Stridsvognen er ikke død – men krigen i Ukraina har gitt den nye roller

Da Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina 24. februar 2022 spilte blant annet stridsvogner en stor rolle. Fire år senere har stridsvognene fått endrede roller som følge av både operasjonelle, taktiske og teknologiske grunner.

– Stridsvogners tradisjonelle rolle var å lede større offensiver, slik vi så i Russlands invasjon i 2022 og de ukrainske motoffensivene sommeren og høsten samme år, spesielt under Kharkiv-offensiven i september. Disse offensivene var operasjoner for å nå strategiske mål og de mekaniserte styrkene hadde sentrale roller, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til ABC Nyheter.

Les også: Rykket ut etter ubåtjakt: – Velkjent russisk taktikk

Han er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen. Den erfarne offiseren sier at ingen av partene har klart å utvikle offensiver av betydelig størrelse siden 2023. Dette har påvirket stridsvognkrigen.

– Både stridsvogner og andre pansrede kampvogner har fått andre roller. Russland prøvde seg med mindre panserangrep mot de ukrainske forsvarslinjene fram til 2025, da de i større grad gikk over til mindre infiltrasjonsstyrker på terrengmotorsykler og andre lette kjøretøy, sier Ydstebø. 

– Russerne har tidvis fortsatt prøvd med mekaniserte styrker, men disse kjører seg fast i minefelt og andre hinder og slått ut med droner og artilleri.

Dronetrusselen påvirker stridsvognkrigen

I løpet av årene med krig har både Russland og Ukraina utviklet nye våpen for å få overtaket på slagmarken. Droner har for alvor blitt et vanlig syn langs fronten, særlig små angrepsdroner, også kjent som FPV-droner.

Tidligere i år hevdet det ukrainske forsvarsdepartementet at 80 prosent av fiendtlige mål som blir ødelagt, blir ødelagt av droner. Stridsvogner er blant målene til angrepsdronene.

– Det er utviklingen av små angrepsdroner og produksjon av store mengder som i all hovedsak har gjort stridsvogn og andre pansrede vogner uegnet i angrep mot en befestet front med omfattende sperringer, sier Ydstebø.

Billig for Russland – kostbart for Nato

nyheter

Dronetrusselen har ført til en rekke bisarre syn på slagmarken. Da Ukraina tok i bruk FPV-droner med panserbrytende ladninger mot russiske stridsvogner, begynte russerne å improvisere med nettingbur, ekstra stålplater og andre former for tilleggsbeskyttelse. 

– Hensikten er at angrepsdronene skal eksplodere et stykke fra pansringen slik at vognen ikke skades, sa Ydstebø til ABC Nyheter i januar.

Ifølge analytikerbloggen Oryx er over 4000 russiske stridsvogner blitt ødelagt i krigshandlingene i Ukraina. Ukraina har mistet over 1300 stridsvogner. Mange stridsvognmannskaper er drept i krigen.

Ikke overflødig

Ifølge Ydstebø fungerer stridsvogner nå i større grad som artilleri til støtte for forsvaret for Ukraina og til angrepene til russerne.

– De er ofte nedgravd og kamuflerte, og skyter indirekte. Det vil si at de får oppgitt posisjon på målet og får korrigert ilden av droner som observerer, akkurat som annet artilleri.

Stridsvogner brukes fortsatt til å støtte infanteri i angrep, særlig i områder med lavere dronefare.

– Både ukrainerne og russerne prøver å finne de beste måtene å bruke det de har, og spesielt Ukraina ser ut til å eksperimentere med ulike sammensetninger av enheter for å få de ulike våpnene til å virke optimalt.

Ukrainske stridsvognmannskaper trener med norsk teknologi 

nyheter

Ydstebø avviser at Ukraina-krigen har gjort den klassiske stridsvognen overflødig. 

– Det vil komme an på om stridsvogner kan få like effektive mottiltak mot angrepsdroner som de har mot panservernmissiler og granater. Det er utviklet og utvikles delvis autonome og KI-støttede mottiltak mot droner, som virker både elektronisk og med våpen som skyter dronene ned. Disse systemene er fortsatt under utvikling og hittil har vi knapt sett dem i Ukraina.

Les også: Verdt milliarder: Kan treffe mål fire mil unna

En annen utfordring er å endre det taktiske samvirkesystemet stridsvogner og andre kampvogner inngår i, blant annet ved å innføre egne luftvernavdelinger for å bekjempe droner på samme måte som de i dag bekjemper fly, mener Ydstebø.

– Dette er nok en mer omfattende endring, som kan minne om da stridsvognen ble introdusert på slutten av første verdenskrig. Det kan også hende at stridsvognen blir erstattet av vogner som har med seg et stort antall droner, på samme måte som slagskip og kanoner i sin tid ble erstattet av hangarskip og fly som hovedvåpen til sjøs.

Alt om nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Norge mottar nye stridsvogner

Da Russland innledet invasjonen i februar 2022, besto både de russiske og ukrainske stridsvognstyrkene i hovedsak av russisk- og sovjetproduserte vogner. I løpet av krigen har Ukrainas stridsvognpark imidlertid fått et tydeligere vestlig preg.

I januar 2023 ble det offentlig kjent at Norge ville ta del i en internasjonal donasjon av stridsvogner til Ukraina. Kort tid senere ble det besluttet at det norske bidraget skulle bestå av åtte Leopard 2-stridsvogner. Samtidig bidro Storbritannia med stridsvogner av typen Challenger 2. 

Frykter for Norges beredskap

nyheter

Norge har bestilt 54 nye stridsvogner av typen Leopard 2A8 som skal erstatte dagens Leopard 2A4. Den norske versjonen omtales som Leopard 2A8 NOR. Storbritannia har bestilt 148 Challenger 3-stridsvogner.

– Er det i det hele tatt verdt å satse på stridsvogner og gå til innkjøp av nye, slik som Norge og Storbritannia gjør?

– Det kan det absolutt være hvis man tar trusselen og trusselutviklingen på alvor og bygger om og tilpasser systemet stridsvogner inngår i, samt utvikler ny taktikk og tilpassede oppgaver, slik at de fortsatt kan gjøre jobben sin, sier Ydstebø

– Det betyr at resten av det taktiske samvirkesystemet må gis samme prioritet og oppmerksomhet som stridsvogner. Hvis ikke ender de opp som hovedrett for dronesvermer.

I november i fjor, da den første av Norges nye stridsvogner rullet ut av fabrikken i Tyskland, skrev Forsvaret at Leopard 2A8 NOR skal være i stand til å motstå flere av truslene den moderne slagmarken byr på.

«Dette omfatter også beskyttelse mot droner, og stridsvognsplattformen er godt egnet til å videreutvikle denne beskyttelsen», skrev Forsvaret.

The Telegraph skriver at utviklerne av Challenger 3s forsvarssystemer skal kunne håndtere droneangrep lik de vi har sett på slagmarken i Ukraina. Nye digitale sensorer skal gjøre det mulig å kommunisere og koordinere med fremtidig droneteknologi.

Les også: Nye jernbanevogner skal frakte norske stridsvogner