Ekspert: – Jo verre russerne går fram, jo bedre våpen vil Ukraina få fra Vesten

Russlands president Vladimir Putin snakker med en soldat under et besøk på et militært treningssenter i det vestlige militærdistriktet for mobiliserte reservister i Ryazan-regionen, Russland, 20. oktober.
Russlands president Vladimir Putin snakker med en soldat under et besøk på et militært treningssenter i det vestlige militærdistriktet for mobiliserte reservister i Ryazan-regionen, Russland, 20. oktober. Foto: Mikhail Klimentyev / AP

Putin-regimets forsøk på å true og splitte Vesten for å hindre nye våpenleveranser, vil virke mot sin hensikt.

Det mener oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen, Geir Hågen Karlsen.

Han tror ikke Kremls gjentatte trusler om intensivert bombing, mobilisering eller bruk av atomvåpen har rokket ved Nato-lands vilje og evne til å støtte Ukraina militært og økonomisk.

– Jo verre russerne går fram, jo bedre våpen vil Ukraina få fra Vesten, oppsummerer Karlsen.

Han mener Putin nå oppnår det stikk motsatte av hva som er russernes mål ved å bombe i stykker Ukrainas sivile infrastruktur og gjøre landet nærmest ubeboelig.

– Et tydelig tegn på hvor desperate russerne er og hvor ille det står til

– Når du må gå til angrep på sivile mål med terrorbombing, viser det hvor dårlig det egentlig står til. Det er mest et tydelig tegn på hvor desperate russerne er og hvor ille det står til. Russland har ingen militær kapasitet til å lykkes. Ukrainerne kommer ikke til å gi seg uansett. Det har vi også sett i tidligere kriger, at jo verre krigen farer frem, jo mer innbitt blir motstanden, sier Geir Hågen Karlsen.

Han tror Putins strategi nå er å utmatte både Ukraina og Vesten for å kunne vinne krigen.

– Denne strategien har flere elementer. Det ene er å satse på at Europa vil slite med høy inflasjon, dyr energi og høye bensin- og matpriser. Putins håp er at dette skal utløse sosial uro og politiske protester. Samtidig vil de gjøre det ulevelig i Ukraina og skape nye flyktningstrømmer i Europa, noe som igjen vil tvinge fram en våpenhvile og pause i kamphandlingene.

– En våpenhvile vil helt klart gagne russerne

Hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Foto: Forsvaret
Hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Foto: Forsvaret

– Hvem har mest å tjene på en våpenhvile nå?

– En våpenhvile vil helt klart gagne russerne, og de har behov for det etter store tap. Vi ser nå at russiske styrker graver seg ned i stort antall langs frontlinjene. Det etableres forsvarslinjer i flere rekker etter hverandre. Ved å sette inn så mye folk de som de klarer, håper de å kunne holde stillingene gjennom vinteren. Russernes mål nå er å håpe på en våpenhvile så de kan få tid til å bygge opp sine styrker på nytt med tanke på nye offensiver. Vi ser nå at Putin setter den nasjonale våpenindustrien på krigsfot, svarer Geir Hågen Karlsen.

– Hvis du ønsker fred, så mobiliserer du ikke 300.000 mann eller skyter på sivile

– Er det grunn til å tro at Russland ønsker fred?

– Nei, det er ingenting som tyder på at de ønsker fred. Da mobiliserer du ikke 300.000 mann eller skyter på sivile. Det er ingen indikasjon på fred. Ukrainerne har opplevd så mange grusomheter at de har ingen illusjoner om gode løsninger fra russisk side. Derfor kommer Ukraina ikke til å gi seg, men vil fortsette med offensiver gjennom vinteren for å ta tilbake mer territorium. Russerne slåss nå bakover militært, og mobiliseringen er svært upopulær i Russland.

– Neste vinter kan derfor bli enda mer kritisk

– Hvor sannsynlig er det at Ukraina vil få tilgang til enda mer moderne våpen fra Vesten?

– Nå er det nok mest et spørsmål om når og hvor fort Ukraina kan få mer moderne våpen, inkludert langtrekkende våpensystem Det er jo den retningen det går. Det er viktig å få dette raskt da vi mest sannsynlig står overfor en langvarig krig. Det er fortsatt veldig langt igjen for ukrainerne å ta tilbake landet. Skulle de klare det, vil russerne bare mobilisere enda mer. Det er mulig Putin allerede nå ser fram til vinteren 2024. Neste vinter kan derfor bli enda mer kritisk.

– Hva med jagerfly, er det et tidsspørsmål før Ukraina får det fra Vesten for å kontrollere luftrommet?

– Det er vanskelig å si. Jagerfly er mer komplekst å innføre, det fordrer mer utdanning og krever mer logistikk.

En død russisk soldat ligger i en skyttergrav etter at de ukrainske troppene tok tilbake landsbyen Mala Rogan, øst for Kharkiv, 30. mars 2022. Titusenvis av russiske soldater har lidd samme skjebne. Likevel fortsetter Vladimir Putin den blodige krigen mot broderfolket i Ukraina. Foto: Fadel Senna / AFP
En død russisk soldat ligger i en skyttergrav etter at de ukrainske troppene tok tilbake landsbyen Mala Rogan, øst for Kharkiv, 30. mars 2022. Titusenvis av russiske soldater har lidd samme skjebne. Likevel fortsetter Vladimir Putin den blodige krigen mot broderfolket i Ukraina. Foto: Fadel Senna / AFP

– Jeg tror det blir veldig ubehagelig på begge sider

– Hvordan tror du de neste månedene vil arte seg på slagmarken?

– Jeg tror det blir veldig ubehagelig på begge sider. Vi står foran en langvarig og brutal krig. Det er min vurdering. Vi kan også få noen stygge overraskelser, og det kan komme begge veier. Til syvende sist er det opp til Ukraina hvordan vinteren blir, avhengig av i hvor stor grad ukraine kan sette inn nye offensiver. Det vil uansett bli en skyttergravskrig ved flere av dagens frontlinjer.

– Hvilken rolle vil Belarus få fremover?

– Det er indikasjoner på at det er betydelig politisk motstand i Belarus for å gå inn i krigen. Potensialet for store folkelige demonstrasjoner er stor, og denne risikoen overstiger nok ønsket om å bistå Russland militært mer enn de gjør i dag. Det er også en risiko for at omfattende protester kan smitte over til Moskva. Samtidig har Belarus liten militær kapasitet og begrensede militære styrker.

– De kan rett og slett ikke bare se på

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. REUTERS/Yves Herman
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. REUTERS/Yves Herman

– Bør Nato være ekstra på vakt nå som russerne har mobilisert så store tropper?

– Ingen hverken i Nato eller Russland ønsker på noen måte, eller har planer om, å starte en krig mot hverandre. Det som kan endre seg over tid er Vestens evne til å gi Ukraina militær støtte. Men det vi ser er at Vesten vilje er stigende. De kan rett og slett ikke bare se på. Vi er også i en industriell krig nå hvor evnen til å produsere våpen kan bli avgjørende over tid. Jeg tror ikke Vesten går over i krigsøkonomi, men det er ingen tvil om at Russland gjør det. De kan mobilisere på en annen måte da de har et autoritært system, men potensialet er massivt mye større i Vesten enn i Russland.

– Russland har en høy terskel for tap

– Hva skal til for at Putin gir etter og trekker styrkene tilbake? Er det ikke på tide å innse at de menneskelige og økonomiske tapene er blitt for store og ødeleggende for Russland?

– Det er nok en god del i Russland som tenker slik, men jeg er sterkt i tvil om Putin er en av de. Han har investert så mye i krigen at han sannsynligvis vil fortsette. Russland har en høy terskel for tap, og de er i stand til å ta store belastninger enn vi i Vesten regner med. Hvis det skulle bli et regimeskifte, kommer det an på hvem som kommer etter Putin. Det er langt fra sikkert at det skulle bety at ting bli bedre.

Ukrainske soldater sammen med president Volodymyr Zelenskyy under hans besøk i Kherson 14. november etter at russiske styrker ble drevet på flukt, og byen ble frigjort av ukrainske styrker. Foto: AP
Ukrainske soldater sammen med president Volodymyr Zelenskyy under hans besøk i Kherson 14. november etter at russiske styrker ble drevet på flukt, og byen ble frigjort av ukrainske styrker. Foto: AP