Nasjonal sikkerhet
Rykket ut etter ubåt-avsløring: – Dette er en velkjent russisk taktikk
Russland anklager Norge for å planlegge angrep mot russiske skip og trekke Nato inn i konflikt. Målet er trolig å skape tvil blant deg og meg.
Publisert
Annonse
– Dette er en velkjent russisk taktikk, sier Eskil Grendahl Sivertsen til ABC Nyheter.
Han er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hvor han har spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner.
I forrige uke kom Russland med urovekkende påstander etter at Norge og Storbritannia offentliggjorde at de har ledet et militæroppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sa at Russland de siste ukene har gjennomført et tokt i nærheten av norske og britiske havområder ved hjelp av ubåter. En russisk angrepsubåt og to spionubåter ble avslørt nær undersjøiske kabler og rørledninger.
– Dette er en påminnelse om at Russland videreutvikler sin evne til å kartlegge og sabotere vestlig kritisk infrastruktur på store havdyp, sa Sandvik til NTB.
Kort tid etter at Norge og Storbritannia hadde informert om ubåtjakten rykket det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået Tass ut med følgende melding: «Regimet i Kyiv planlegger terrorangrep mot russiske skip i nordlige farvann med hjelp fra Norge».
I Tass-artikkelen sto det skrevet at spesialister fra den norske marinen skal ha hjulpet Ukraina med å forberede angrep mot russiske skip utenfor norskekysten. De hevder at femti personer fra den ukrainske marinen hadde ankommet Norge i forbindelse med dette.
«Norge drar dermed seg selv og hele Nato-blokken inn i en militær konflikt med Russland», skrev det russiske nyhetsbyrået som fungerer som et mikrofonstativ for Kreml.
Annonse
Annonse
– Russland gjør dette for å skape tvil. De vil avvise fortellingen vestlige medier kommer med og fremstille Vesten, Nato og Ukraina som den aggressive part. Dette handler ikke nødvendigvis om å overbevise folk om å tro på den russiske versjonen, men å skape tvil.
De russiske påstandene er avvist fra norsk hold.
Informasjonskrig: – I enkelte tilfeller rykker Russland ut i forkant
Sivertsen understreker at russiske myndigheter har drevet med denne formen for påvirkning i mange år.
– Russland har vridd og vendt på narrativer etter flere hendelser, deriblant nedeskytingen av MH17 i 2014 og da den ene Nord Stream-kabelen ble ødelagt i 2022.
I mars 2018 ble den tidligere russiske etterretningsoffiseren og avhopperen Sergej Skripal og datteren Julija Skripal funnet bevisstløse på en benk i Salisbury i England. Britiske myndigheter slo raskt fast at de var blitt forgiftet med et militært nervegiftstoff av typen Novitsjok. Mistanken ble rettet mot Russland.
– I ukene etterpå publiserte RT og Sputnik flere hundre artikler som kom med ulike teorier om hva som hadde skjedd med Skripal, nettopp for å skape tvil, sier Sivertsen.
Ifølge Sivertsen ble det publisert 735 artikler hvor det fremkom hele 138 teorier. RT (Russia Today) og Sputnik er medier som kontrolleres av det russiske regimet.
– I enkelte tilfeller rykker Russland ut i forkant og gjennomfører handlingen selv for å vise at de har «rett».
– Hvem er det Russland henvender seg til med falsk og misvisende informasjon?
Annonse
– Du har det russiske hjemmepublikumet og de som er enige i det russiske narrativet om at det er Vesten og Nato som er den aggressive part der det i større grad handler om å skape bekreftelse. For andre – som de fleste nordmenn – handler det om å skape tvil.
– Anklager norske medier for løgn
I fjor var det valgår i Norge. En kartlegging fra FFI viser hvordan Russland har forsøkt å påvirke den politiske debatten og undergrave tilliten til norske myndigheter og medier.
Russland anklager norske medier for «falske nyheter» og i økende grad bruker norske stemmer for å legitimere egne narrativer, viser rapporten.
Ifølge FFI-kartleggingen økte omfanget av omtale av Norge blant russiske aktører med 55 prosent i fjor sammenlignet med året før.
Les også: Slik forsøker Russland å påvirke deg
Ifølge rapporten er de mest påfallende utviklingstrekkene siden den forrige kartleggingen at russiske aktører anklager norske medier for å spre falske nyheter, og at man ser en økning i bruken av norske aktører.
– Vi fant eksempler på at russiske myndigheter anklager norske medier for løgn når de rapporterer om Russlands bortføring av ukrainske barn, sier Sivertsen som er blant forskerne bak kartleggingen.
I løpet av årene med fullskalakrig har Russland bortført flere tusen ukrainske barn. I fjor sommer skrev Dagbladet at minst 35.000 ukrainske barn er tvangsdeportert til Russland siden 2022.
Ambassaden «faktsjekker» norske medier
Annonse
I enkelte tilfeller publiserer den russiske ambassaden i Oslo «faktasjekker» av norske medier. Tidligere i år erklærte den russiske ambassaden i Oslo en NRK-artikkel om mistenkelig aktivitet utenfor gjerdet på Rygge flystasjon for falske nyheter.
ABC Nyheter omtalte saken som du kan lese mer om her!
– Russland er god til å utnytte enhver anledning til å gjenta budskapet om at Norge og Vesten er russofobisk, paranoid og aggressiv, mens Russland fremstiller seg selv som den fredelige parten, sa Sivertsen til ABC Nyheter i forbindelse med omtalen av saken i slutten av februar.
– Slike utspill handler ofte ikke om å overbevise alle om en løgn. Det kan heller handle om å skape tvil om hva som er sant, og hvem man kan stole på.