Fiskebåteierne slår tilbake mot Peter Ørebech:– Den som ikke har vært aktiv fisker de siste ti år, er utelukket

– Peter Ørebech er veldig omtrentlig i det meste av disse spørsmålene. Det er også vanskelig å forholde seg til synspunktene all den stund han tillegger oss meninger vi ikke har.

Det sier administrerende direktør Audun Maråk i havfiskeflåtens interesseorganisasjon Fiskebåt til ABC Nyheter.

Jusprofessor Peter Ørebech som, foran torsdagens høring på Stortinget om regjeringens forslag om fiskekvoter, går ut mot norsk politikk for eierskap til landets fiskekvoter, får kraftig motbør fra Maråk.

– Ørebech er veldig ubalansert i sine kommentarer og beskrivelse av hvorfor verden er blitt som den er, sier Fiskebåt-sjefen.

Anledningen for striden er at regjeringen har fremmet en stortingsmelding om ny politikk for hvem som skal eie kvotene.

Ørebech mener loven forbyr fartøyeiernes kjøp og salg av fiskekvoter som nå oppnår astronomiske summer.

Stortingets næringskomité avholder høring om saken torsdag 12. desember.

Professor: – Eierskapet til Norges fiskekvoter minner om oligarkene i Russland

LES SAKEN

– Fiskerne har retten

– Det er klart bestanden var på et kritisk nivå og at fisket hadde betydning for det, sier Maråk om forhistorien til at fiskeriene ble pålagt kvotebegrensninger – samlede nasjonale kvoter som så fordeles med kvoter til det enkelte fartøyet.

– Så har fiskerne sjøl støttet reguleringene som har brakt fiskebestandene opp til et høyt nivå igjen. Poenget er at næringa var den som måtte betale dette gjennom reduserte kvoter, tok ansvar og var med på å bygge opp igjen bestanden med ingen beskatning i flere tiår, deretter forsiktig beskatning, sier Maråk og legger til:

– Resultatet var også at mange fiskere og fartøyer forsvant på grunn av manglende lønnsomhet.

– Hvem tilhører disse fiskeressursene?

– Det er fiskerne sin aktivitet som har sørget for at Norge sitter med betydelige ressurser, både over og under havbunnen. Til og med petroleumsrettighetene vi har er i stor grad tuftet på havdelingen med 200-milssone og fiskernes aktivitet, svarer Maråk og fortsetter:

– Retten til å høste disse ressursene er det fiskerne som har ut fra deltakerloven og historisk aktivitet, akkurat som bøndenes og reindriftsnæringens rett til å bruke og høste i statsallmenningen.

– Regjeringen tar fiskekvotene fra kystfolket og gir til de finanssterke

LES SAKEN

– Voldsom verdistigning på rettighetene

– Hva sier du til Ørebechs påstand om at salgsprisen på fartøyer med kvote nå har nådd så himmelske høyder at fiskere ønsker seg utenlandske investorer for å få den prisen de ønsker seg?

EIERSKAP TIL FISKEKVOTENE: – Hvorfor skulle staten få gevinsten ved salg, når gevinsten er skapt av fiskerne selv? spør administrerende direktør Audun Maråk i interesseorganisasjonen Fiskebåt. Foto: Fiskebåt

– Ingen jeg kjenner i norsk fiskeri ønsker å åpne opp for et utenlandsk eierskap. Tvert imot støtter Fiskebåt oppunder deltakerloven som sikrer at du må være norsk statsborger og aktiv fisker for å ha rett til å høste norske fiskeressurser, svarer Maråk.

– Det ønsker vi ikke å endre på. Det er mulig at Ørebech i sine fantasier har funnet på noe annet, men det stemmer ikke.

Direktøren minner om at det ble diskusjon om hvem som eide fiskeressursene – fiskerne, fellesskapet eller staten da Norge fikk sin havressurslov. Man fant at fiskeressursene tilhører fellesskapet.

– Men så sa man noe mer i forarbeidene til loven. Nemlig at fiskerne og kysten hadde rett til å høste fortjenesten fra fisket – som de har gjort i alle år.

– Men det Ørebech går til angrep på er at kvotene som ifølge loven er fellesskapets, ser ut til å ha blitt en salgsvare på fiskerens hender?

– Ingen i dag betviler at du selger fartøy med rettigheter. Men kjøper må oppfylle lovens krav for å kjøpe. Den som ikke har vært aktiv fisker de siste ti år, er utelukket. Så har det vært utvikling fra 1990 til i dag med voldsom verdistigning på rettighetene, sier Audun Maråk i Fiskebåt.

Journalist og forfatter Gunnar Grytås, som i 2014 ga ut boka «Kvotebaronar - Privat rikdom - utarma fiskevær», er i likhet med Ørebech, uenig i forståelsen:

– Fiskeressursene som skulle gi levebrød til kystsamfunnene, er omgjort til verdier for hundrevis av milliarder for kvotebaroner og deres arvinger, sa Grytås til ABC Nyheter

– Fiskerne har selv skapt verdiene

Maråk mener grunnen til den voldsomme prisstigningen er at den norske fiskeflåten er halvert.

– I 1989 fikk vi 2-3 milliarder i statssubsidier for å betale for den store overkapasiteten i flåten. Siden den gang har fiskerne sjøl tatt ansvaret for å redusere overkapasiteten og skapt lønnsomhet, sier han og beskriver hvordan det skjer:

Fiskerne kjøpte fartøy med kvote og fisket to kvoter med ett fartøy. Du fikk ned overkapasiteten reduserte miljøbelastninga. Fiskeriet ble utviklet fra å være subsidiert til å bli en lønnsom næring.

– Da gikk verdien på fartøyene og deres rett til å høste, opp. Derfor har du fått veldig høye priser på fartøyene i dag.

– Har prisene på selve fartøyet gått opp?

– Først og fremst er det den tilknytta retten som har gått opp i takt med reduksjonen av antall enheter og økt inntjening, kombinert med god forvaltning av bestandene i tillegg til lav rente og gunstig valutakurs, svarer Maråk.

– Så kan man gjerne mene at prisene på disse rettighetene har blitt for høye. Men ingen peker på alternativet heller. Næringa har sjøl skapt denne lønnsomheten.

Gamvik Frp vil ha slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

LES SAKEN

Kan fiskeren selge kvoten, da?

Maråk er enig i at fartøyene på grunn av sine kvoterettigheter i dag har verdier som er økt formidabelt. Han er enig i at et fartøy kan ha økt fra en pris på 10 til flere hundre millioner kroner som følge av omstillingen fiskerne selv har skapt.

– Hver fisker fisker kanskje to-tre ganger mer enn for 25 år siden. God ressurssituasjon har forsterket dette bildet ytterligere, framholder Maråk.

SV-forslag utløser tråler-splid i Senterpartiet

LES SAKEN

Når fiskerne vurderer hva de kan gi for et fartøy med kvoterettigheter, er det én pris hvis du skal drifte fartøyet videre, en annen hvis du skal drifte på toppen av kvotene du allerede har på nåværende fartøy.

– Betyr ikke alt dette at fiskerne da har solgt verdien av kvotene, som jo er folkets felleseie – i tillegg til det som var meningen verdien av fangsten?

– Kvotene følger fartøyene. Det endrer ikke realitetene om du fisker kvotene med færre fartøy, svarer Marøy.

– Hvis aktører selger seg ut av næringa til det mange vil si til altfor høye priser, har de i mange tilfeller også økt sine rettigheter fordi de har kjøpt ut andres kvoter. Og det er ikke slik at når en fisker selger seg ut av næringa, så får staten ingenting. Reinvesterer ikke fiskeren gevinsten, vil han få 46-47 skatt på den, legger han til.

– Kvotesalg er i tråd med virkeligheten

– Skulle ikke staten få hele gevinsten ved overføring av kvoter, ikke bare beskatte fiskerens fortjeneste ved salg av den?

– Nei, hvorfor det når gevinsten er skapt av fiskerne selv? Da burde jo staten ha rettigheten til den ekstraordinære verdistigningen på boliger i Oslo også, svarer Maråk og forklarer:

– Det er jo staten som har skapt de formidable verdiøkningene på bolig- og forretningseiendommer i Oslo gjennom den aktivitet og sysselsetting staten har i sentrale strøk. Ingen sier at den verdiøkningen tilhører staten og ikke de som eier disse eiendommene. I fiskeriene er det aktørene sjøl som har skapt disse verdiene og staten får en betydelig del av gevinsten i form av skatt på salg av fartøyer med kvote.

– Er det som har skjedd, formelt i tråd med lovverket?

– Ja, i tråd med den virkelighet alle vet eksisterer og i tråd med Stortingets politikk.

Fiskebåt åpner for grunnrenteskatt

– Hva tenker dere i Fiskebåt om forslag til lovendringer?

– Vi har uttalt oss og sagt at forslagene som ligger der om å opprette en statlig kvotebeholdning bryter fundamentalt med at fiskerne har rett til å høste ressursene, forteller Audun Maråk.

Organisasjonen stiller seg imidlertid positiv til å diskutere en ekstra skattelegging av næringa dersom inntjeninga går utover en normalavkastning, en grunnrentebeskatning, eller en avgift som er med på å betale kostnadene med fiskeriforvaltning.

– Vi mener opprettelsen av en statlig kvoteordning vil være i strid med forutsetningene for fiskeripolitikken og også i strid med Høyesteretts premisser i Volstaddommen, selv om jeg registrerer at Ørebech også har sin oppfatning om den dommen, sier Maråk.

Ørebech sier til ABC Nyheter at Fiskebåts tolkning av dommen i saken mot Ålesund-rederen Eivind Volstad i beste fall er total bom, i verste fall grov manipulasjon.

– Når ble mindretallsvota i en plenumsdom i Høyesterett vedtaket i retten? Er det ikke flertallets syn som er domstolens syn? Selvsagt er det det siste. Og her finner en ikke snev av en forestilling om «privatfinansierte» kvoter eller «statens kvotebeholdning», sier Ørebech.

Les også om prinsippdom: Høyesterett avviste å gi Ålesund-rederen Eivind Volstad evigvarende rett til fiskekvotene

Vil fastholde strukturpolitikken

– For mange aktører kunne det være fristende å ta imot tilbudet om en statlig kvotebehandling. Regjeringens forslag innebærer nemlig at aktørene skal få 15 år ekstra for strukturkvotene, understreker administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt.

– Men Fiskebåt ønsker at strukturpolitikken må ligge fast. Det innebærer stabilitet i ressursfordeling mellom flåtegruppene og tilbakefall av strukturkvotene til flåtegruppene. I ringnotflåten, for eksempel, faller kvotene tilbake til de gjenværende fartøyene i gruppa etter utløpet av strukturperioden på 20 eller 25 år, fortsetter han.

Maråk bekrefter at utlendinger har rett til fiske med fartøyer under 15 meter.

– Det er ikke noe norske fiskere har ønsket, men resultat av avtaler Norge har inngått. Vi ser det har skjedd i en viss utstrekning. Spesielt islandske fiskere har startet kystfiske i Norge, sier Maråk.