– Dette er en trussel Russland kan opprettholde relativt billig

Tidligere i april ble det kjent at Norge og Storbritannia hadde ledet et militæroppdrag for å avskrekke russiske ubåter som ble oppdaget nær undersjøiske kabler og rørledninger nord for Storbritannia.

Ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) ble aktiviteten gjennomført av det russiske hoveddirektoratet for dypvannsforskning, også kjent som Gugi. Til tross for det forskningspregede navnet, regnes direktoratet som en del av det russiske militæret.

Én russisk angrepsubåt og to spionubåter skal ha stått bak aktiviteten.

– Dette er en påminnelse om at Russland videreutvikler sin evne til å kartlegge og sabotere vestlig kritisk infrastruktur på store havdyp, sa Sandvik.

Det er ikke bare ubåter som utgjør en trussel i havområdene i nord. De siste årene har det blitt tydelig at flere russiske fiskefartøy ikke bare driver næringsvirksomhet, men også etterretning, skyggeoperasjoner og annen gråsoneaktivitet.

– Den strategiske bakgrunnen for å benytte sivile fiskefartøy i slike aktiviteter er først og fremst muligheten til å benekte statlig involvering. Selv når fartøyene seiler under russisk flagg, noe de ofte gjør på grunn av særtrekk ved fiskeribestemmelsene, opererer de likevel som private aktører. Det gjør det vanskeligere å fastslå juridisk ansvar, sier Mariia Vladymyrova til ABC Nyheter.

Les også: – Dette er en velkjent russisk taktikk

Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i København og forsker på russisk maritim avskrekking. Vladymyrova sier den sivile fasaden til de russiske fiskefartøyene gir Russland økt handlingsrom.

Fiskefartøyene kan brukes til en rekke formål, blant annet etterretning, signalisering overfor Nato og ivaretakelse av russiske narrativer.

Verdifulle etterretningsressurser

– Disse fartøyene kan fungere som verdifulle ressurser for etterretningsinnhenting og skjulte aktiviteter, som kartlegging av havbunnen og skygging, slik vi har sett i norske farvann de siste årene. Alt dette tjener konkrete operative formål for å opprettholde den russiske marinens beredskap. Aktiviteten gir dem innsikt i Natos kapasiteter, beredskap, reaksjonstid og koordineringsevne, sier Vladymyrova.

Siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022, har spenningen mellom Russland og Nato økt. Det har ført til større oppmerksomhet og økte investeringer i forsvarsressurser blant forsvarsalliansens medlemmer.

Les også: Nok et tilfelle: – Det er krig i Europa

I PSTs trusselvurdering for 2026 skriver sikkerhetstjenesten at de forventer mer aktivitet i Norge fra russisk etterretning, med vedvarende fokus på blant annet militære mål og alliert øvingsaktivitet.

«De vil bruke et bredt spekter av virkemidler, inkludert påvirkningsoperasjoner, sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder og etterretningsaktivitet om bord i sivile fartøy. Russland bruker sivile fartøy til å få oversikt over norsk og alliert militær kapasitet og til å kartlegge infrastruktur langs kysten og på havbunnen», heter det i trusselvurderingen.

Ifølge Vladymyrova kan de sivile fartøyene og mannskapene ha teknisk utstyr og evner som kan tas i bruk dersom den spente sikkerhetssituasjonen skulle eskalere til væpnet konflikt.

– Et slikt scenario kan riktignok fremstå som usannsynlig og fjernt per i dag, men eksempelet med kinesiske maritime militser som trakasserer utenlandske fartøy i Sør-Kinahavet, er illustrerende. Russiske fiskeflåter vil plausibelt kunne tas i bruk i krigsoperasjoner dersom behovet skulle oppstå.

Les også: Den nye trusselen: – Sabotasje er sannsynlig

Sender et signal til Nato

Vladymyrova omtaler den signalpolitiske funksjonen til fiskefartøyene som den mest interessante. Når russiske fartøy følger allierte øvelser eller opptrer tett på vestlig aktivitet, handler det ikke bare om informasjonsinnhenting. Det handler også om å vise at Russland har evnen til å følge med, og at landet er til stede.

Samtidig blir det uklart hvilke ressurser Russland faktisk kan sette inn, fordi skillet mellom militære marinefartøy og sivile fartøy blir mer utydelig. Resultatet er at Nato ikke bare må forholde seg til den formelle, militære russiske marinen, men også til en større mengde sivile fartøy som kan brukes til ulike oppdrag.

– Det kan for eksempel være et fiskefartøy som følger en alliert øvelse, eller et «skyggeskip» som potensielt kan brukes som plattform for droneoperasjoner.

Vladymyrova påpeker at Russland ikke nødvendigvis trenger å bruke alle disse kapasitetene aktivt hele tiden. Det holder at de kan brukes. Da må motparten binde opp egne styrker for å være forberedt. Det svekker handlefriheten deres andre steder.

Hun sier at fiskefartøyenes sivile karakter også kan gi Russland en fordel dersom det skulle oppstå en situasjon mellom et militært Nato-fartøy og et russisk fiskefartøy. Vladymyrova trekker fram et hypotetisk scenario:

– En norsk eller fransk korvett rammer ved et «uhell» et russisk fiskefartøy som «fredelig» ligger og driver nær en militærøvelse på havet. Det som offentlig framstår som en ulykke, kan utløse utilsiktet eskalering – utilsiktet, det vil si fra vestlig side, mens det for Russland kan representere et kalkulert pressmiddel og et virkemiddel for dominans i eskaleringen, sier forskeren og fortsetter:

– På denne måten sender Kreml et budskap: Vår maritime holdning kan framstå som beskjeden, men vi vet hvordan vi kan påføre skade, vi er forberedt på å gjøre det, og vi vil fortsette så lenge det er nødvendig.

I PSTs trusselvurdering for i år står det at «fartøyene kan bli brukt til å iscenesette situasjoner til havs som tester hvordan norsk beredskap og krisehåndtering fungerer i praksis».

Alt om nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Informasjonskrig: Kan bli beskyldt for eskalering

Den tredje dimensjonen handler om juridisk attribusjon og informasjonskrig. Ifølge Vladymyrova er det krevende å dokumentere statlig styring og intensjon bak sivile fartøy som opererer i gråsonen. Uklarheten om hvem som har skyld i hva, gjør det vanskeligere for vestlige makter å reagere tydelig og konkret.

– Samtidig som det er dyrt og krevende å fastslå juridisk attribusjon, vil nær sagt enhver vestlig respons bli stemplet som fiendtlig og eskalerende av Kreml.

Dette er tett knyttet til det russiske regimets informasjonsoperasjoner, sier forskeren. Ved ulike anledninger har blant andre Russlands president Vladimir Putin og hans nære allierte Nikolaj Patrusjev kommet med påstander om henholdsvis vestlig piratvirksomhet til sjøs og en mulig maritim Nato-blokade i nordområdene.

– Poenget er ikke at disse påstandene nødvendigvis skal framstå som troverdige, men at russiske handlinger ofte ledsages av fortellinger som framstiller Vesten som den eskalerende parten. Dette kan påvirke både opinionen i vestlige demokratier og myndighetenes handlingsrom, fordi vestlige land må balansere sikkerhetshensyn mot frykten for videre eskalering.

Russiske anklager mot Norge: «Planlegger terrorangrep mot russiske skip»

Etter den norsk-britiske avsløringen av den russiske ubåtaktiviteten nær undersjøiske kabler og rørledninger nord for Storbritannia, anklaget Russland Norge for å planlegge angrep mot russiske skip og for å trekke Nato inn i konflikten.

Kort tid etter at Norge og Storbritannia hadde informert om ubåtjakten, rykket det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået Tass ut med følgende melding: «Regimet i Kyiv planlegger terrorangrep mot russiske skip i nordlige farvann med hjelp fra Norge».

Les også: Finland med F-35-milepæl: – Var imponerende

I Tass-artikkelen het det at spesialister fra den norske marinen skal ha hjulpet Ukraina med å forberede angrep mot russiske skip utenfor norskekysten. De hevdet også at femti personer fra den ukrainske marinen hadde ankommet Norge i forbindelse med dette.

«Norge drar dermed seg selv og hele Nato-blokken inn i en militær konflikt med Russland», skrev det russiske nyhetsbyrået, som fungerer som et mikrofonstativ for Kreml.

Overfor ABC Nyheter var spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tydelig på at dette er noe Russland gjør for å skape tvil.

– De vil avvise fortellingen vestlige medier kommer med og fremstille Vesten, Nato og Ukraina som den aggressive part. Dette handler ikke nødvendigvis om å overbevise folk om å tro på den russiske versjonen, men om å skape tvil, sa Sivertsen, som har spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner.

Billig for Russland – kostbart for Nato

Vladymyrova sier at Russlands bruk av sivile fiskefartøy gjør det mulig for Moskva å redusere egen risiko og egne kostnader, samtidig som de maksimerer motpartens usikkerhet og defensive ressursbruk. Dessuten bevarer Russland muligheten for benektelse og eskalering dersom Kreml skulle se det som nødvendig.

– De svekker den maritime situasjonsforståelsen, kompliserer forsvarsplanleggingen og gjør både politisk respons og utformingen av mulige trusselscenarier mer krevende for de nord-europeiske Nato-landene. Dette er en trussel Russland kan opprettholde relativt billig, samtidig som landet kan latterliggjøre vestlige tiltak.

Hun presiserer at hun ikke ønsker å framstille den russiske strategien som en genistrek.

– Likevel fungerer det, og det er viktig å gjenkjenne disse mønstrene.

Les også: Forbereder seg på massebegravelser