Dette kan være grunnen til at ultraprosessert mat får oss til å spise mer

Ultraprosessert mat er lagd for å være fristende, men den tilfredsstiller ofte ikke behovet vårt for proteiner. Derfor ender vi opp med å spise for mye, mener forskere.
Ultraprosessert mat er lagd for å være fristende, men den tilfredsstiller ofte ikke behovet vårt for proteiner. Derfor ender vi opp med å spise for mye, mener forskere. Foto: beats1 / Shutterstock / NTB

Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien, mener forskere.

Fascinerende nok startet det hele med insekter.

For over 40 år siden jobbet insektforskeren Stephen Simpson fra University of Oxford med doktorgradsprosjektet sitt. Han eksperimenterte med gresshopper, for å finne svar på et grunnleggende biologisk spørsmål:

Hva styrer appetitt, altså hva og hvor mye vi spiser? Hvilke mekanismer er det som gjør at dyr klarer å velge et balansert kosthold, slik at de dekker behovet for ulike næringsstoffer?

Resultatene fra studien viste at gresshoppene ikke var sultne på en hvilken som helst kilde til kalorier. Appetitt for ulike næringsstoffer, som fett, karbohydrater og salt, konkurrerte med hverandre. Men behovet som alltid så ut til å være sterkest, var sulten på proteiner.

Altså: Gresshoppene fortsatte å spise til behovet for proteiner var dekket, selv om det betydde at de fikk i seg mer enn de trengte av andre stoffer.

Men gjaldt dette bare for gresshopper?

Eller kunne denne appetitten for proteiner være en grunnleggende mekanisme som styrer matvalget hos flere arter – ja, kanskje til og med hos mennesker?

Les også: Kan du spise deg til et lenger liv?

Kan ikke lagre proteiner

Rent fysiologisk kan en slik funksjon gi mening.

Proteiner er helt nødvendige som byggesteiner i cellene og for at kroppen skal fungere. Samtidig har vi ingen måte å lagre proteiner på, slik vi kan gjøre med fett og karbohydrater. Dermed er vi avhengige av en jevn tilførsel av proteiner igjennom maten.

Framover mot tusenårsskiftet gjorde Simpson studier av flere dyr for å finne ut mer. Og i 2005 la han og samarbeidspartneren David Raubenheimer fram en ny hypotese:

The protein leverage hypothesis – eller proteinbalansehypotesen, fritt oversatt.

Den sa ikke bare at en rekke arter, inkludert mennesker, styrer matinntaket etter andelen proteiner i maten. Hypotesen foreslo også at denne mekanismen kan være en av de grunnleggende årsakene til fedmeepidemien.

Spiser for mye for å få nok protein

Tanken er som følger:

Kroppen er innstilt på å få i seg en bestemt mengde proteiner i maten.

Det er altså ikke slik at vi har behov for å stappe i oss mest mulig proteiner. Tvert imot tyder mye forskning på at for mye proteiner er koblet til dårligere helse og et kortere liv. På den annen side er det også uheldig å få for lite.

Derfor holder kroppen trolig ganske nøye kontroll over hvor mye protein vi spiser og har en effektiv mekanisme for å skaffe oss nok:

Når proteininnholdet i maten er lavt, er vi sultne på mer mat, helt til behovet for proteiner er tilfredsstilt, argumenterer Simpson og Raubenheim.

Behovet for proteiner trumfer altså reguleringen av andre næringsstoffer.

Så hvis kosten er proteinfattig, vil vi altså fortsette å spise til vi har nok proteiner, selv om det betyr at vi overspiser andre næringsstoffer. Og når disse andre næringsstoffene er fett og karbohydrater, blir det trøbbel.

Les også: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat?

Ultraprosessert mat – en felle?

Det er her vestlig ultraprosessert mat kommer inn, mener forskerne.

Denne typen sterkt bearbeidet mat har ofte lavt innhold av proteiner, men desto mer av fett, sukker og lettfordøyelig stivelse. I tillegg inneholder den ofte smaksforsterkere og smaksstoffer, som kjøttsmaken umami, for å gjøre produktene mer fristende.

Les også denne saken fra Universitetet i Bergen: Fedmeepidemien: Kanskje er det ikke kaloriene som er viktig, men heller kvaliteten på maten?

På denne måten blir ultraprosessert mat en felle for oss. Produktene er lagd så uimotståelige at de lurer oss til å velge slik mat i stedet for mat med høyere proteininnhold, slik vi vanligvis ville gjort.

Men behovet for proteiner ligger likevel som en sterk kraft i bakgrunnen. Det driver oss til å spise mer for å dekke sulten på proteiner. Og vi ender altså opp med å spise mer fett og karbohydrater enn vi har bruk for, mener Simpson og Raubenheimer.

De argumenterer for at den voldsomme økningen i overvekt og fedme de siste tiårene nettopp kan skyldes et ulykksalig møte mellom vårt stadig mer ultraprosesserte kosthold og de gamle biologiske mekanismene for å sikre kroppen nok proteiner.

Mange nye studier

Da de to insektforskerne kom med hypotesen i 2005, var nok mange ernæringsforskere skeptiske til at dette skulle være relevant for mennesker.

Men siden den gangen har mange flere studier kommet til.

Mange undersøkelser har bekreftet at det finnes en egen appetitt for proteiner som de fleste arter trolig har. Og hos noen arter, deriblant mennesker, vinner denne proteinappetitten over trangen til å spise andre næringsstoffer.

Studier på mennesker tyder på at inntaket av proteiner holder seg forbausende konstant, både over tid og i ulike folkegrupper.

En studie fra 2020 viste for eksempel at andelen proteiner i kosten lå på rundt 16 prosent, både i ulike befolkninger i USA og i en rekke ulike land. Det samme gjaldt ikke fett og karbohydrater.

Dette tyder på at vi faktisk har en ganske nøyaktig regulering av proteiner i kosten.

Spiser mer med lite proteiner i maten

Eksperimenter har også vist at mennesker faktisk har en tendens til å overspise når proteininnholdet er lavt. I en studie fra 2011 testet forskerne for eksempel hva som skjedde når mennesker fikk spise så mye de ville av mat med ulikt proteininnhold.

Resultatene viste at de som fikk mat med bare 10 prosent proteiner, spiste mer enn når nivået lå på 15 eller 25 prosent. For det meste i form av snacks mellom måltidene.

Et annet eksperiment som peker i samme retning, er den etter hvert berømte studien til forsker Kevin Hall fra 2019. Han og kollegaene fikk frivillige til å spise så mye de ville av kost som enten var ultraprosessert eller lite prosessert.

Resultatene viste at begge grupper fikk i seg like mye proteiner. Men de som levde på ultraprosessert mat, spiste rundt 500 flere kalorier om dagen. Dette kan jo stemme med ideen om at vi fortsetter å spise til proteinbehovet er dekket.

Andre studier har imidlertid ikke like klare resultater. Et eksperiment fra 2013 viste for eksempel at mye protein fikk folk til å spise mindre. Men mat med ekstremt lavt proteininnhold gjorde ikke at folk spiste mer.

Mer kosemat

Det er også gjort observasjonsstudier, der forskerne ser på data over hva folk faktisk spiser.

Resultatene fra en slik studie viste nylig det protein leverage-hypotesen forutsier: Jo lavere andel proteiner folk hadde i kosten, jo flere kalorier spiste de.

Studien viste også at de som spiste lite proteiner i dagens første måltid, fikk i seg mer mat i måltidene ut over dagen, sammenlignet med de som spiste mye proteiner til frokost. De som startet med et proteinrikt måltid, spiste til sammenligning mye færre kalorier i løpet av dagen.

Når frokosten inneholdt mindre proteiner enn anbefalt, spiste folk mer kosemat som kaker og snacks, og mindre av sunne matvarer som fullkorn, frukt, grønnsaker og kjøtt. Med andre ord valgte de nettopp mat hvor proteinene er tynnet ut med fett og karbohydrater.

En undersøkelse blant barn i 2020 viste samme tendenser.

Lite proteiner og mye karbohydrater var verst og best

Men vent. Har ikke annen forskning vist det stikk motsatte?

Studier på befolkningsgrupper med spesielt lite fedme og livsstilssykdommer, for eksempel fra Okinawa i Japan, har vist at befolkningen lever på proteinfattig kost.

Det typiske kostholdet i de såkalte blå sonene der folk lever svært lenge består gjerne av rundt 10 prosent proteiner.

Simpson og Raubenheim mener imidlertid det er en svært god forklaring på dette.

I kostholdet til disse befolkningene er ikke proteinene tynnet ut med fett, sukker og lettfordøyelig stivelse, men med tungt fordøyelige karbohydrater og fiber. Å spise mye av denne typen mat betyr ikke en stor mengde overflødige kalorier og har ikke den samme ugunstige effekten på kroppen.

Tvert imot tyder flere studier på at et kosthold med lite proteiner og mye tungt fordøyelige karbohydrater og fiber er spesielt bra for helsa.

Les også: Unge som er opptatt av kosthold spiser mer fett og mindre karbohydrater

I en studie på mus fra 2021 viste det seg fascinerende nok at kosthold med lite proteiner og mye karbohydrater var både mest skadelig og mest helsebringende. Hvis karbohydratene bestod av glukose og fruktose, fikk musene veldig dårlig helse. Bestod de av tungt fordøyelige karbohydrater, fikk musene best helse av alle.

Les også: Unge som er opptatt av kosthold, spiser mer fett og mindre karbohydrater

Kan være en av forklaringene på fedmeepidemien

Simpson og Raubenheim peker på at andelen proteiner i det amerikanske kostholdet har sunket i de siste tiårene, i takt med den økende fedmeepidemien. De mener protein leverage-hypotesen kan være forklaringen på dette.

I 2019 fikk de støtte for dette fra Hall. Han hadde gjort beregninger over amerikanernes vekt og kosthold og kommet fram til at nedgangen i matens proteininnhold kunne ligge bak en vesentlig del av vektøkningen i befolkningen.

Selv om det er lite sannsynlig at hypotesen er hele forklaringen på fedmeepidemien, kan denne mekanismen spille en viktig rolle som ikke bør overses, skriver Hall i det vitenskapelige tidsskriftet Obesity.

Ikke alt stemmer

Men saken er ikke enkel.

Tall over matforsyningen i her i Norge viser for eksempel at andelen proteiner i kosten, i motsetning til i USA, har gått opp siden 1970-tallet.

Dette stemmer altså ikke umiddelbart med protein-hypotesen. Det gjør heller ikke alle resultatene fra eksperimenter med proteiner i kosten.

I tillegg er det en kjensgjerning at både reguleringer i kroppen og biologiske virkninger av ulike matvarer henger sammen i et ekstremt komplekst samspill, som kan være forbausende ulikt fra person til person.

Les også: Folk reagerte helt ulikt på den samme maten

Det gjenstår altså en del forskning før vi vet hvilken rolle protein leverage-hypotesen spiller for mennesker, skriver Hall i 2019.

Artikkelen ble først publisert på Forskning.no.