Vladimir Putin desperat etter å unngå tap i Ukraina – frykten brer seg i Kreml

De færreste, om noen, i kretsen rundt Russland s president Vladimir Putin så for seg at «den spesielle militære operasjonen» i Ukraina om til å vare lenger enn noen få måneder. Nå har den vart i tre kvart år, og Russland er lenger unna seier enn de noen gang har vært siden invasjonen 24. februar.

Nå bomber Putin nabolandet med alt han har, og håper vinteren kan gi russerne rom til å gjøre noen viktige og effektive grep for å snu krigslykken.

De fem K-ene

Likevel fryktes det at det motsatte vil skje. Russerne er på fremmed jord, mens ukrainerne er hjemme, og det gjør i utgangspunktet kaldere vær til en komparativ fordel for ukrainerne. Redselen er nye måneder med kamper, militære tap og mulig endelig krigsnederlag.

Eksperter: Å starte krigen var Vladimir Putins største tabbe

LES SAKEN

Dét, mener russiske politiske analytikere, vil være katastrofalt for Putin og Kreml, skriver CNBC.

– Siden september har jeg sett store endringer i Russland, og mye frykt, Tatjana Stanovaja ved Carnegie Endowment for International Peace til CNBC.

– For første gang siden krigen startet har folk begynt å vurdere worst-case scenario, at Russland kan tape, og de greier ikke se eller forstå hvordan Russland kan komme seg ut av denne konflikten uten å bli ødelagt. Folk er veldig engstelige, de mener det som skjer er en katastrofe, sier hun.

Putin selv har prøvd å distansere seg selv fra de ydmykende nederlagene på bakken i Ukraina; de tre K-ene: Kyiv, Kharkiv og Kherson.

Frykten er at de bare er de første tre av fem, før Krim blir gjenerobret, og Kreml faller president Putin i ryggen.

Stoltenberg: – Putin er mest redd for demokrati og frihet

Tirsdag sa Nato-sjef Jens Stoltenberg at det Putin frykter aller mest, er demokrati og frihet. – Det er grunnen til at han invaderte Ukraina, sier han.

– Det Putin er mest redd for, er demokrati og frihet. Det er hans hovedutfordring. Han ønsker ikke det, og derfor har han invadert Ukraina.

Det sa Stoltenberg da han talte til en sikkerhetskonferanse i regi av Aspen Institute og German Marshall Fund onsdag morgen, på første dag av Natos utenriksministermøte i Bucuresti.

Stoltenberg avviser på det sterkeste at utvidelser av Nato utgjør en sikkerhetstrussel mot Russland. Ukraina har lenge ønsket å bli med i alliansen, og Sverige og Finland søkte i vår om medlemskap.

Viser til Norge

Som eksempel trekker han fram Norge, som ble med i Nato i 1949. På det tidspunktet var Norge det eneste landet i alliansen som grenset mot Russland, skriver NTB.

– Den gangen sa Russland at det var helt uakseptabelt at Norge skulle bli Nato-medlem. At det var en provokasjon. Det var ikke en provokasjon, men en fri og uavhengig avgjørelse tatt av nordmenn, sa Stoltenberg.

Russland avviser planer om tilbaketrekning

LES SAKEN

Stoltenberg sier at det ikke lenger er mulig for Nato å ha en meningsfull dialog med Russland.

– Fordi vi er en militær allianse, må vi fortsette å snakke med Russland for å unngå misforståelser og for å hindre at hendelser som oppstår, kommer ut av kontroll.

– Men dialogen vi prøvde å etablere gjennom for eksempel Nato-Russland-rådet, fungerer ikke i disse omstendighetene.

Økt luftforsvar

Stoltenberg gjør det klart at han forventer at utenriksministrene blir enige om å videreføre og øke støtten til Ukraina på det to dager lange Nato-møtet i Bucuresti.

– Ikke minst når det kommer til luftforsvar, slik at vi kan hjelpe Ukraina til å stå imot angrepene de nå opplever.

Russland har den siste tiden rettet en rekke rakettangrep mot sivil infrastruktur i Ukraina, skriver NTB. Nato-sjefen sa før helgen at brutaliteten Putin nå utviser, er et tegn på at han mislykkes.

– Dette er en forferdelig start på vinteren for Ukraina, sa Stoltenberg.