Politikk

Storinvestorer versus kystflåten
Brudd i strid om fordeling av fiskekvoter

Det rødgrønne slaget om omfordeling av kvoter fra store trålere til kystflåten er tapt i Stortinget. Arbeiderpartiet varsler omkamp i 2021.

FISKEKVOTENE: Natur og Ungdom demonstrerte 9. mars utenfor Stortinget for økt satsing på kystflåten idet Stortinget behandler regjeringens kvotemelding.
Publisert Sist oppdatert

Geir Pollestad (Sp), Cecilie Myrseth (Ap) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) rykket torsdag ut i en felles pressemelding der de slår fast at de trekker seg fra samtalene med regjeringspartiene og Frp om framtidas politikk for landets fiskeressurser.

– Dessverre ser vi nå at vi ikke lykkes med å bli enige med regjeringspartiene om gode løsninger for kysten. Det fantes dessverre ikke

vilje hos regjeringspartiene til å nærme seg opposisjonen. Derfor ser vi ingen grunn til å fortsette samtalene, sier de tre i pressemeldingen.

Den store striden om fiskekvotene

Regjeringens kvotemelding: Regjeringen la 21. juni 2019 fram sin stortingsmelding «Et kvotesystem for økt verdiskaping - En fremtidsrettet fiskerinæring». Her presenterer regjeringen sitt forslag til det den ser som et fremtidsrettet kvotesystem for norske fiskerier.

Innviklet og omstridt: Dagens kvotesystem er blitt både komplekst og omdiskutert, og det er behov for å forenkle systemet og gjøre det mer effektivt, fleksibelt, mer tidsmessig og fremtidsrettet, skriver Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringens forslag: Slik oppsummerer regjeringen noen av tiltakene den foreslår:

  • Dagens strukturkvoteordning videreføres med endret innretning
  • Strukturkvoteordningens tidsbegrensning opprettholdes med videreføring av kvotetak på dagens nivå, fartøygrupper om lag som i dag, uten geografiske eller gruppespesifikke avkortninger til omfordeling i gruppen, uten kondemneringskrav og med fleksibilitet til å dele opp kvotepakker.
  • Ved bruk av strukturkvoteordningen avkortes kvotefaktorene med 10 prosent, som tilfaller en kvotebeholdning. Anvendelsen av avkortede andeler skal virke nøytralt på kvotefordelingen, dvs. at utleie kun vil foregå innenfor samme gruppe.

Bakgrunnen er regjeringens kvotemelding som skal avklare hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske, hvordan de kan fiske – og også hvordan kvotene skal fordeles. Meldingen ligger til behandling i Stortingets næringskomité, som har frist til 24. mars med å avgi sin innstilling.

Kysten rundt er det opprør mot en fiskeripolitikk som kritiseres for å overgi Norges fiskeressurser til en stadig mindre kjerne av redermilliardærer, og la disse skipe fangstene til Kina for bearbeiding framfor å lande dem i Norge og sikre industriarbeidsplasser på land.

Les:– Eierskapet til Norges fiskeressurser minner om oligarkene i Russland

Ap varsler omkamp etter neste valg

Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth forteller til ABC Nyheter at de rødgrønne partiene i komiteen har hatt samtaler med regjeringspartiene og Frp i håp om å lande et omforent syn på framtidas fiskeripolitikk.

– Men nå har vi gitt opp det. Partiene sto for langt fra hverandre, sier hun.

– Hva betyr dette bruddet for utfallet?

– De fire partiene, inkludert Frp, kommer sikkert til å sikre flertall for sin egen melding. For Ap handler det om mangel på vilje til å styrke ressursgrunnlaget ved å gi en større andel av kvotene til kystflåten. Og å ha en tydeligere politikk for å få

til mer industribygging i Norge framfor at fisken sendes til bearbeiding i Kina, framholder Myrseth.

– Det vi har sett over tid, er at fiskeriressursene flyttes over på stadig færre og rikere hender. Dette vil vi følge opp med forslag, og komme tilbake til i 2021 hvis det blir regjeringsskifte.

– Betyr det at Arbeiderpartiet varsler omkamp mot fiskeripolitikken som ventelig vedtas i vår?

– Ja, det vil være naturlig å ta opp igjen saker dersom det blir et nytt flertall, sier Myrseth.

Frp vil styrke landindustrien, lar Kina-eksporten gå

Fremskrittspartiets fiskeripolitiske talsperson Bengt Rune Strifeldt har følgende å si til

de rødgrønnes anklager om at partiet sikrer flertall for å konsentrerer store fiskekvoter til milliardærer og lar kystindustrien i stikken?

– En av suksessfaktorene i norsk fiskeriforvaltning er den varierte flåtestrukturen vi har, fra den minste sjarken til den havgående flåten. Vi har valgt å fortsette samtalene med regjeringspartiene om en så viktig næring, sier Strifeldt og fortsetter:

– Det vi har som mål, er å styrke landindustrien og bidra til å skape helårlige landarbeidsplasser i industrien.

– Bare tull!

Ifølge finnmarkingen Strifeldt svikter de øvrige opposisjonspartiene interessene til landindustrien.

– Betyr bidraget til å sikre landindustrien at Frp vil innskrenke rederienes rett til å sende fisken til Kina for bearbeiding?

– Det er for tidlig å konkludere. Vårt mål er å bidra til at den norske landindustrien kommer styrket ut.

– Er det mulig å styrke landindustrien uten å begrense muligheten til å eksportere råvaren?

– Vi vil ikke gå inn for forbud, svarer Strifeldt.

– Det er bare tull at de rødgrønne ikke vil sikre landindustrien. Det er jo det kampen står om! sier Senterpartiets finnmarksreprsentant Geir Adelsten Iversen til ABC Nyheter.

– Det viktigste arbeidet vi gjør, er å sikre landindustrien. Den mangler jo fisk rundt hele Finnmark. Det er ikke én plass der det er nok fisk. Kystflåten er en viktig bidragsyter til industrien, framholder han.

Taus om egne forslag

– Er det store motsetninger mellom Frp og regjeringens kvotemelding, som faktisk ble lagt fra av Frps daværende fiskeriminister Harald Tom Nesvik?

– Vi har signalisert at vi ønsker å vedta kvotemeldinga, men vil ha endringer.

– Hva er de viktigste endringene dere ønsker?

Det ønsker jeg ikke å gå inn på nå.