USAs kamp om postvesenet - hva handler den om?

En demonstrant med plakat mot sjef for postvesenet, Louis DeJoy, som er en stor Trump-donor og som har innført omstruktureringer som gjør at posten går saktere - noe som kan gjøre at stemmesedler kommer fram for sent.
En demonstrant med plakat mot sjef for postvesenet, Louis DeJoy, som er en stor Trump-donor og som har innført omstruktureringer som gjør at posten går saktere - noe som kan gjøre at stemmesedler kommer fram for sent. Foto: Logan Cyrus / AFP

Kampen mellom Donald Trump og Joe Biden har blitt til en kamp om å få folk til å stemme, og dermed om postvesenet, siden pandemien vil hindre mange fra å møte opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden 1. april har president Donald Trump twitret minst 40 ganger om hvordan stemmegiving via post er «ingenting mindre enn stor svindel», «øker sjansen for kriminalitet og stemmejuks», fordi «postkassene kommer til å bli ranet, stemmesedlene kommer til å bli forfalsket og signaturforfalsket», og noen kommer til å bli «tvunget til å signere på dem».

Derfor blir valget «det mest bedragerske i historien». Én av de påstandene skapte også kontroverser, da Twitter, for første gang, faktasjekket Trump.

Postvesenet blir viktigere i dette valget enn noensinne, ettersom mange valglokaler kommer til å holde stengt, dermed blir køene lengre, mens personer i risikosonen kommer til å holde seg hjemme, både velgere og funksjonærer.

Noe som gavner republikanerne, ifølge Donald Trump og konservative strateger. Det er en bred oppfatning om at økt bruk av poststemmer vil gavne demokratene. Grunnen er at til nå er det republikanere som har vært førende på bruk av poststemmer, men nå kommer demokratene etter, så logisk sett vil republikanere tape på det, slik beskrevet i blant annet Politico.

(Saken fortsetter under bildet)

En reklameplakat i Wisconsin, for Donald Trump & Mike Pence, og mot «juks med potststemmer», 18. august. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB scanpix
En reklameplakat i Wisconsin, for Donald Trump & Mike Pence, og mot «juks med potststemmer», 18. august. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB scanpix

– Med poststemmer vil det aldri velges inn en republikaner igjen

Om planene til demokrater i Representantenes hus sa Trump at:

– Sakene de jobbet med var galskap. De ønsket så stort nivå på valgdeltakelsen, at dersom vi hadde gått med på det, vil det aldri ha blitt valgt en republikaner igjen, sa Trump til Fox & Friends 30. mars i år.

Donald Trump ønsker derfor å strupe postvesenet, som er i dyp økonomisk uføre. Demokrater i Kongressen ønsker at postvesenet, USPS, blir inkludert i en støttepakke til samfunnet som følge av covid-19, noe som Trump nekter å akseptere, slik han forklarte til Fox Business forrige uke.

– Hvis vi ikke går med på en avtale, så betyr det at de ikke får pengene. Det betyr at de ikke kan få universelle poststemmer. De kan ikke få det, rett og slett, sa Trump.

– De vil ha 3,5 milliarder dollar for noe som kommer til å bli forfalsket. Det er essensielt valgkampenger til dem, sa Trump.

(Saken fortsetter under videoen)

SE VIDEO: Trump om poststemmer: – USA vil bli sett på som en vits

Poststemmer har vært brukt i 250 år

Og han har flere støttespillere. Statsadvokaten i Texas, Ken Paxton, har truet med å straffeforfølge personer som ber om poststemme hvis de ikke har gyldig grunn - og det å være redd for covid-19 er ikke en gyldig grunn, sier han.

Poststemmer er en form for «absentee voting» hvor altså velgeren ikke er i stand til å dukke opp personlig til valglokalet. Siden stemmesedlene må ID-sjekkes på en eller annen måte, fører dette til at flere valgsedler blir avvist enn ved personlig stemmegiving i et valglokale. Donald Trump har brukt dette til påstå at dette åpner for valgjuks.

Men problemet er at poststemmer er mer og mer populært. En undersøkelse gjort av Pew Research den 28. april viser at 70 prosent av amerikanerne er for stemmegiving via post.

(Saken fortsetter under bildet)

Postens godssenter i Los Angeles, 30. april. Foto: Valerie Macon / AFP
Postens godssenter i Los Angeles, 30. april. Foto: Valerie Macon / AFP

«Practice what you preach» (?)

Det hører med til historien at Donald Trump heller ikke hører på sine egne advarsler. Han stemte via posten selv. I et forsøk på å få sine argumenter til å henge på greip, begynner nå Trump å skille mellom «absentee voting» og «mail-in voting». Det førstnevnte er visstnok «fantastisk», men ikke «universal mail-in voting» der alle får tilsendt en stemmeseddel enten de vil eller ikke - med andre ord det vi har i Norge.

Men i tillegg så overlot Trump til en tredjeperson å levere konvolutten til postkassen, såkalt «ballot harvesting», ifølge National Public Radio. Som det sies om Trump, «det finnes en twittermelding om alt», og dette er ingen unntak.

«FÅ FJERNET BALLOT HARVESTING, DET VRIMLER AV SVINDEL», skrev han på Twitter i april.

Joe Bidens visepresidentkandidat, Kamala Harris, var raskt ute med å si «er det bra nok for Trump, er det bra nok for oss alle»

Trump har også hyllet stater som bruker poststemmer dersom de ledes av en republikansk guvernør, som Florida. Det er stort sett bare i de demokratisk ledede statene poststemmer er et problem.

Dessuten faller advarsler om valgjuks på steingrunn for mange, ettersom USA har hatt stemmegiving via post siden borgerkrigen. Omtrent 1/4 av amerikanerne har stemt minst én gang via post i løpet av de siste åtte årene. I fem stater i USA sendes valgsedler automatisk i posten og kan returneres, i 29 stater kan man be om en, mens i 16 stater må man ha en god grunn.

Hvor mye jukses det?

Signaturen er det første som sjekkes, og det er hovedgrunnen til at mange stemmesedler avvises allerede der.

Dessuten er det mange former for valgjuks. Forfalskning av signaturer, falske papirer, det å utgi seg for en annen og kjøp av stemmer, foregår også i avstemninger med personlig oppmøte.

Ifølge Heritage Foundation - en kjent konservativ tankesmie - er det bevist 1.296 tilfeller av valgjuks i USA de siste 20 årene i alle av USAs 50 delstater - og 204 av dem innebærer poststemmer, altså 0,00006 prosent av alle stemmene avgitt.

(Saken fortsetter under bildet)

Protester både mot mediene og poststemmer i Las Vegas, Nevada, 4. august. Foto: Ethan Miller / AFP / NTB scanpix
Protester både mot mediene og poststemmer i Las Vegas, Nevada, 4. august. Foto: Ethan Miller / AFP / NTB scanpix

Bush strupet postvesenet i 2006

Så nå har krigen kommet til selve postvesenet. Hvis postvesenet mangler ressurser, vil de ikke klare pågangen etter poststemmer. Og problemet er at det amerikanske postvesenet, USPS, sliter.

USPS er ment å være selvsponset, men fikk et alvorlig skudd for baugen i 2006, da det ved en lovendring ble nødt til å ha nok penger på bok til helseutgifter for ansatte 50 år framover i tid. Samtidig ble USPS pålagt å ha makspris på visse tjenester.

I tillegg får USPS konkurranse fra internett og Amazon, og andre private posttjenester.

Loven fra 2006, som har blitt kalt «den mest sinnssyke loven i USAs historie», fikk bred politisk støtte. Forfatteren av loven, republikaneren Tom Davis, forsvarer seg med at den 50-års klausulen ble sin tid tvunget fram av president George H. Bush, for å senke statsunderskuddet - på papiret.

Noen krefter i USA ønsker dessuten at posten privatiseres helt, og at kun lønnsomme ruter betjenes, så de gråter ikke for at USPS sliter.

Men det vil medføre problemer for folk som for eksempel er avhengig av å motta medisiner per post.

Trump liker ikke postvesenet, fordi de samarbeider med Washington Post-eier

Det kan også være en annen grunn til at Trump er uvillig til å redde USPS. Amazon samarbeider med USPS for å levere pakker til «steder der ingen skulle tru nokon kunne bo». Amazon eies av Jeff Bezos, som også eier avis Washington Post, som er forhatt av Donald Trump.

– USPS er en spøk. Fordi de leverer pakker for Amazon, og andre selskaper, og så taper de penger på det. Postkontoret burde løfte prisen på forsendelser med fire-gangeren, sa Trump under et pressemøte i Det hvite hus i mai, selv om 2006 loven altså forbyr å løfte prisen for mye.

Advarsel til 46 delstater

Nå har Trump erstattet postsjefen med Louis DeJoy, som er en av de største donorene til Trumps valgkampanje. Han har satt i gang en storstilt reorganisering av postvesenet, som skapte frykt for store forsinkelser i behandlingen av posten under presidentvalget. Postforsendelsene begynte allerede i forrige måned å ta lengre tid.

Toppjuristen hos USPS sendte ut en advarsel til 46 delstater om at det er ikke sikkert de vil klare å håndtere postmengden, og dermed måtte delstatene være varsomme med å tilby stemmegiving per post.

For to dager siden, etter å ha blitt innkalt til flere høringer i Kongressen, satte DeJoy dette på vent.

Kilder:

Fox Business
Fox News/Fox & Friends
US Election Assistance Commission (rapport)
National Public Radio
Chicago Tribune
CNN
Associated Press
NBC News
Washington Post

Personvernpolicy