Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ikke siden den kalde krigen har bekymringen vært større for en storskala militær konflikt i Europa. Dersom Russland invaderer Ukraina, kan konsekvensene bli enorme. Frykten er at situasjonen kan eskalere og komme helt ut av kontroll.
– Dette er en ekstremt akutt situasjon og jeg kan ikke se at vi har hatt en like alvorlig situasjon siden den kalde krigen, sier Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist til den finske avisen Hufvudstadsbladet.
Ifølge innsatssjefen i den svenske Försvarsmakten, Michael Claesson, er det besluttet å omdisponere militære ressurser for å styrke forsvaret flere ulike steder i Sverige. Omdisponeringen pågår nå, og mye av det som skjer er hemmelig.
– Sikkerhetssituasjonen i vårt nærområde har vært alvorlig over lang tid og den siste tidens utvikling av hendelser har styrket det bildet ytterligere. Det trenger ikke bety økt trussel, men vi tilpasser oss alltid den rådende situasjonen. Omgrupperingene berører alle deler av det svenske forsvaret. Vi skal operere i luften, til sjøs, under overflaten og på bakken på ulike måter og på ulike geografiske steder, varsler innsatsleder Michael Claesson via Försvarsmaktens egen nettside.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I SVTs Ekots sier den svenske forsvarssjefen rett ut at risikoen for at Sverige kan bli angrepet, er reell, og at landet må være forberedt på krig.
– Et angrep mot Sverige kan ikke utelukkes. Det er klart at det finnes en risiko. Det er viktig for oss å vise at vi ikke er naive, og at Sverige ikke blir tatt på senga i tilfelle det skulle skje noe, understreker Peter Hultqvist.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan viser til den svært spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, hvor det nå stilles spørsmålstegn ved hele den europeiske sikkerhetsordenen som har bidratt til fred i Europa i mange tiår.
De siste dagene har svensk etterretning oppdaget at Russland har beordret militære kapasiteter inn Østersjøen, som normalt ikke opererer i dette området. Blant annet er flere russiske landgangsfartøy, som er stasjonert på Kolahalvøya, observert i Østersjøen. Disse skal ha seilt utenfor norskekysten de siste dagene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis man da sitter passivt og følger med fra Forsvaret, ville det vært en forseelse, sier pressesekretær i Försvarsmakten , Therese Fagerstedt, til Aftonbladet.
Flere eksperter og statsledere har de siste ukene uttrykt stor uro for at risikoen for at nye krigshandlinger på europeisk jord igjen kan finne sted. Og ikke i hvilket som helst land.
Ukraina, Europas nest største land, er i øyeblikket omringet av den mektige russiske militære krigsmaskinen, som disponerer fly, raketter, marinefartøy, tanks og titusenvis av kampklare soldater.
Dette får også land som ikke grenser til Russland til å ta sine forholdsregler. Sverige er ett av disse. Den svenske overkommandoen har allerede forsterket den militære tilstedeværelsen på Gotland, som ligger strategisk til i Østersjøen, og hvor russerne jevnlig har militær øvelses- og patruljeaktivitet både til havs og i luften.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den som kontrollerer Gotland har en avgjørende innflytelse over både aktiviteten i luften og i det marine miljøet. Dette er noe som endrer hele det strategiske hendelsesforløpet, advarer Sveriges forsvarsminister i et intervju med Sveriges Radio.
Forsvarsminister Odd Roger Enoksen opplyste denne uken at Norge har styrker i beredskap og følger situasjonen i Øst-Europa nøye. Forsvaret varslet før nyttår at Norge vil øke sin tilstedeværelse langs den russiske grensen i nord.
I et intervju med Sydsvenskan for noen dager siden uttalte forsvarsminister Peter Hultqvist at USA bør styrke sin tilstedeværelse for å møte de økte militære truslene fra Russland. Han oppfordret samtidig Storbritannia til å øke sin tilstedeværelse i Østersjøen.
– Amerikansk militær tilstedeværelse i Europa er helt nødvendig. Akkurat nå handler det om å balansere de militære tiltakene som er tatt på russisk side. Det ville vært bra med amerikanske troppeforsterkninger, sa Peter Hultqvist, som advarer mot at Russlands aktiviteter truer hele den europeiske sikkerhetsordenen som har beholdt freden i Europa i mange tiår.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen samme oppfatningen har den svenske hærsjefen Micael Bydén.
– Hvis konflikten mellom Russland og Ukraina blir dypere, bør USA sende flere tropper for å forsterke sin militære tilstedeværelse i Europa, sier sjefen for Sveriges væpnede styrker, til avisen Politico.
Artikkelen fortsetter under annonsenFør jul deltok han på møter i Washington med USAs forsvarssjef, general Mark Milley. Her diskuterte de blant annet den fastlåste situasjonen i Ukraina.
– Hvis situasjonen, jeg ville ikke si «krever», fordi det er feil ord, men hvis situasjonen vil forverres, tror jeg det ville være bra å ha et større fotavtrykk, sa Bydén om amerikanske tilstedeværelse på europeisk jord.
På spørsmål om hvor troppene burde sendes, svarte han:
– Sannsynligvis der de er i dag. Fordi de har baser i Europa. Det er ikke slik at de ikke er der. Det er mer å forsterke det de har. Flere mennesker, flere muligheter, sa den svenske hærsjefen, ifølge avisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenVideo: Norske kampfly drilles med B-1 bombefly i norsk luftrom
Under USA-besøket ble Bydén også intervjuet av Defensenews.com. Han fikk da spørsmål om hvilket budskap han vønsket å formidle til USAs forsvarssjef.
– Det store spørsmålet vil være: Hva ville være Russlands neste skritt? Når blir neste steg? Og hvorfor? Det er ikke bare Ukraina akkurat nå, vi ser ting i et større perspektiv. Det starter i Arktis, som vi deler med våre naboland, ikke minst Finland og Norge. Så vi snakket om det Østersjøen, Ukraina, Svartehavet, helt ned til Midtøsten og Afrika. Det er en rekke utfordrende utviklinger over hele verden akkurat nå, og disse henger sammen på en eller annen måte, svarte den svenske hærsjefen.
På spørsmål om sin vurdering av Russlands styrker og intensjon, og sannsynligheten for en militær konfrontasjon, svarte han dette:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den militære konfrontasjonen har vært der siden 2014. Du skal aldri undervurdere et land som nå har bygget opp sine evner over tid. (...) Russland har bevist at de vil bruke sine militære evner for å nå sine mål. Man bør ikke bli overrasket om de handler, men hva vil handlingen vært? Det er veldig vanskelig å være veldig tydelig og hundre prosent sikker. (...) Det som skjer i Ukraina vil definitivt ha innvirkning på sikkerheten i Europa. Det er tydelig støtte fra svensk side til Ukraina, uansett hva som skjer, understreker den svenske hærsjefen Micael Bydén.
Den svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist legger ikke skjul på at de ser med stort alvor på den spente situasjonen på grensen mellom Ukraina og Russland. Han varsler samtidig at Sverige ikke sover i timen, men er forberedt på alle eventualiteter, også de verst tenkelige scenario.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ingen vet hva han egentlig har tenkt å gjøre, men det er Putin som indirekte truer med krig dersom Nato ikke gir garantier for at ikke flere tidligere sovjetrepublikker skal få bli med i Nato . Putin ønsker dermed i praksis å overta den endelige beslutningsmakten i Ukraina, Georgia, Moldova og andre tidligere sovjetrepublikker, sa forsvarsminister Peter Hultqvist under den nasjonale konferansen for mennesker og forsvar 2022 tidligere denne uken.
Video: Svensk forsvar kjøper Patriot-raketter for ti milliarder
Artikkelen fortsetter under annonsenHultqvist mener at hele det europeiske sikkerhetssystemet nå trues av Russland. Han ser en sabelraslingen på grensen til Ukraina og den aggressive diplomatiske tonen i sammenheng med angrepet på Georgia i 2008 og den påfølgende okkupasjonen av 20 prosent av landets territorium, samt overtakelsen og annekteringen av Krim i 2014.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Russland har i mange år nå bygget opp sin militære kapasitet og språkbruken mot omverdenen er blitt hardere og mer brutal. (...) De russiske kravene som nå rettes mot omverdenen er uakseptable. I negativ forstand skrur de klokken tilbake i tid. Den sikkerhetspolitiske dialogen som nå starter er viktig. Hva det resulterer i er for tidlig å si, men resultatet må ikke bli at prinsipper om nasjoners rett til selvbestemmelse settes i fare. Til syvende og sist handler det nå om å bevare freden og skape stabilitet, understreker den svenske forsvarsministeren.
De siste årene har det vært politisk enighet om en betydelig satsing på det svenske forsvaret som en følge av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. I perioden fra 2014 til 2025 er det varslet en økning i Sveriges forsvarsutgifter på 80 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg er verneplikten gjeninnført, fem nye regimenter er etablert, og det er investert i et bredt spekter av nye våpensystemer.
Samtidig er forsvarssamarbeidet mellom de nordiske land, spesielt Finland, forsterket, for å kunne håndtere et eventuelt fiendtlig angrep og andre krisesituasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et dyptgående samarbeid med blant annet de nordiske landene, Estland, Latvia, Litauen, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, USA, men også innenfor rammen av vårt partnerskap med NATO, er et faktum. EU er Sveriges viktigste utenriks- og sikkerhetspolitiske plattform. En sterk transatlantisk forbindelse er avgjørende for Europas og Sveriges sikkerhet, sa forsvarsminister Peter Hultqvist på den nasjonale konferansen for mennesker og forsvar 2022.
Video: Russiske ubåter viser muskler i nord
Den svenske kommentatorer Wolfgang Hansson skriver dette om Russlands press mot Ukraina og Nato.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Russlands president Putin gjør som Donald Trump. Han prøver å etablere en parallell virkelighet der NATO er ansvarlig for aggresjonen og Russland er offeret. Men Putins skremselstaktikk kan slå tilbake ved at for eksempel Sverige og Finland sklir nærmere NATO-medlemskap bare for å vise at de ikke gir etter for russisk press, skriver han i Aftonbladet.
Han mener det er vanskelig å vite eksakt hvilke ambisjoner Putin har for sin aggressive utenrikspolitiske linje, men tror det kan finnes et motiv om å gjenreise Russlands posisjon som stormakt, og unngå Nato-utvidelse østover nærmere Russlands yttergrense.
– Putin ønsker å gjenopprette Russlands stormaktsstatus og han kan ikke gjøre det uten å ha en avgjørende innflytelse over Ukraina. Han er også bekymret for at et demokratisk Ukraina vil lykkes med å bygge en vellykket samfunnsmodell med høy levestandard som vil få Russland til å fremstå som landets fattige fetter og dermed bli en trussel mot hans egen makt. Målet om å beholde makten og etablere sitt eget beskyttende imperium, et sovjetisk 2.0, er det som til syvende og sist driver Russlands president, skriver kommentatoren.
Video: Slik kan Russland invadere Gotland
