Nammo varsler missilgap: – Da tømmes lagrene

Nammo vil ikke oppgi hvor stort kapasitetsgapet er i måneder eller år, fordi dette er sensitiv informasjon.

Men kommunikasjonsdirektør Thorstein Korsvold er tydelig på at gapet finnes:

– Vi ser uten tvil et gap mellom behov og produksjonskapasitet for eksempel når det gjelder luftvernmissiler, sier han til ABC Nyheter.

Presset er blitt særlig synlig på luftvernsiden.

– Dette er blitt spesielt tydelig i forbindelse med Iran-krigen. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalte nylig at forbruket av enkelte luftvernmissiler var så stort at man brukte mer enn ett års produksjon – på en dag. Da må man enten øke produksjonskapasiteten, eller se at lagrene tømmes.

Advarselen kommer samtidig som Nammo går inn i 2026 med rekordhøy ordremasse. Selskapet opplyste i 2024-regnskapet at ordrereserven ved utgangen av 2024 var på 39,8 milliarder kroner, opp 57 prosent fra året før. 

Nammo skriver også at året var preget av betydelige investeringer i produksjonskapasitet og teknologi med støtte fra EU og nasjonale myndigheter. 

– Går klart saktere enn behovet

Korsvold sier problemet er enkelt å beskrive, men vanskelig å løse raskt.

– Oppskaleringen av industriens produksjonsevne går klart saktere enn veksten i forbruk og etterspørsel. Først og fremst skyldes det krigen i Ukraina, Nato-landenes behov for å fylle på sine beredskapslagre, og Iran-krigen der man nå har brukt mye materiell. 

Han peker på flere samtidige årsaker:

– Utfordringen handler dels om at selve byggingen tar tid, personell må ansettes og utdannes, det kan være flaskehalser i forsyningskjedene, og vi ser at for eksempel for en del produksjonsmaskiner har lang leveringstid.

Det mest konkrete svaret fra Nammo handler likevel om penger:

– Den viktigste flaskehalsen nå handler om finansiering, sier Korsvold. 

– I andre sektorer kunne man kanskje vente at markedsmekanismer som fri prisdannelse enkelt ville løse vekstbehovet. Men i forsvarsindustrien, der man gjerne har én kunde i hvert land, så er det sjelden tilfellet. Industrien er mer avhengig av lange kontrakter og direkte myndighetsinvesteringer.

Alt om nasjonal sikkerhet

ABC Nyheter serverer dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Det er i stor grad også slik regjeringen beskriver situasjonen: I veikartet for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, lagt fram i oktober 2024, peker regjeringen på fire hovedutfordringer: Tilgang på kapital, regulatoriske utfordringer, sårbare verdikjeder og langsiktig tilgang på kompetanse. 

Regjeringen skriver at store og forpliktende anskaffelseskontrakter er statens viktigste virkemiddel for å gi industrien den forutsigbarheten som trengs for å investere i ny kapasitet. 

Les også: Sverige satser milliarder på vern mot droner

Staten prøver å tette hullet

Det er bakgrunnen for at staten har gått inn med store bestillinger til Nammo.

I juli 2024 opplyste regjeringen at Forsvarsmateriell hadde inngått en avtale med Nammo på over én milliard kroner for å øke produksjonen av artilleriammunisjon og missiler. Avtalen skal gi en ny produksjonslinje som kan tidoble produksjonen av de mest moderne artillerigranatene, samtidig som kapasiteten for annen artilleriammunisjon og rakettmotorer dobles. Nammo forpliktet seg til å holde kapasiteten oppe i minst 15 år. 

Korsvold mener nettopp slike grep er avgjørende i et marked der forsvarsindustrien ikke kan regne med at vanlige markedsmekanismer løser problemet alene.

– Industrien er mer avhengig av lange kontrakter og direkte myndighetsinvesteringer, sier han. – Langsiktige kontrakter er til stor hjelp.

Norden forsøker nå å løse knappheten med større og mer forutsigbare bestillinger. I juni 2025 inngikk Sverige, Danmark, Finland og Norge et strategisk partnerskap med Nammo. 

Én ting gjør den nye fregatten spesiell

nyheter

Ifølge Forsvarsdepartementet skal avtalen bidra til at landene kan produsere og skaffe ammunisjon raskere og mer effektivt, og framtidige underavtaler kan gi en tredobling av produksjonen i fredstid. 

Forsvaret peker på det samme

Nammo står ikke alene om å varsle press på lagrene.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa i januar at Forsvaret fortsatt mangler reservedeler og ammunisjon på lager, og at en hovedoppgave i år er å tette kritiske beredskapsgap og styrke utholdenheten.

FFI peker i samme retning: I rapporten Forsvarsindustrien i Norge – statistikk for 2024 skriver instituttet at forsvarsrelatert omsetning økte 34 prosent i 2024, mens ordrereserven steg 71 prosent. Den samlede ordrereserven var mer enn tre ganger så stor som omsetningen.

Kan gi mindre lagre i Norge

– Hvis dere ikke får løst kapasitetsproblemet raskt nok - hva blir den mest konkrete konsekvensen for Norge og allierte de neste to–tre årene?

– Lange leveringstider vil naturlig føre til mindre lagre og svakere utholdenhet i en krise, sier Korsvold.

Det gjelder ikke bare Norge:

– Vi ser for eksempel på luftvernsiden at ukrainerne er bekymret for om de vil få nok materiell. En rekke politiske og militære topper i Europa har også uttalt at Nato-landenes lagre er veldig små.

Forsvarssjefen: – Dette gir oss den mest troverdige forsvarsevnen