Krigen i Ukraina: Da dronene dukket opp begynte russerne å improvisere

– Det var russerne som begynte med dette når ukrainerne begynte å bruke små angrepsdroner i større mengder.

Det sier oberstløytnant Palle Ydstebø til ABC Nyheter etter å ha blitt presentert en rekke bilder av russiske stridsvogner. De er utstyrt med alt fra stålplater og bur til kjetting og vaiere.

En av stridsvognene ser ut til å ha et helt skur plassert oppå seg.

– De bruker dette på stridsvogner og andre pansrede kjøretøy er for å beskytte seg mot dronetrusselen, sier Ydstebø.

Dronekrigen: Blodet renner – stålet brenner

Ydstebø er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen i Oslo. Det er få nordmenn som har fulgt krigen i Ukraina så tett som ham. Den erfarne offiseren forklarer at de russiske styrkene først startet med å beskytte stridsvognene sine med netting eller stålplater da de ble møtt av ukrainske droner som slapp granater over vognene. 

Da Ukraina etter hvert utviklet såkalte FPV-droner utstyrt med panserbrytende granater som fløy rett inn i vognene, begynte russerne å improvisere med nettingbur, ekstra stålplater, bildekk og andre materialer.

– Hensikten er at angrepsdronene skal eksplodere et stykke fra pansringen slik at vognen ikke skades, sier Ydstebø.

Ifølge analytikerbloggen Oryx er over 4000 russiske stridsvogner blitt ødelagt i krigshandlingene i Ukraina. Mange av stridsvognmannskapene har måttet bøte med livet i den nådeløse angrepskrigen.

FPV-dronene er små, billige og effektive, og har vist seg å være svært dødelige på slagmarken. FPV er et akronym for first person view og viser til hvordan dronepiloten ser det dronen ser, i sanntid, som om vedkommende sitter i en cockpit.

Les også: Atomtriaden skal sikre gjengjeldelsesevne

«Pinnsvinsbeskyttelse»

Et bilde delt av det russiske forsvarsdepartementet i fjor høst viser en stridsvogn utstyrt med «pinnsvinsbeskyttelse» på vei mot fronten. Ifølge Ydstebø er det klaser av stålvaiere som gir stridsvognen det oppsiktsvekkende utseendet. Disse skal bidra til å hindre dronene i å treffe selve stridsvognen.

Flere av de ulike elementene brukes ofte sammen.

– Resultatet er at det er vanskeligere å ødelegge en stridsvogn med droner, det kreves ofte ganske mange for å sprenge vekk nok av ekstrabeskyttelsen slik at droner kan flys helt inn til skroget på vogna. Denne tilleggsbeskyttelsen virker også mot panservernraketter, men ikke mot miner, artilleri eller stridsvognskanoner.

Les også: Er dette året det kan bli slutt på krigen?

Bruken av den improviserte beskyttelsen byr imidlertid ikke bare på fordeler. Langt ifra.

– Vognene blir ganske uhåndterlige. Det får svært begrenset syns- og skytefelt, og kan knapt bruke våpnene hvis de kommer fram til målet de skal nå. Ofte kjører slike vogner seg fast i grøfter, krater eller minefelt og blir stående fast. Da blir de ofte ødelagt av ukrainske droner etter hvert, sier Ydstebø.

Russland er ikke alene

Det er ikke bare Russland som forsøker å gi stridsvognene og mannskapene ekstra beskyttelse. Ukraina er også storforbruker av tilleggsbeskyttelse, men ifølge Ydstebø virker de ukrainske løsningene mer standardisert og skreddersydd enn de russiske.

Løsningene går ifølge oberstløytantene ikke like mye ut over funksjonaliteten til vognene.

Tilsvarende løsninger i form av nettingtak var å se på israelske stridsvogner da det brøt ut krig i Gaza. Da Hamas angrep Israel 7. oktober 2023 ble noen israelske stridsvogner ødelagt og skadet som følge av at droner slapp granater over vognene.

Panserkrigen: Fikk hjelp av Norge

Både Russland og Ukraina hadde i all hovedsak russisk- og sovjetiskproduserte stridsvogner da førstnevnte gikk til invasjon 24. februar 2022. I løpet av krigen har den ukrainske stridsvognparken fått et vestlig preg.

I januar 2023 ble det kjent at Norge ville delta i en internasjonal donasjon av stridsvogner til Ukraina. Kort tid etter ble det besluttet at Norge skulle bidra med åtte stridsvogner av typen Leopard 2.

Jokerne som kan forandre krigen i Ukraina: – Kan bli året der det virkelig slår til

nyheter

USA og en rekke andre land har også bidratt med stridsvogner og andre panserkjøretøy, deriblant den amerikanske Abrams-stridsvognen.

Ifølge Oryx-databasen har Ukraina mistet over 1300 stridsvogner de siste fire årene. Oryx samler opplysninger om kampene i Ukraina ut fra bilder og andre åpne kilder. Analytikergruppen stiller en rekke krav til beviser for å kunne erklære et kjøretøy eller våpensystem ødelagt.

Tidligere har det kommet flere meldinger om at Russland har sett seg nødt til å ta i bruk gamle stridsvogner som har stått på lager i mange år som følge av store tap ved fronten.