Matprisene:Dagligvareaktørene er enige, men uenige – regjeringen varsler tiltak

De ulike aktørene og leddene i matvarebransjen er tilsynelatende enige når det kommer til at det er ulike årsaker til økningen. Likevel hevder alle sammen hardnakket at de gjør sitt for å holde prisene nede.

Det gjør det ikke akkurat mindre forvirrende for forbrukerne.

– Akkurat nå virker det som om forbrukerne er ute etter å ha noen å skylde på for de høye matvareprisene, samtidig peker aktørene i bransjen på hverandre. Hvorfor ikke bare spille på lag?

– Skyld er vel ikke riktig å fordele her men ansvarsforholdene er vesentlige. Men det er en innfløkt verdikjede, sier analytiker i AgriAnalytics Christian Anton Smedshaug til ABC Nyheter.

Det er også en verdikjede som består av en betydelig grad av motsetninger, forklarer analytikeren, med krevende forhandlingsmarkeder og ulike interesser.

Smedshaug mener det også ville vekke oppmerksomhet hvis de ulike aktørene hadde blitt for koordinerte og ekstra påslag ville kunne gi andre konkurransefordeler.

Kraftig prishopp på smør – økte over dobbelt så mye i butikkene som i innkjøp

LES SAKEN

Prissjokk fra 1. februar

På tampen av året i fjor ble det varslet et prissjokk på matvarepriser fra og med 1. februar.

Etter at prisene i fjor økte med nesten tolv prosent, kunne NRK melde at det kunne bli så mye som ti prosent økning, fra og med februar.

Dagligvarekjeden skyldte på prisen leverandørene ga dem, og leverandørene skyldte på økte kostnader.

Torsdag møtte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) bransjen til møte om den varslede prisveksten. Da fikk dagligvareaktørene kritikk fra næringsministeren.

Næringsminister Jan Christian Vestre vil be Konkurransetilsynet om å se på dagligvareaktørenes prisvarsling i mediene. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Det er urovekkende at aktører i markedet gjennom mediene varsler om prisøkninger og endringer før de skjer. Det er en verdikjede som vi vet er preget av for lite konkurranse, og det at aktørene da nærmest informerer hverandre om hva prisøkningene vil bli gjennom mediene, kan være svært skadelig for konkurransen.

– Det kan sågar grense til ulovlig prissamarbeid, sa Vestre på en pressekonferanse etter møtet.

Vestre varsler at han vil få Konkurransetilsynet til å se på dagligvareaktørenes uttalelser i mediene for å vurdere dette.

Peker på hverandre

Kanskje ironisk nok er det nettopp konkurransehensyn som gjør at ingen av aktørene ABC Nyheter tar kontakt med vil uttale seg så mye om prisøkningen som kommer 1. februar. Nortura kan imidlertid røpe at råvareprisen på rødt kjøtt vil gå opp med 3,50 kroner per kilo.

– Nortura setter prisen på råvarene kjøtt og egg, og det norske systemet er sånn at denne prisen settes to ganger i året. Fra 1. februar vil råvareprisen på rødt kjøtt gå opp med eksempelvis 3,50 kroner per kilo. Dette er prisen alle bønder i Norge mottar for råvaren sin, og den økes for å kompensere bondens økte kostnader. Den endelige prisen ut i butikk er det dagligvareaktørene som setter, sier kommunikasjonssjef i Nortura, Mari Hagerup, til ABC Nyheter.

Det sier også konserndirektør i kommunikasjon og Corporate Affairs i Orkla, Håkon Mageli.

– Det er dagligvarekjedene som fastsetter prisene til forbrukerne. Fra vår side foretar vi en rekke tiltak for å redusere kostnadene, sier Mageli til ABC Nyheter.

Orkla har foreløpig ikke svart på ABC Nyheters henvendelser om hva slags tiltak det er snakk om.

Dette kan være grunnen til at ultraprosessert mat får oss til å spise mer

LES SAKEN

Leder for kommunikasjonen for Rema 1000 i Reitangruppen, Hege Rognlien, peker på sin side på at det er leverandørene som har varslet en prisøkning:

– Det er leverandørene som justerer sine priser inn til oss 1. juli og 1. februar, og vi har registrert at flere leverandører har varslet en prisøkning. Rema 1000 skal være billigst på dagligvarer i Norge, og gjennom forhandlingene utfordrer vi leverandørene våre på at eventuelle prisøkninger er reelle kostnadsøkninger de har hatt på grunn av for eksempel økte strømkostnader, råvare- eller transportkostnader, sier hun til ABC Nyheter.

– Vi selger så billig som vi kan. Vår forretningsmodell er lave marginer og derfor høyt volum. Marginene til Rema 1000 har ligget fast på cirka tre prosent siden vi startet opp for over førti år siden, legger hun til.

Analytiker: – Et komplekst regnestykke

Analytiker og daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, presiserer at prisen på mat er et komplekst regnestykke.

Analytiker og daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug Foto: AgriAnalyse

– Matens verdikjede får inn alle kostnader helt fra primærkostnader som mineralgjødsel og utstyr til bonden, til høye strømpriser, dyrere metaller og annen emballasje, til høye drivstoffkostnader i forbindelse med frakt, og ikke minst kostnader som strøm og drivstoff og øvrig drift i dagligvarebransjen.

– I Norge tar jo staten en del av kaka for de økte kostnadene. For eksempel ved jordbruksoppgjøret, og med strømstøtte. Men slik er det ikke i alle land.

Når vi også importerer en del matvarer, vil vi også merke de økte kostnadene for matproduksjon i andre land, sier Smedshaug.

Per nå er heller ikke støtteordningene på for eksempel strøm for næringslivet tilstrekkelig for å unngå den verste prisveksten, mener han.

– Nortura går i underskudd fordi strømmen er høy og drivstoff fortsatt er dyrt. Vi har også sett at små dagligvarebutikker må legges ned fordi strømregningen ble for stor.

Det er derfor ikke uvesentlig for forbrukerne på sikt at kostnadsveksten på produksjonen blir dekket, legger han til.

– Matprisene er så viktig for mange at det er naturlig at myndighetene involverer seg. Det har også vært høyt fokus på det den siste tiden, sier han.

Matvarer med kreftrisko: – Den aller største verstingen

LES SAKEN

– Selv om det er få aktører, er det fortsatt høy konkurranse. Derfor er det begrenset hvor mye som kan endres på kort sikt. Men det er ikke sånn at dagligvarebransjen ikke kjenner på presset for å balansere ut.

Virke: – Ikke et særnorsk fenomen

Også Nortura understreker at det er flere faktorer som påvirker prisen.

– Det er mange faktorer som påvirker den endelige prisen ut i markedet og det er opp til leverandørindustrien og dagligvareaktørene å vurdere pristiltak ut mot forbruker. Vi vurderer prisene ut fra de rammene vi har for produksjon, men det er først og fremst dagligvareaktørene som må svare ut hvordan de priser varen ut mot forbrukerne, sier kommunikasjonssjef Hagerup.

– Vi er i en ekstraordinær kostnadssituasjon der de som produserer mat har økte utgifter på linje med mange forbrukere. Nortura som samvirke setter råvarepris på vegne av alle bønder fordi vi er markedsregulator, legger hun til.

Bransjedirektør i interesseorganisasjonen Virke dagligvare, Bendik Solum Whist. Foto: Virke

Bendik Solum Whist, bransjedirektør i interesseorganisasjonen Virke dagligvare, peker på at prisveksten på mat i all hovedsak handler om økte kostnader i hele verdikjeden og at det er et internasjonalt fenomen.

– Når det gjelder prisveksten det siste året, ikke bare på matvarer, men i de fleste sektorer, er ikke prisveksten et særnorsk fenomen. Russlands invasjon av Ukraina og Europas hurtige utfasing av russisk gass har drevet opp prisen på både strøm, drivstoff og en rekke råvarer i hele Europa. Gjenåpningen av industriproduksjon etter pandemien har også økt den internasjonale energietterspørselen i samme periode, sier han til ABC Nyheter.

Økte drivstoff- og strømpriser er både kostnadsdrivende for bedriftene og inflasjonsdrivende og slår inn i de fleste verdikjeder, understreker Solum Whist. Matverdikjeden er derfor intet unntak. Særlig siden maten både må transporteres, og alle leddene i verdikjeden bruker strøm. Mange butikker betaler også husleie som inflasjonsjusteres, noe som har gitt økt husleie på toppen av de økte strømkostnadene, påpeker han.

– Det er verdt å merke seg at matprisene har økt mer i våre naboland Sverige, Finland og Danmark enn i Norge det siste året, samt at den desidert største prisveksten har skjedd på typiske importvarer som kaffe, te og kakao. Dette blant annet på grunn av tørke og den internasjonale råvaresituasjonen, sier han.

– Vi noterer oss at matprodusentene har varslet store prisøkninger når de selger sine produkter til butikkene. Butikkjedene gjør sitt for å sørge for at prisøkningene ikke blir uforholdsmessig store for forbrukerne, sier Solum Whist.

FN: Rekordhøye globale matpriser i 2022

LES SAKEN

Han viser til at kjedene forhandler hardt med leverandørene om å presse prisene ned, og at dagligvarekjedene bidrar til økt konkurranse gjennom å utvikle egne merkevarer, som ofte er billigere for kundene.

– I en tid med høy inflasjon og stigende matvarepriser, bidrar kjedenes egne billigmerkevarer til å presse prisene ned for forbrukerne, legger han til.

Regjeringen innfører tiltak

På pressekonferansen torsdag varslet næringsminister Jan Christian Vestre to tiltak for å komme i bunns i prisveksten.

Bønder krever mer åpenhet om matpriser

LES SAKEN

Først vil regjeringen gjennomføre en studie av hvor marginene i verdikjeden i dagligvaremarkedet blir av.

– Når vi ser at prisen for eksempel på melk øker vesentlig mer til forbrukerne enn de gjør fra produsent, så mener vi at det er betimelig å stille spørsmål om hvor marginene havner, sier Vestre.

I tillegg vil regjeringen gjennomføre en utredning av hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet skjer.

Vestre peker på at det er relativt få aktører og et relativt stivbeint forhandlingssystem, og at det foregår signalisering i mediene før prisvinduene oppstår.

– Det kan bidra til at norske forbrukere betaler mer for matvarene enn det som er nødvendig, sier han.

Vestre sier at målet er å øke mangfoldet og få ned prisene i dagligvaremarkedet.

– Vi vil bidra til at matvareprisene ikke øker 10 øre mer enn nødvendig, sier han.

– Fokuset må ikke bli for enkelt

– Det er viktig at det ikke etableres et forenklet fokus på syndebukker som forenkler mer enn det forklarer og bidrar til å avhjelpe situasjonen, legger han til.

Saken er at vi står overfor en inflasjon vi ikke har opplevd siden 70-tallet, og det er nesten ingen som husker hvordan dette utspiller seg, mener han.

Vestre ut mot Solbergs strømforslag: – Uansvarlig hopp og sprett-politikk

LES SAKEN

– Og når det er energien som er dyr, både strøm og drivstoff, som treffer hele sektoren gjennom hele verdikjeden, blir det en helt annen sak. Alt påvirkes. Det treffer bredt, og det treffer noe uforutsigbart, med leveranseforstyrrelser og høye råvarepriser på mange områder.

Likevel er det naturlig at alle ledd vil opprettholde lønnsomheten.

– Men så spørs det hva som er rimelig. Er det noen som tar ut mer enn det som er rimelig, for eksempel? Det er vanskelig å vurdere.

Når forhandlingene mellom partene heller ikke er offentlige, så må vi i utgangspunktet stole på at konkurransen fungerer, mener Smedshaug.

– Og her følger jo også konkurransetilsynet og det nyopprettede Dagligvaretilsynet opp, sier han.

– Det er også slik at det er sterke insentiv for å oppnå konkurransefordeler gjennom å holde prisene nede i kampen mellom kjedene og for så vidt industrien.

Tror på en økning på 4-5 prosent

Selv om det er vanskelig å vurdere hvor mye, så tilsier tegnene at prisene vil øke en del fra 1. februar.

– Det er ikke lett å trekke nye kaniner, eller en opplagt ny analyse opp av hatten. Det er også allerede sagt mye om dette feltet, og vært mye fokus, nå senest fra regjeringen, sier Smedshaug.

Vestre vil endre brukthandelloven for å stimulere til sirkulærøkonomi

LES SAKEN

– Men det er trolig ennå ikke snakk om noen avmatting i økning til tross for at det de siste 12 månedene har vært en økning på nesten 12 prosent i matprisene. De fleste kostnadsøkninger treffer denne sektoren og det er et etterslep i responsen. Det betyr at prisene stiger noe senere enn andre produkter og dermed holder seg lengere, forklarer han.

– Jeg tror derfor mange produkter vil oppleve 4-5 prosent økning, noe som er mye når vi har vært vandt til én til to prosent årlig i flere år.