Mindre konsentrasjon, motivasjon og effektivitet: Slik har arbeidslivet blitt påvirket

Norske elever sliter mer med konsentrasjon, motivasjon og dybdelæring enn før – mye på grunn av skjermbruken.

Gjelder det også voksne?

Jobber vi også mindre effektivt? Har vi mindre motivasjon på jobb? Og opplever vi mer stress og press?

Mye kan tyde på det.

Det forteller forsker ved gruppe for arbeidspsykologi og -fysiologi ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Jan Olav Christensen. 

Vi blir nok mer påvirket enn vi kanskje liker å tro.

– Atferden vår har endret seg betydelig

Tidligere i vinter intervjuet ABC Nyheter Johannes Lunde Hatfield, professor ved fakultetet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

I en ny studie ba han lærere fra hele landet om å sammenligne dagens elever med elever de hadde for 20 år siden. 

Resultatet viste at dagens elever sammenlignet med elevene for 20 år siden:

• Oppfører seg dårligere og har mindre respekt for læreren.
• Er mindre motivert og nysgjerrig.
• Har dårligere konsentrasjon, faglig utholdenhet og evne til dybdelæring.
• Har behov for mer individuell oppfølging.
• Føler på mer stress og press.

Hatfield peker på høy skjermbruk som en viktig forklaring.

Ifølge Christensen ser vi mange av de samme trekkene i arbeidslivet.

– Det er nok neppe slik at vi er fundamentalt annerledes enn for 20 år siden. Men atferden vår har endret seg betydelig i takt med utviklingen av et digitalt miljø som nå påvirker både jobb og fritid.

Vi lever i et miljø med mange forskjellige typer stimuli som konkurrerer om oppmerksomheten vår, forklarer han.

E-post, chat, varsler og oppdateringer avbryter oss stadig. 

– Forskningen er ganske tydelig på at det vi kaller «multitasking» i praksis er at vi hyppig skifter mellom oppgaver, kalt «task switching». Vi gjør ikke flere krevende mentale oppgaver samtidig; vi bytter raskt mellom dem. 

Noen studier viser at det i snitt tar over 20 minutter å komme ordentlig tilbake i en oppgave etter et avbrudd.

– Dette er ikke bare et spørsmål om effektivitet, men også om belastning på oss som jobber for å fullføre oppgavene våre. 

– Mange digitale plattformer er utformet slik at de signaliserer hast og forventninger om tilgjengelighet: kollegaen din ser når meldinger de har sendt er lest, og kommunikasjonen skjer i sanntid. Det kan skape et opplevd responspress, forklarer Christensen.

I tillegg kan frykt for å gå glipp av viktig informasjon – en slags arbeidsrelatert FOMO – gjøre det vanskelig å koble av eller slå av varsler, forteller han.

Les hele saken med Johannes Hatfield her: Spurte over 800 lærere om dagens elever: – Alt var bedre før

Lærer og husker mindre

Effektene av skjermbruk avhenger i stor grad av hva vi bruker skjermen til, og hvordan, påpeker Christensen.

– Det har nylig kommet studier som tyder på at når vi bruker kunstig intelligens til å skrive tekst for oss, lærer og husker vi mindre av innholdet, forteller han.

Forklaringen som diskuteres er såkalt kognitiv avlastning – vi overlater deler av tankeprosessen til teknologien. 

– Man finner også lavere hjerneaktivering når oppgaven i stor grad løses av et KI-verktøy, forteller han.

Dette er et imidlertid et ungt forskningsfelt. Det er vanskelig å generalisere fra slike enkeltstudier, påpeker han.

Les også: Har du en av disse jobbene? Da får du leie billigere av Frode

Innholdet på skjermen betyr mye

Studier viser også at effekten av skjermbruk på lesing og forståelse avhenger av innhold og bruksmåte, forklarer Christensen. 

Trebarnsmor og fastlege: – Veldig bekymringsfullt

nyheter

Interaktiv og engasjerende bruk kan fremme læring, mens passiv konsumering oftere har negative effekter. 

Det å diskutere det man ser eller leser med andre, ser ut til å styrke forståelse og hukommelse.

– Noen studier tyder også på at fysisk aktivitet kan motvirke enkelte uheldige effekter av stillesittende og passiv skjermbruk. Så selv om vi snakker mye om «skjermtid» som om det er et enkelt konsept, så er det nok heller et grovt mål. Kvalitet, kvantitet og innholdet på skjermen betyr antakelig mye.

Gjennomsnittlig tid har falt markant

Mange «hopper inn og ut» av oppgaver gjennom dagen, samtidig som informasjonsmengden øker. 

Amerikanske studier har antydet at gjennomsnittlig tid brukt på én skjermoppgave før man bytter, har falt markant de siste to tiårene, fra 2,5 minutter til 47 sekunder. 

– Det sier ikke alt, men det illustrerer kanskje en utvikling i hvordan vi forholder oss til informasjon. Det trenger ikke bety at vi har mistet evnen til å fokusere eller lese lengre tekster, det kan være at det er mer en dårlig vane som kan korrigeres og reverseres, sier Christensen.

I arbeidslivet kan den konstante strømmen av informasjon fra skjermene gjøre arbeidsdagen mer oppstykket enn før. Mange opplever at de sjelden får jobbe uforstyrret over tid. Oppgavene går mer i ett, og det er mindre tydelig når noe faktisk er ferdig, forklarer han.

I forskningen brukes begrepet «teknostress» om belastninger knyttet til nye digitale arbeidsmåter. 

For mye informasjon, uklare prioriteringer og press om alltid å være tilgjengelig, kan over tid bidra til utmattelse, redusert jobbengasjement og i noen tilfeller utbrenthet, forteller forskeren. 

Les også: Eksklusive treningsentre tar av – her slipper kun 25 medlemmer inn

Sykefravær, redusert arbeidsevne og lavere produktivitet

Det er vanskelig å tallfeste, men rimelig å anta at hvordan vi innfører og bruker digitale teknologier i arbeidslivet, har betydning for både helse og effektivitet, forklarer Christensen.

– Et dårlig arbeidsmiljø har betydelige samfunnsøkonomiske kostnader i form av sykefravær, redusert arbeidsevne og lavere produktivitet, forteller han.

Teknologigigantene lover gjerne store effektiviseringsgevinster, men disse slår ikke alltid ut i forventet produktivitetsvekst, forklarer forskeren.

En medvirkende forklaring er at teknologien også skaper nye oppgaver, mer koordinering og økt kompleksitet. For å få gevinst må den innføres og tilpasses godt, slik at brukerne ikke blir overbelastet, men faktisk klarer å bruke den slik det er tenkt, forteller han.

Les også: Hva gjør du når du er trebarnsmor og blir alvorlig syk?

Hva er løsningen?

Det finnes neppe enkle løsninger, og tiltak må skje på flere nivåer, mener Christensen.

Han forklarer noen av dem:

• Når ny teknologi tas i bruk, må man ikke bare tenke på hva systemet skal gjøre. Man må også vurdere hvordan det påvirker arbeidshverdagen, konsentrasjonen og samarbeidet mellom folk.
• Organisasjoner og deres ledere må arbeide bevisst med normer for tilgjengelighet og responstid. Når meldinger sendes sent på kvelden eller i helger, kan det i seg selv aktivere «jobbmodus» hos mottaker, også uten eksplisitte krav om umiddelbar respons.
• Individuelle tiltak – som å skru av varsler – kan være nyttige. Men det alene er ikke nok, fordi i et arbeidsliv der digitale verktøy er en grunnleggende forutsetning, er det begrenset hvor langt den enkelte kan «melde seg ut».

Digitalisering gir åpenbart store gevinster, påpeker forskeren. 

Han trekker frem fleksibilitet, kunnskapstilgang og nye, bedre måter å løse mange oppgaver på, som eksempler.

– Spørsmålet er ikke om digitalisering er bra eller dårlig, men hvordan vi håndterer den slik at den på en bærekraftig måte støtter arbeidet og hjelper oss å konsentrere oss – heller enn å belaste oss og fragmentere arbeidshverdagen.