Tror Iran-krigen kan påvirke lønnsoppgjøret i Norge

I slutten av mars starter lønnsoppgjøret. Industrien går godt. Ekspertene har lenge spådd solid lønnsvekst. 

Så gikk USA og Israel til angrep på Iran.

Det kan gjøre det vanskeligere å få like høy lønnsvekst, mener arbeidslivsforsker i Fafo, Kristine Nergaard.

Industrien går bra – et argument for høy lønnsvekst

Frontfaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er først ut. Det som skjer der, blir gjerne avgjørende for resten av arbeidslivet.

Mandag 23. mars er det kravoverlevering mellom de to partene. Tre dager senere har de frist for å bli enige.

I årets lønnsoppgjør blir penger det viktigste, mener Nergaard.

Industrien har gått godt den siste tiden, og de ansatte har fått vesentlig mindre andel av verdiskapingen enn tidligere. 

Historisk har lønnskostnadsandelen ligget på i overkant av 80 prosent. I 2025 lå denne på 74,7 prosent, ned 1,9 prosentpoeng fra året før, ifølge TBU.

Det betyr at en mindre del av verdiskapingen gikk til lønn og en større del til overskudd, noe som styrker fagbevegelsens argument om at det er rom for et godt lønnsoppgjør, forklarer Nergaard.

Hadde ansatte i industrien fått 80 prosent av verdiskapingen i 2025, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn, ifølge UNIO.

Da Norges Bank la fram Forventningsundersøkelsen i slutten av februar, kom det frem at «alle» venter at lønnsveksten blir høyere i år sammenlignet med hva de trodde mot slutten av fjoråret.

– Arbeidsgiverne forstår at når det går godt, skal også folka på gulvet ha noe, sier arbeidslivsforskeren.

Både økonomene og partene i arbeidslivet har oppjustert anslaget for lønnsvekst til 4,1 prosent i år.

Det vil bety en solid reallønnsvekst, da Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår en prisvekst på tre prosent for 2026.

Les også: De bor i Norge, men har null norske venner: – Norge er ikke for alle

Økt usikkerhet – et motargument for høy lønnsvekst

Allerede før den siste opptrappingen i Midtøsten advarte NHO og Norsk Industri  mot økt usikkerhet, høye kostnader og uro i internasjonal økonomi. 

Det taler mot å gi altfor høy lønnsvekst, påpeker Nergaard.

– Før var det først og fremst tollproblematikken rundt Donald Trump som var argumentet. Han kunne plutselig sette opp tollsatsene som påvirker eksportindustrien.

Luftangrepene kunne forutses – UD lot være å sende ut advarsler

nyheter

– Da blir det tautrekking mellom partene: Skal vi se tilbake i tid og si at vi skal ha et godt lønnsoppgjør, fordi bedriftene gikk godt i 2025? Eller skal en se fremover og være forsiktige, fordi det nå er usikre tider?

Iran-krigen styrker det sistnevnte argumentet, primært fordi oljeprisen nå skyter i været, mener Nergaard.

– Dette vil helt sikkert bli brukt som argument. 

Kanskje ville økonomene spådd noe lavere lønnsvekst i dag, tror forskeren.

– Men hvor stor betydning det får, er jeg mer usikker på, understreker hun.

Hvor høy reallønnsvekst vi får, kommer også an på hvor godt TBU har truffet på prisvekstanslaget. Men, at vi får reallønnsvekst, er hun helt sikker på.

– Det kommer ikke til å bli signert en avtale som ikke gir forventet reallønnsvekst, gitt de gode resultatene man hadde i industrien i 2025.

Les også: Fra null til millionbonus: Så mye får OL-heltene

Kan få store lokale forskjeller

Frontfaget slår ikke likt ut for alle.

I industrien skjer om lag halvparten av lønnsveksten gjennom lokale forhandlinger. Det gjør at usikkerhet og markedsutsikter kan slå svært ulikt ut fra bedrift til bedrift, påpeker Nergaard. 

Bedrifter som leverer til olje- og energisektoren kan for eksempel nå få drahjelp av høyere oljepris og økt aktivitet. Mens eksportbedrifter som er avhengige av utenlandsk etterspørsel, kan oppleve det motsatte.

– Hvis man sier fire prosent lønnsvekst samlet, vil det være noen som får tre og noen som får fem. De bedriftene som er bekymret for utviklingen framover, vil hente ut mindre lokalt. Der det går godt, er det lettere å hente ut mer, sier hun.

Les også: Forsvaret har innført over 200 tiltak «uten voldsom effekt» – ønsker at de ser til politiet

Hva har dette å si for de som ikke jobber i industrien?

Det som avtales i frontfaget nå, blir normen for resten av oppgjørene utover våren. 

Foreldre ringer – og unge sover i kirken: – Mye følelser

nyheter

Når partene i industrien er ferdige, publiseres det et anslag for den samlede lønnsveksten, kalt rammen. Den blir svært viktig både i offentlig sektor og i andre deler av privat sektor.

– Det blir en norm for hva man kan oppnå i offentlig sektor spesielt, sier Nergaard.

– De fleste fagforbund vil si at de vil ha minimum det samme som frontfaget. Ingen ønsker å legge seg under, fordi det signaliserer at en har gjort et dårlig oppgjør.