Norsk sjefsforsker: – Russland må regne med betydelige militære tap

<p>Russiske militærkjøretøy lastes inn i et transportfly under forberedelser til massive militærøvelser på Krim i slutten av april da mer enn 300.000 russiske soldater ble utplassert. Nå skal nærmere 100.000 soldater igjen være samlet nær grensen til Ukraina.</p>
Russiske militærkjøretøy lastes inn i et transportfly under forberedelser til massive militærøvelser på Krim i slutten av april da mer enn 300.000 russiske soldater ble utplassert. Nå skal nærmere 100.000 soldater igjen være samlet nær grensen til Ukraina. Foto: AP

Mens titusenvis av russiske kampstyrker står oppmarsjert langs grensen til Ukraina, pågår et farlig spill i kulissene hvor både Nato, USA, EU, Ukraina og Russland trekker i trådene.

De siste dagene har ordkrigen mellom Ukraina og Russland økt i styrke. Samtidig har Nato og Russland kommet med gjensidige advarsler om å krysse røde linjer.

Nå holder verden pusten i håp om at stormaktene finner en fredelig løsning.

– Det kan ikke utelukkes at dette er forberedelser til en direkte invasjon, men det er også mulig at det er sabelrasling. Det kan også tenkes at Russland har flyttet styrker for å holde Ukraina på tå hev og under konstant press. Når Ukraina frykter at en invasjon kan finne sted når som helst, blir de nødt til å bruke reservestyrkene og mobilisere ekstra ressurser for å være forberedt. Det er utmattende og tærer på både psykologisk og militært. De russiske styrkene kan jo bare stå der de er så lenge de befinner seg på eget territorium, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.

Planlegger invasjon på nyåret

Russlands president Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjoigu. Foto: Aleksej Druzhinin / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Russlands president Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjoigu. Foto: Aleksej Druzhinin / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Ifølge ukrainsk etterretning planlegger Russland å invadere Ukraina en gang på nyåret.

– Russland har mer enn 92.000 soldater samlet rundt Ukrainas grenser og forbereder seg på et angrep innen slutten av januar eller begynnelsen av februar. Et slikt angrep vil sannsynligvis innebære luftangrep, artilleri- og panserangrep etterfulgt av luftbårne angrep i øst, amfibieangrep i Odessa og Mariupul, og et mindre inngrep gjennom nabolandet Hviterussland , uttalte sjefen for Ukrainas forsvarsetterretningsbyrå, general Kyrylo Budanov, til Military Times tidligere denne uka.

Talsmann for Russlands president Vladimir Putin, Dmitrij Peskov, har uttrykt dyp bekymring over provoserende handlinger fra de ukrainske væpnede styrker på kontaktlinjen, inkludert det russerne vurderer som forberedelser til en mulig militær løsning på Donbas-problemet.

– Skrekkbilde av horder med russiske stridsvogner

Russisk etterretning har på sin side kategorisk avvist påstander om invasjonsplaner. Det skjedde senest mandag denne uken. Russland hevder USA og Nato skremmer verdenssamfunnet og bidrar til å eskalere situasjonen ved å skape et feilaktig fiendebilde.

– USA sender sine allierte total falsk informasjon om mengden styrker på vårt territorium. De sier de har «pålitelig informasjon» om slike russiske intensjoner. Amerikanerne maler et skrekkbilde av horder med russiske stridsvogner som vil begynne å ødelegge ukrainske byer, heter det i en uttalelse fra Russlands militære etterretningstjeneste, ifølge AFP og Moscow Times.

– Det er det som gjør at dette er skummelt

Sjefsforsker ved FFI, Tor Bukkvoll, mener det er all grunn til bekymring når regulære russiske tropper er i bevegelse, øver og utplasseres nært den ukrainske grensen.

– Både på vestlig og ukrainsk side sies det at man ikke vet hvorfor Russland gjør dette, men fra ukrainsk side har de gått langt i å antyde at et angrep vil finne sted innen to måneder. Det man vet er at det er betydelige troppeforflytninger på russisk side. Dette kan ikke forklares med vanlige øvelser, men det er noe mer enn det som skjer til vanlig. Det er det som gjør at dette er skummelt, påpeker Bukkvoll.

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj (i midten) på besøk ved fronten i det østlige Ukraina. Russland har gjentatte ganger avvist at de har planer om å gå til krig mot nabolandet. Foto: AP / NTB
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj (i midten) på besøk ved fronten i det østlige Ukraina. Russland har gjentatte ganger avvist at de har planer om å gå til krig mot nabolandet. Foto: AP / NTB

– Russland har på en måte forlatt diplomatisporet

Det er spesielt situasjonen i Donetsbassenget, også kjent som Donbas øst i Ukraina på grensen til Russland, som skaper økt spenning. Konflikten har utløst krigshandlinger og krevd mange menneskeliv på begge sider.

Stridens kjerne er utbryterrepublikker med støtte fra Russland som kjemper for løsrivelse fra Ukraina.

– Russland har gitt opp å få en avtale med Ukraina om å gi etter for de kravene Moskva har. Det kan se ut som de hadde et håp om endring da Volodymyr Zelenskyj ble valgt til ny president i Ukraina, men det håpet forsvant i løpet av sommeren. Nå har Russland på en måte forlatt diplomatisporet, mener FFI-forskeren.

– Det er Russlands største frykt

Han tror Putin kan være villig til å spille et høyt spill for å tvinge Ukraina i kne og få sin vilje oppfylt. Sabelraslingen kan være ment som et middel, og ikke en reell trussel om invasjon.

– Russland har ikke oppnådd det de ønsker. Derfor prøver de å påvirke vestlig opinion. De kan tenke at «hvis vi gjør dette nå, og Europa er redd for at det kan bli storkrig, så kanskje de tvinger Ukraina til å gi etter». Dette gjelder spesielt konflikten i Donbas. Men det store spørsmålet er om Ukraina vil få innvilget Nato-medlemskap på sikt. Det er Russlands største frykt, understreker Bukkvoll.

– Vil provosere Russland enormt

Dette satellittbildet frigitt av Maxar Technologies, er tatt 1. november 2021. Bildet viser utplassering av store bakkestyrker, pansrede enheter og støtteutstyr i den nordlige utkanten av byen Yelnya i Smolensk Oblast, ikke langt fra den ukrainske grensen. Pentagon og Nato overvåker den russiske styrkeoppbyggingen nøye. Foto: Handout / AFP
Dette satellittbildet frigitt av Maxar Technologies, er tatt 1. november 2021. Bildet viser utplassering av store bakkestyrker, pansrede enheter og støtteutstyr i den nordlige utkanten av byen Yelnya i Smolensk Oblast, ikke langt fra den ukrainske grensen. Pentagon og Nato overvåker den russiske styrkeoppbyggingen nøye. Foto: Handout / AFP

Dersom Ukraina skulle bli medlem av Nato vil det oppstå en helt ny sikkerhetssituasjon på grensen til Russland. Dette vil være et skrekkscenario for Putin.

– Hvis vi kommer dit vil det provosere Russland enormt. Nato nøler med å ta Ukraina inn, også fordi landet ikke har gjennomført nok reformer som kreves for å bli opptatt som medlem. Samtidig, dersom reformene skulle oppfylles, og Nato sier at Ukraina likevel ikke kan bli medlem fordi det vil provosere Russland, så gir man i realiteten Russland vetorett. Det sitter langt inne for en forsvarsallianse, og det vil være å gi Russland veldig stor politisk makt, påpeker sjefsforskeren ved FFI.

– Putin kan være villig til å ta ekstreme kostnader

Samtidig kan spørsmålet om Ukrainas fremtid få stor betydning for Russland. Derfor kan det som skjer på grensen mellom de to landene tolkes som en maktkamp hvor innsatsen er høy.

– Ukraina er ikke hvilket som helst land. For Russland er det helt avgjørende at Ukraina ikke blir en del av Nato. De ser på det som et spørsmål om Russlands skjebne. Putin kan være villig til å ta ekstreme kostnader for å unngå at det skjer. Vi kan ikke utelukke det.

– Usannsynlig at Nato-land vil sende inn egne styrker

– Men kan Nato tenkes å sende inn styrker for å forsvare Ukraina mot en russisk invasjon?

– Det er usannsynlig at Nato-land vil sende inn egne styrker i en slik krig. Men enkelte Nato-land vil kunne støtte Ukraina med våpenleveranser, noe Russland så kan forsøke å hindre. Dette er allikevel farlig først og fremst for Ukraina. Det er ikke slik at krigen og konflikten nødvendigvis vil spre seg dersom Russland går til angrep. Den blir mest sannsynlig begrenset til ukrainsk territorium.

– Ikke redd for å starte tredje verdenskrig ved å gå inn i Ukraina

Tor Bukkvoll har arbeidet som forsker ved FFI siden 1996. Han har tidligere vært forsker ved Forskningsstiftelsen FAFO og Institutt for fredsforskning (PRIO), og som foreleser i internasjonal politikk ved Krigsskolen. Foto: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
Tor Bukkvoll har arbeidet som forsker ved FFI siden 1996. Han har tidligere vært forsker ved Forskningsstiftelsen FAFO og Institutt for fredsforskning (PRIO), og som foreleser i internasjonal politikk ved Krigsskolen. Foto: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)

– Etter at Russland invaderte Krim i 2014 ble det iverksatt strenge sanksjoner. Hva kan konsekvensene bli dersom russerne invaderer på nytt?

– Jeg tror ikke dette vil eskalere til storkrig. Jeg tror heller ikke Russland er redd for å starte tredje verdenskrig ved å gå inn i Ukraina. Men Ukrainas forsvar er i mye bedre forfatning i dag enn i 2014. Det vil i så fall bli væpnet kamp, også i form av urban geriljakrigføring. Russland må derfor regne med betydelige militære tap. De vil kanskje kunne ta kontroll over landet, men det vil koste Russland veldig mye å holde på Ukraina. Det vil fort kunne bli et nytt Afghanistan, advarer sjefsforsker Tor Bukkvoll.

– Man legger planer for hva man skal gjøre hvis det verste skjer

– Hvilke vurderinger gjøres nå av USA og Nato med tanke på en mulig invasjon?

– Alle aktører tar dette alvorlig nå. Det foregår mye tankevirksomhet og planlegging, og jeg tror ingen lukker øynene for det som skjer. Det betyr ikke at det flyttes styrker eller mobiliseres, men man legger planer for hva man skal gjøre hvis det verste skjer. Ingen kan nekte Russland å flytte styrker på eget territorium, og de har ikke gått over grenser. Det som bidrar positivt akkurat nå er at det virker som om Biden-administrasjonen har intensivert dialogen med Russland, og det ser ut som at USA har lagt an en direkte linje med Moskva. Det er lite lyspunkt, mener sjefsforsker Tore Bukkvoll.

Blinken: – Vi vet ikke hva som er hensiktene til president Putin

President Vladimir Putin avbildet under øvelsen «Zapad-2021» i september. Foto: Sergei Savostyanov / AFP/NTB
President Vladimir Putin avbildet under øvelsen «Zapad-2021» i september. Foto: Sergei Savostyanov / AFP/NTB

Fra før er det kjent at kontakten mellom Nato og Russland er på et lavmål siden den kalde krigen. Diplomater er utvist fra begge sider, og det er nå ingen jevnlig, formell kontakt.

Da USAs utenriksminister Antony Blinken deltok på en pressekonferanse i Senegals hovedstad Dakar 20. november, kommenterte han den russiske styrkeoppbyggingen slik:

– Vi er svært bekymret over Russlands uvanlige militæraktivitet på grensa til Ukraina. Vi vet ikke hva som er hensiktene til president Putin, men vi vet hva som har skjedd tidligere, sa Blinken, med referanse til 2014 da russiske styrker inntok Krim-halvøya.

Putin: – Våre advarsler og røde linjer blir ikke tatt alvorlig

Under et møte i det russiske utenriksdepartementet kommenterte Russlands president Vladimir Putin de pågående Nato-øvelsene i Svartehavet. Uttalelsen kom kort tid etter at USA hadde kritisert Russlands enorme styrkeoppbygging nær Ukrainas grenser.

– Våre vestlige partnere eskalerer situasjonen ved å utstyre Kiev med dødelige, moderne våpen og ved å gjennomføre provoserende øvelser i Svartehavet. Vi har hele tiden varslet vår bekymring om dette, men våre advarsler og røde linjer blir ikke tatt alvorlig, sa Putin.

Video: Fra den spente situasjonen under invasjonen av Krim-halvøya i 2014

Personvernpolicy