Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Dersom tunge vestlige våpen når fram til fronten før russerne klarer å mobilisere, kan de ukrainske styrkene komme på offensiven.
Det sier hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
– Russerne angriper nå systematisk jernbane-infrastruktur i et forsøk på å forhindre og forsinke forflytninger av vestlige våpen. Når de har etterretning på hvor det samles utstyr og hvor dette forberedes for videreforsendelse, så angripes disse målene med langtrekkende missiler. Det er ikke veldig intensive angrep, men et lavt antall missiler. Jeg tror ikke veldig mye blir ødelagt av slike våpen. Russerne har ikke et ubegrensede antall av missiler, minner Karlsen om.
Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj har gjentatte ganger bedt vestlige land om å levere tunge våpen for å kunne stå imot den russiske aggresjonen. Russland har fortsatt luftherredømme, men på tross av dette har ukrainerne bitt fra seg såpass at denne overlegenheten er redusert og utlignet i betydelig grad ved flere frontavsnitt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Likevel er ingen tvil om at styrkeforholdet fortsatt går i favør av Russland. Derfor haster det med å få inn tyngre, avanserte våpen. Men prosessen for å få våpnene i operativ drift, tar tid.
– Ukraina får nå inn mye tungt utstyr fra Vesten via Polen, Romania, Slovakia og andre naboland. Før våpnene kan tas i bruk må det utdannes instruktører i Vesten. Disse skal igjen utdanne sine egne mannskaper på nytt utstyr inne i Ukraina. Så skal våpnene klargjøres til ulike avdelinger og settes sammen. Det skal monteres ukrainske radiosystem, de må få på plass forsyning og ammunisjon, og de må flytte utstyret hele veien til fronten i øst. Det tar tid. Det vil nok være snakk om uker. Jeg vil si at de har veldig dårlig tid, mener oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen som vinner kappløpet om å få plass nødvendig våpen og tilstrekkelig personell, kan få overtaket.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Situasjonen akkurat nå er fortsatt harde kamper og liten bevegelse langs frontlinjene. Spørsmålet er hvem som vinner styrkeoppbyggingen, og hvem som får tilført mest folk i tide. Det er også et spørsmål om kampvilje, og det kan rokke ved styrkebalansen. Hvis Putin vil erklære krig og varsle en større mobilisering, kan ferdigutdannede soldater, som har vært ute av tjeneste, kalles inn. Det tar kortere tid, og det vil styrke russisk side. Samtidig overføres eldre materiell fra alle deler av Russland, forteller oberstløytnanten.
Han tror likevel russerne vil møte utfordringer dersom Putin erklærer krig under feiringen av 9. mai, seieren over nazistene under 2. verdenskrig.
– Russland har allerede mobilisert avdelingene som først ble brukt under offensiven i det nordlige Ukraina i nord, og inn i kampen i Øst- og Sør-Ukraina. Nå prøver de å rekruttere det de klarer av folk, men det er nok ikke et stort antall som er villig til å verve seg til krigen slik det ser ut nå. Hittil har offensiven vært en ekstrem belastning. Jeg tror mange russere stiller seg spørsmål ved hva de egentlig slåss for. Sannsynligvis er det stadig flere russere som får vite hva de går til, sier Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen relativt fastlåste situasjonen langs frontlinjene, tror han vil fortsette en stund til.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Russerne har drevet angrep i Donbas i 1 1/2 uke. De har skutt mye med artilleri og angrepet med fly, og de har angrepet en lang rekke steder på bakken. Russerne har tatt noe terreng, men er også slått tilbake noen steder. Ukrainerne driver nå mer bevegelig forsvar. De angriper både bakfra og i flanken. Det store bildet viser veldig liten fremrykking på russisk side. Samtidig foregår mobilisering på begge sider, påpeker Karlsen.
Les også: Derfor skal Vladimir Putin ha sparket flere militærtopper
– Noen vil hevde at krigen bærer preg av å være en stedfortrederkrig, og hvor Russland på sett og vis er indirekte i krig med USA og Nato?
– Nei, dette er ikke en stedfortrederkrig. Dette er definitivt Ukrainas krig. Det er de som er angrepet, og Vesten har valgt å støtte Ukraina. Russerne ha brutt folkeretten. Derfor har Ukraina all rett til å forsvare seg. Dessuten har krigen allerede vart lenge. I løpet av åtte år med krig i Donbas er om lag 14.000 mennesker døde. Denne krigen kan derfor bli langvarig. Det er mulig at frontlinjene fryser seg fast omtrent der de er i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Kan det tenkes at ukrainske styrker vil forsøke å frigjøre Mariupol, slik blant andre Zelenskyj tidligere har antydet?
– De går til mindre motangrep hele tiden, men når de mottar panserstyrker og artilleri i stort antall, så vil evnen til å gå til motangrep være mye større. Jeg er usikker på om de vil prioritere Mariupol foran Donbas og Kharkiv hvor de allerede har gjennomført flere motangrep. Det er jo ikke mye igjen av Mariupol, og russerne er helt overlegne på sjøen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvorfor vil russerne fortsette krigen når tapene er så store?
– Det er det bare Putin som vet, men det er lagt en voldsom prestisje i krigen. Derfor er det ikke lett å gi seg nå. Alt er motivert av politikk og det Putin definerer som Russlands sikkerhetsbehov. Det kan virke ulogisk, men dette er Putins logikk, slik Støre sa det etter telefonsamtalen med Putin.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva med utvidelsen av Nato, kan Russland gjøre noe for å hindre finsk og svensk medlemskap?
– Russland står nå igjen med trusler, men de har ingen andre virkemidler. Vi har allerede sett de første tegn til cyberangrep, og russiske fly har krenket svensk luftrom. Vi kommer sikkert til å se mer av dette kombinert med retorikk fra Moskva. Nato er nok veldig forberedt på å beskytte Finland og Sverige i en overgangsfase.
– Hva med Nato, har de brukt tiden godt til å forberede seg på verst mulig tenkelig scenario?
– Ja, Nato har allerede gjort omfattende tiltak for å sikre de nærmeste naboene til Russland, det vil si Baltikum, Polen, Slovakia, Bulgaria og Romania. Disse styrkene vil bli stående i lang, lang tid. Nato har også gjort klar en lang rekke planverk hvis noe skulle skje. Derfor er man forberedt på alle typer scenarier, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
Les også: Russland: Våpenleveranser til Ukraina truer sikkerheten i Europa
