Kraftig prishopp på smør – økte over dobbelt så mye i butikkene som i innkjøp

Smørprisen økte betraktelig mer i butikkene enn den gjorde i innkjøpspris i fjor.
Smørprisen økte betraktelig mer i butikkene enn den gjorde i innkjøpspris i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor økte smørprisen med 24 prosent i butikkene. Men innkjøpsprisen på smør økte kun med 9 prosent. – Lar seg vanskelig forklare, sier landbruksministeren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det sier seg selv at det er noe som ikke går opp her. På enkelte varer mener jeg den massive prisøkningen vi ser ute i butikkene, vanskelig lar seg forklare, sier landbruksminister Sandra Borch (Sp) til NTB.

Torsdag varslet hun og regjeringen at de setter i gang en ny «marginundersøkelse» for å se hva som skjer med prisene i de forskjellige leddene fram til forbruker.

Bakgrunnen er blant annet tall som viser at flere varer øker mer i pris ut til forbrukerne enn prisøkningen butikkene har når de skal kjøpe inn varene.

– Vi forventer, og vi krever egentlig av kjedene, at de ikke utnytter den situasjonen som er nå til å øke prisene i butikk, sier Borch.

Flere varer økte mer i butikkene

NTB har hentet ut statistikk fra forskningsinstituttet Nibio og sammenlignet prisene i butikkene med innkjøpsprisene. På enkelte varer er det tydelig at butikkprisen har økt mye mer enn innkjøpsprisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Ost har økt med 10,6 prosent ute i butikkene, mens hos engrosleddet økte prisen med 6,7 prosent i løpet av 2022.

* Melk, yoghurt og fløte økte med 9,1 prosent i butikken og 6,9 prosent fra grossist

* Svin har økt med 21,9 prosent i butikkene og 16,8 prosent i engrosleddet

Dagens Næringsliv gjorde en lignende sammenligning i september i fjor, men tallene ovenfor er for hele 2022.

Vestre: – Føler oss ikke trygge

Det skal sies at enkelte varer har økt mindre i butikkene enn i innkjøp. Blant annet egg, som har økt med 11,4 prosent i butikken og 14,3 prosent i engrosleddet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prisstatistikken er også basert på litt forskjellige stadier i engrosleddet. For meieriproduktene er den tettest på den prisen butikkene betaler.

Uansett gir tallene en pekepinn.

– Vi har jo gjort oss noen tanker når vi ser at enkelte varer øker vesentlig mer til forbruker
enn fra produsent. Det kan være naturlige forklaringer på det. Men vi føler oss ikke helt trygge på hvorfor det blir sånn, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hadde torsdag flere møter med aktører i dagligvarebransjen om prisøkninger på matvarer. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hadde torsdag flere møter med aktører i dagligvarebransjen om prisøkninger på matvarer. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Understreker alvoret

I februar kommer en ny prisøkning på dagligvarer, og da forventer statsråden at dagligvarekjedene ikke øker prisene en krone for mye.

– De må vise samfunnsansvar og ikke se på dette som en mulighet til å øke prisene mer enn det som er absolutt nødvendig. Vi beskylder dem ikke for det, men det er viktig for oss å adressere det og understreke alvoret, sier Vestre.

Han påpeker at regjeringen har gjort flere grep for å dempe prisveksten på matvarer, blant annet gjennom solide tilskudd i jordbruksoppgjøret for å kompensere for ekstraordinære utgifter.

– Høye lederlønninger

Vestre og Borch tok torsdag imot flere av aktørene i dagligvarebransjen for å diskutere situasjonen. I etterkant av møtet forklarte Norgesgruppen de økte matvareprisene med rekorddyr strøm og økte leverandørpriser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De sa også at kostnadene gir lavere lønnsomhet i dagligvarebransjen.

Borch sier at hun har fått litt ulike svar om lønnsomheten i bransjen på møtene.

– Samtidig har vi sett at kjedene har operert med lederlønninger som ikke lar seg forklare, eller bonuser som er blitt betalt ut som ikke lar seg forklare, i hvert fall ikke i den situasjonen vi står i nå, sier hun.