger - hvorav et par av dem blir relativt høye målt opp mot Oslo Plaza. Illustrasjon A-lab
Slik kan Galleri Oslo bli seendes ut, men flere bygninger - hvorav et par av dem blir relativt høye målt opp mot Oslo Plaza. Illustrasjon A-lab

Det som ikke bygges der, vil bli bygget andre steder, mener han. Dessuten vil byggeprosjektet gi en langt bedre opplevelse på bakkeplan enn dagens mastodont. Skyggene er derimot er vanskeligere å slippe unna. Men Rolstad mener at deres planlagte bygg faller i slagskyggen av de andre bygningene.

– Forskjellen blir liten, sier han.

KLP har også gjort tiltak på byggets fasade. Disse mener Rolstad vil gjøre at vindforholdene blir bedre enn uten bygget der. Siden fasaden er ru og har utstikkere, kastes ikke vinden nedover.

Blir bygget godkjent i reguleringen neste år, står det klart tidligst i 2025, trolig i 2026.

Mange høye

Nær sagt rett over gaten ligger utskjelte Galleri Oslo. En langstrakt mur mellom Grønland og sjøsiden av hovedstaden. Grå, støvete og skitten. Mislikt med ønske om å få revet. Erstatningen er foreslått å reises hundre meter opp i høyden.

I februar ble forskjellige forslag til erstatning for dagens Galleri Oslo presentert. Alle hadde bygd i høyde. Alle konkurrerte de med Plaza om å være høyest.

– Målet er at vi etter hvert skal ende opp med en plan som på lang sikt skal realisere byutviklingspotensialet i området, sa direktør Mona Ingebrigtsen i Oslo Areal da hun presenterte de fem forskjellige forslagene.

Etter det ABC Nyheter forstår er arkitektkontoret A-labs forslag Soulside det som ligger nærmest det Gjensidige-eide Oslo Areal ønsker av området. Men å fjerne dagens mur mellom øst og sjøen er noe de i så fall selv velger, for til syvende og sist handler det om penger - og selskapet tjener godt med penger på dagens byggmasse.

Hvor høye de to høyeste bygningene blir, er gjenstand for politisk behandling. ABC Nyheter har ikke lykkes i å få kontakt med arkitekt eller utbygger for å få klart hvilke ambisjoner de har. Men på tegningene ser det unektelig ut som om det høyeste bygget vil strekkes seg som KLPs hovedbygg, og det neste i overkant av 20 etasjer.

Så da har vi to nye høybygg tett på den ene siden av Oslo Plaza. Ytterligere to på andre siden av Plaza, og til sist to på andre siden av Schweigaardsgate. Men vi er ikke helt ferdig med rundturen riktig ennå.

På skinner mot nye høyde

BaneNor Eiendom eier store arealer rundt Oslo S. Også selve stasjonen. Det statseide selskapet vil også være med på å bygge i høyden i Oslo sentrum. Hele stasjonen skal etter hvert oppgraderes. Og det har opp gjennom årene kommet forskjellige forslag på hvordan dette kan gjøres. På ett tidspunkt ble planer om to høyhus presentert. Det ene rundt 30 etasjer, det andre rundt 20.

I skrivende stund foreligger et prosjekt med det klingende navnet «Nordisk lys» bygningen som er å se på bildet over er tenkt å skulle erstatte dagens flytogterminal.

nettsiden til prosjektet står det at det kan stå ferdig i 2024, men det er allerede over ett år siden BaneNor Eiendom presenterte tegningene. Derfor er det grunn til å tro at det neppe står ferdig da.

(Saken fortsetter under)

Slik kan Nordisk Lys bli seendes ut. Der hvor dagens flytog-terminal ligger i dag. Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter AS
Slik kan Nordisk Lys bli seendes ut. Der hvor dagens flytog-terminal ligger i dag. Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter AS

Teknisk Ukeblad omtalte i fjor høst bygget som 29 etasjer høyt. Omtrent like høyt som Postgirobygget.

– Vi mener det er riktig å bygge høyt på Oslo S. Dette blant annet for å nå nullvekstmålet, altså målsetningen satt av staten om at persontransportveksten skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Et tiltak her er blant annet å tilrettelegge for flere arbeidsplasser ved knutepunktene. Jo mer man bygger rundt knutepunktene, jo mer vil folk reise kollektivt og jo mer effekt får man. Dette ligger til grunn for at vi mener det bør bygges med større tetthet på Oslo S enn det som er der i dag, sa prosjektsjef Rune Breivik til Teknisk Ukeblad den gang.

Mer miljøvennlig

Byråd for byutvikling Hanna Marcussen i MDG sier til ABC Nyheter at for å bli verdens første utslippsfrie storby, og for å nå forpliktelsene som ligger i Paris-avtalen, må det bygges tettere og høyere.

– En by som bygges for fotgjengere, syklister og kollektivreisende, og ikke lenger på privatbilismens premisser. Vi vil derfor gå gjennom høyhusstrategien, som er fra 2005, for å se om den møter morgendagens behov til grønn byutvikling.

Men med sju bygg av en høyde på rundt 100 meter rundt Oslo S - kan det oppleves som overveldende. Marcussen skriver i en epost at området er et knutepunkt som kan tåle fortetting om dette gjøres på riktig måte. Hun vil ikke konkludere før sakene ligger på hennes bord, men like viktig som høyden er kvaliteten. Slik avdelingsdirektør i plan- og bygningsetaten er inne på. Det handler om kvalitet i arkitektur og det handler om kvalitet i uteområdene.

– Det som skjer i områdene mellom byggene, hvordan vi bruker første-etasjene, og ikke minst hvordan vi utformer trivelige plasser og oppholdsrom er avgjørende for å skape trivsel og byliv.

Hanna Marcussen Foto: Fredrik Varfjell, AFP/NTB Scanpix Foto: Fredrik Varfjell / AFP
Hanna Marcussen Foto: Fredrik Varfjell, AFP/NTB Scanpix Foto: Fredrik Varfjell / AFP

Bygningene strekker seg høyere og høyere, og som nevnt over er KLPs BG14b bare noen få etasjer fra å kunne defineres som skyskraper. Marcussen vil ikke forskuttere om vi kommer dit at byen får nettopp en skyskraper.

– Sett fra politisk hold, hvilke faktorer er viktigst, mener du, i vurderingen av om byggeprosjekter skal godkjennes eller ei?

- Vi har satt oss i førersetet og vil ikke lenger la byutviklingen kun være opp til utbyggerne. Nye områder og bygg skal utformes med høy kvalitet, mer farger, trivelige møteplasser og god og inkluderende arkitektur. Jeg ønsker en byutvikling som prioriterer gode uteområder der byliv og trivsel står i sentrum.

Noen skrinlegges

Det har vært mange høyhusplaner i og rundt Oslo de siste 20 årene. Bygninger er blitt foreslått på hver sin side av Bjørvika. Kjell Inge Røkke ville bygge Det store blå på 200 meter på Fornebu. Det ble vraket.

Det ble litt rødt under lua til Olav Thon da han fikk høre om KLPs byggeplaner, som er mer enn tre ganger høyere enn han selv får lov til. Her på vei til Norges Bank for å høre sentralbanksjefens årstale. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Det ble litt rødt under lua til Olav Thon da han fikk høre om KLPs byggeplaner, som er mer enn tre ganger høyere enn han selv får lov til. Her på vei til Norges Bank for å høre sentralbanksjefens årstale. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Vraket ble også Olav Thon. To ganger på kort tid. Milliardæren ville bygge et tårn på Hotell Opera i Bjørvika, men dette er skrinlagt. I hvert fall så vidt vi vet. For etter å ha ringt Olav Thon Gruppen et titalls ganger, og etter å ha sendt epost til Olav Thons nestkommanderende - uten å ha fått svar, antar vi det må være slik.

Hotellets tårn skulle bli på 26. etasjer. Omtrent som Posthuset. Et annet bygg Olav Thon ville skulle strekke seg mot himmelen var kjøpesenteret Gunerius i Storgata. Dette skulle bli 27. etasjer, men det gikk myndighetene ikke med på. Det endte med 12. etasjer.

Da Thon fikk høre om KLPs byggeplaner på den gamle postsorteringen ble han i dårlig humør. For mens han selv bare får bygge 42 meter i høyden, ser mulighetene til KLP slettes ikke så dårlig ut.

– Det synes jeg er en særdeles dårlig bryllupspresang, sa Thon til Nettavisen.

Nye byggeprosjekter vil foreslås, og nye byggeprosjekter vil avslås.

Oslo vil i overskuelige tid ha behov for å være mer enn en liten storby, og drømmen om et eget lite Manhattan rundt Oslo S er nærmere virkeligheten nå enn på lenge.

Mer fra ABC Nyheter