Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det sier sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Tor Bukkvoll.
Han peker på ulikheten mellom kommandolinjene i Nato og Russland, som kan bli utslagsgivende dersom den svært spente situasjonen skulle eskalere ytterligere.
– Nato er jo overlegent Russland i konvensjonelle styrker. Mens Nato er en organisasjon, er Russland et land. Nato består av demokratiske stater, mens Russland har et autoritært styre. De har færre styrker, men samtidig kortere kommandolinjer. Det betyr at Putin ikke trenger å gå gjennom mange runder med beslutninger før han bestemmer seg, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.
Men de korte kommandolinjene kan også innebære en større risiko for alvorlige feilgrep.
– Det er et fortrinn hvis du ønsker å overraske, men det kan også være en ulempe. Fordelen ved med beslutningsprosesser der mange deltar er at du gjerne kan luke ut feil underveis. Det er derfor større sjanse for å gjøre feil hvor beslutningen går raskt og hvor få deltar. Det er en grunn til at det foregår mye diskusjoner allierte i mellom for å være på høyden når viktige avgjørelser skal fattes, understreker sjefsforskeren ved FFI.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener lite har endret seg den siste tiden, men at partene og dialogen virker fastlåst.
– Det har vært noe mer opptrapping og forberedelser på begge sider. Jeg er ennå ikke overbevist om at det blir krig. Men skulle det bryte ut krig, så tror jeg det blir begrenset til Ukraina. Jeg vurderer situasjonen som ganske åpen. Det kan komme en kjapp avklaring i en betydning man ikke blir enig, men hvis de finner grunnlag for enighet, så kan det dra ut lenge, mener Tor Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvilke scenarier mener du er mest sannsynlig?
– Det blir bare gjetning, men det er nok minst sannsynlig med en gigantoperasjon hvor Russland gjennomfører en massiv invasjon og tar store deler av Ukraina. Da er det mer sannsynlig med begrenset militærbruk, eller at Russland gjør noen helt annet som ikke har direkte med Ukraina å gjøre. Det kan for eksempel være en mye mer offensiv utplassering av rakettvåpen lang grensen til Nato-land og langs kysten av Svartehavet. Jeg anser det som litt vanskelig å se for seg at de bare vil trekke seg tilbake. Putin kan styre folkemeningen i Russland, men det må ikke fremstå som at de mister ansikt. Da vil det bare bli enda mer anspent, sier sjefsforskeren ved FFI.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan tolker du Russlands harde retorikk og tøffe krav, som Nato nekter å innfri?
– De gjør det de kan for å skremme i håp om at det skal føre til innrømmelser. På et eller annet tidspunkt vil marginalnytten av skremselstiltak trolig gå ned. Det skal veldig mye til å oppnå enighet. Det beste vi kan håpe på er at begge parter finner grunnlag for at de fortsatt vil snakke sammen.
– Hva med ringvirkningene i andre land, som Sverige, hvor beredskapen er skjerpet. Kommer dette overraskende på russerne?
– Nei, jeg tror ikke Russland er overrasket over at det skjer, det må de nesten ha tenkt seg når de har sendt så mange styrker mot grensen. Det skumle med det er at når alle er på tå hev militært, så er det større sjanse for at en feil kan føre til konflikt, at man misforstår hverandre. Det er nok en generell bekymring at militære står nært hverandre. Jeg tror ikke Sverige forventer et angrep på Gotland over natta, men de ønsker å vise at det har evne til å forsvare seg, svarer Bukkvoll.
– Hva tenker du selv om situasjonen etter ha fulgt den tett over tid?
– Jeg er mer bekymret enn før, innrømmer sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.
