SV vil ta torskekvotene fra halve trålerflåten – og gi til kystflåten

TRÅLERFLÅTEN: Slipper plikter - men mister torskekvoter til fordel for kysten, hvis SV får det som de vil.
TRÅLERFLÅTEN: Slipper plikter - men mister torskekvoter til fordel for kysten, hvis SV får det som de vil. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Torgeir Knag Fylkesnes varsler at SV vil fjerne trålerrederes tilbuds- og bearbeidingsplikt til beste for kystsamfunn – men samtidig ta torskekvotene fra dem. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kommer med tøffe forslag om trålernes torskekvoter.

Det varsler 1. nestleder i Stortingets næringskomité, Torgeir Knag Fylkesnes (SV) dagen før årsmøtet tirsdag i den havgående fiskeflåtens organisasjon Fiskebåt.

Det brygger igjen opp til politisk spenning om forvaltninga av samfunnets enorme ressurs som ligger i fiskekvotene, som svære trålerrederier nå besitter.

Innen 24. mars skal næringskomiteen legge fram sin innstilling til regjeringens stortingsmelding om politikken for fiskekvoter.

– Da kommer vi til å fremme forslag om å fjerne store deler av pliktsystemet trålere er underlagt, men som ikke fungerer, sier Fylkesnes til ABC Nyheter.

Les anklagen: – Eierskapet til Norges fiskekvoter minner om oligarkenes Russland

– En historisk urett mot Nord-Norge

– Å fortsette dagens system er en hån mot kystens folk. I stortingsmeldinga antar regjeringen at pliktsystemet vil fungere omtrent som i dag. Men den historiske uretten som ligger bak, må vi gjøre noe med nå, sier Fylkesnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man har gitt trålerrederiene retten til å fiske mot at de plikt til å levere fisk til bestemte steder på kysten, noe som skulle skape arbeidsplasser på land. Det har endt opp med at bare ti prosent av fangsten leveres dit den skal., hevder SV-politikeren og konkluderer:

– Dette er en historisk urett som gjør at Nord-Norge har tapt kolossalt. Opprinnelig var det meningen at trålerne skulle fange i de delene av året kystfiskerne ikke fisket. Trålerne skulle levere til helt bestemte steder i Nord-Norge. Man tok fiskekvanta fra kysten og ga til trålerne, mot at de skulle sikre råstoff utenom kystfiskernes sesong, sier Fylkesnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Problemet nå er at det er så lite fisk som leveres dit det skal. 40 prosent av fisken til torsketrålerne tas midt i sesong for sjarkfiskerne. Brorparten av fangsten de tar, fryses. Og 50 prosent av det som fryses, skipes til Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under videoen)

Video: Her er professor Peter Ørebechs ABC om fiskekvoter:

Det er også elendig næringspolitikk for Norge, framholder Fylkesnes.

Les også: Fiskebåt slår tilbake mot anklagene

– Plikt som ikke lar seg oppfylle

TORSKEKVOTENE: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes varsler tøffe forslag mot trålerrederienes torskekvoter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TORSKEKVOTENE: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes varsler tøffe forslag mot trålerrederienes torskekvoter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Trålerrederiene som har fått kvoter fra kystsamfunn, er til gjengjeld ilagt plikter:

  • leveringsplikt til bestemte mottak eller kystsamfunn. Dette ble omgjort til tilbudsplikt
  • bearbeidingsplikt som skulle sikre en viss bearbeiding og dermed arbeidsplasser
  • aktivitetsplikt, som innebærer at rederiet skal sikre aktivitet på land på annet vis hvis den ikke leverer egne fangster.

Men SV og andre konstaterer at disse pliktene ikke blir oppfylt som tenkt. Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen fra Finnmark fikk også bekreftet av fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) som svar på et skriftlig spørsmål, at det er påfallende avvik mellom mengder fisk som aktørene rapporterer inn som fangst, og mengden eksport.

– Vi ønsker å avvikle leverings- og bearbeidingsplikten. Vi ser at dette ikke går. Trålerne har jo etter hvert designet båtene sine, noe som begynte med Røkke, til å bli for store og til ikke å passe, mener Torgeir Knag Fylkesnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Båtene gått fra å være ferskfisktrålere til å bli frossentrålere.

– Omtrent ingen i nord kan benytte seg av fryst fisk. Det blir i stedet ledd i internasjonal børsomsetning, sier han.

– Kystfiskerne kan sikre råstoffet

– Det vi skal legge fram forslag om, er å ta torskekvotene fra trålerflåten som er del av pliktordninga. Ikke over natta, men over 20-årsperiode, forteller Fylkesnes, som også er SVs nestleder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette kvantumet skal så overføres til kystflåten. Med så lang frist får alle parter tid til å tilpasse seg. Veldig mange av de som i dag jobber på store trålbåter, vil få muligheten til å bli skipper eller mannskap på egen båt. Dette vil bety flere fiskere og vesentlig flere helårlige industriarbeidsplasser på land.

– Hva med fiske, og dermed råstoff til landindustrien hele året da?

– Det har vært litt av en utvikling siden 70-tallet også på kystfisket. Nå er også de båtene blitt mye større og er mer sjøsterke. De største kystfiskebåtene nå er større enn de største trålerne på 70-tallet, svarer Fylkesnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så må vi stille krav til periodisering av kvotene til kystfiskerne, for å spre fangsten ut over hele året.

– Kysten har blødd lenge nok

Forslaget innebærer at man ifølge SV rundt regnet halverer flåten av torsketrålerne.

– Aktivitetsplikten vil vi beholde. Den er viktig for steder som Melbu og Stamsund. Dette er plasser med stor verdiskaping takket være aktivitetsplikten.

– Nå er nok nok. Nå har kysten blødd lenge nok og tapt kvotekampen til de store aktørene. Vi som nasjon kan ikke bare fortsette å la slike verdier forsvinne ut av landet, sier Torgeir Knag Fylkesnes.