Sykepenger, permisjon og streik: Slik blir lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør handler ikke bare om kroner og øre. Når forhandlingene starter mandag 23. mars, ligger det an til diskusjoner om en rekke andre punkter.

Spesielt i offentlig sektor ligger det an til krevende konflikter. Det kan medføre streik.

ABC Nyheter, med hjelp fra arbeidslivsforsker ved Fafo, Kristine Nergaard, tar deg gjennom konfliktene, og hva du kan forvente å få ut av årets oppgjør.

Lurer du på hvordan lønnsveksten blir? Tror Iran-krigen kan påvirke lønnsoppgjøret i Norge

Forskuttering av sykepenger

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det skjer annethvert år og innebærer at det ikke bare er lønn som diskuteres, men hele tariffavtalen.

Utover økt kjøpekraft, er det forskuttering av sykepenger som ser ut til å bli årets store debatt i blant annet frontfaget.

Kravet handler ikke om at arbeidstakerne skal få mer penger, men om hvordan sykepengene utbetales. 

I omtrent 70 prosent av sykepengetilfellene forskutterer arbeidsgiver sykepengene, og får refusjon av Nav i etterkant, ifølge tall fra Nav. Men en del arbeidstakere, særlig arbeidere i industrien, må i dag vente på utbetaling fra Nav dersom de er sykmeldt utover arbeidsgiverperioden. 

Dette kan for enkelte ta flere måneder, slik at arbeidere i praksis står uten lønn i lang tid, ifølge LO og Fellesforbundet. 

Derfor ønsker de å tariffeste at arbeidsgiverne må forskuttere sykepengene. 

Nergaard mener saken ikke bare handler om praktiske problemer med lange saksbehandlingstider i Nav, men om en opplevelse av ulikhet mellom ulike grupper i arbeidslivet.

– Dette er et rettferdighetskrav i Fellesforbundet og LO. Det er ikke bare et praktisk spørsmål, men også et spørsmål om hvorfor noen grupper behandles annerledes enn andre, sier hun.

NHO og Norsk Industri mener på sin side at dette er det offentlige sitt ansvar – ikke arbeidsgiveren.

Og i motsetning til lønnsspørsmål er det vanskelig å inngå et kompromiss.

Dette kan bremse lønnsfesten

nyheter

Likevel tror ikke Nergaard at saken nødvendigvis er like prinsipiell for arbeidsgiversiden som andre klassiske konfliktspørsmål, som pensjon eller arbeidstid.

– Bedriftene får jo disse pengene refundert, påpeker Nergaard.

Hun peker også på at mange større industribedrifter trolig allerede forskutterer sykepenger i praksis.

– Derfor kan det hende at dette i realiteten ikke vil få så store konsekvenser for mange av medlemsbedriftene i Norsk Industri, sier hun.

Når det gjelder faren for streik i frontfaget, er forskeren forsiktig:

– Det er alltid en mulighet for streik, men partene i frontfaget er som regel flinke til å finne en løsning. Jeg tror det er større sannsynlighet for at de blir enige enn at det blir streik.

Les også: Mener vi kunne forutse at norske turister ville bli rammet – UD lot være å sende ut advarsler

Andre varslede krav: Velferdspermisjon og kompetanse

Et annet varslet krav i årets oppgjør er utvidelse av ordningen med korte velferdspermisjoner.

Kultursjokk: – Norge er ikke for alle

nyheter

Fellesforbundet vil at ansatte skal kunne få permisjon med lønn for å følge barn under tolv år til lege, helsestasjon eller tannlege.

– Slike korte velferdspermisjoner kommer ofte fram som krav fra medlemmene når kravene til oppgjøret diskuteres ute blant medlemmene, forklarer Nergaard.

I tillegg er kompetanse et tema i årets oppgjør. 

Partene i frontfaget i 2024 vedtok en pilotordning som ga ansatte mulighet til å delta i etter- og videreutdanning uten tap av lønn. 

Den skal følges opp, forklarer forskeren.

Det vil også komme egne krav i de ulike bransjene. Hva de går ut på, blir først klart når forhandlingene starter, forteller Nergaard.

I bransjer med mange lavtlønte vil LO-forbundene også kreve at lønnskravene utformes slik at lavlønte ikke blir hengene etter i lønnsutviklingen.

– Siden oppgjøret er forbundsvist, altså at tariffavtalene forhandles én etter én, vil vi antakelig se litt ulike løsninger for lavlønnsprofilen.

Les også: Spurte over 800 lærere om dagens elever: – Alt var bedre før

– Statsoppgjøret kan bli komplisert

Mens frontfaget ofte ender med en løsning, mener Nergaard at det er større grunn til å vente konflikt i deler av offentlig sektor.

– Det er vanligvis noen streiker i et hovedoppgjør, påpeker hun.

Særlig peker hun på staten som et krevende tariffområde i år.

Bakgrunnen er den pågående striden om tariffsystemet. 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), som forhandler på vegne av staten som arbeidsgiver, har signalisert at de ønsker å samle dagens to tariffavtaler til én. Det samme ønsker LO Stat og YS. Unio og Akademikerne er derimot imot dette.

– Statsoppgjøret kan bli komplisert, sier Nergaard.

Hun viser til at situasjonen fortsatt er spent etter konflikten i 2024, og at det er betydelige uenigheter om hvordan lønnsdannelsen i staten skal organiseres.

– Hvis arbeidsgiver opprettholder kravet om å samle avtalene på sin måte, kan det fort bli konflikt, sier hun.

Les også: Eva og Hans har aldri vært så syke – advarer mot økning i antall smittede

Kommunal sektor: – Krevende tema

Mindre konsentrasjon, motivasjon og effektivitet: Slik har arbeidslivet blitt påvirket

nyheter

Også i kommunal sektor ligger det an til krevende diskusjoner. Der skal partene blant annet bli enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet.

– Det er et krevende tema, og uenighet om arbeidstidsavtalen førte til en omfattende lærerstreik i 2014, sier Nergaard.

Hun mener derfor at selv om forskuttering av sykepenger kan bli den største debatten i frontfaget, kan de mest konfliktfylte oppgjørene komme senere på våren.

– Bildet blir et annet når forhandlingene i offentlig sektor starter. Der er det flere spørsmål som kan gjøre oppgjørene krevende, inkludert om offentlig sektor skal følge frontfagsrammen eller om resultatet kan ligge over industrien, sier hun.