De politiske løgners farlige spill

<p>USAs president Donald Trump under et møte med sin russiske kollega Vladimir Putin den 15. juli 2018. Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP Photo/NTB scanpix.</p>
USAs president Donald Trump under et møte med sin russiske kollega Vladimir Putin den 15. juli 2018. Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP Photo/NTB scanpix.

I USA sprer det seg nå et inntrykk av at president Donald Trump er blitt lurt av en farlig løgn fra Putin, som skal ha bidratt til at Trump er stilt for riksrett, skriver vår kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Ved en inkurie sto det i den opprinnelige versjonen av denne kommentaren at Trump hadde hatt møte med ambassadør Kislyak. Det var Trumps nærmeste utenrikspolitiske rådgiver Michael Flynn som hadde møtet. Feilen er rettet).

President Trump har lansert seg selv som verdens dyktigste person til å inngå avtaler, underforstått avtaler som gir fordeler for Trump og dem han inngår avtaler på vegne av. Men nå ved inngangen til et nytt år, mens riksrettssaken mot presidenten utspiller seg for fullt i Washington, har presidenten også fått en mer tvilsom «ære», å bli utnevnt til «Årets løgner».

Ifølge avisen Washington Post har Trump presentert hele 15.413 løgner eller villedende påstander fra han ble president den 20. januar 2017 til og med 16. desember 2019. Undersøkelsen er utført av The Fact Chequer, som er en del av Washington Post.

Ifølge avisen kom ingen offentlig person i nærheten av Trumps bruk av løgner og villedende påstander. Å få dette som en daglig del av budskapet fra den amerikanske presidenten, er i sannhet et farlig spill fra en av verdens mektigste menn.

Ifølge avisen kan president Trump selv ha blitt lurt under en samtale med den russiske president Vladimir Putin i juli 2017 i Hamburg.

I det møtet skal Trump ha blitt overbevist om at det var administrasjonen i Ukraina som forsøkte å motarbeide Trumps kandidatur ved presidentvalget i 2016. Flere av Trumps medarbeidere som Washington Posts journalister har snakket med, mener at det var Putin personlig som overbeviste Trump om at det var Ukraina som forsøkte å blande seg inn i den amerikanske valgkampen, ikke Russland.

Denne striden er utgangspunktet for den bitre konlikten som har utviklet seg mellom den tidligere visepresident Joe Biden og den nåværende president Donald Trump.

(Saken fortsetter under)

Tidligere visepresident Joe Biden (D) og nåværende president Donald Trump (R) kan ikke akkurat beskrives som gode venner. Foto: AFP Foto: Saul Loeb] [robyn Beck / AFP
Tidligere visepresident Joe Biden (D) og nåværende president Donald Trump (R) kan ikke akkurat beskrives som gode venner. Foto: AFP Foto: Saul Loeb] [robyn Beck / AFP

Det som er fakta, er at det foregikk en betydelig aktivitet fra utenlandske agenters side for å styrke Trumps kandidatur i valgkampen i 2016. Det er for lengst kjent at president Trump har et «godt øye» til Putin, samtidig som Ukraina under president Volodomyr Zelenskys vestorienterte ledelse er i krig mot Russland, som siden 2014 har okkupert en del av Ukrainas område.

Bare historien vil kunne vise om det virkelig var en løgn fra Putin som startet hele det farlige spillet rundt USAs forhold til sin allierte nasjon Ukraina og Trumps forsøk på å presse Ukraina til å starte en etterforskning av far og sønn Biden. Mer så, hvis det hele ble startet av en løgn fra Putin.

I en oppsummerende artikkel den 26. desember skrev Washington Post at Ukraina har bragt Trump og Biden på kollisjonskurs.

Det er Trumps forhold til Ukraina som også er hovedtema i den riksrettssaken som pågår i Washington, og som nå venter på å bli sluttbehandlet av Senatet. Utgangspunktet for saken er en telefonsamtale den 25. juli 2019, da Trump ringte til Ukrainas nyvalgte president Volodomyr Zelensky og ba ham i klare ordelag om å etterforske amerikaneren Hunter Biden og hans far, tidligere visepresident Joe Biden, for mulig korrupsjon. Hunter Biden hadde hatt et høyt betalt styreverv i det ukrainske petroleumselskapet Burisma, samtidig som hans far ifølge meningsmålingene lå best an til å bli demokratenes presidentkandidat ved valget i 2020.

(Saken fortsetter under)

Hunter Biden (49) er en av de sentrale skikkelsene i Ukraina-kontroversen som har utløst riksrettsprosess i USA. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Hunter Biden (49) er en av de sentrale skikkelsene i Ukraina-kontroversen som har utløst riksrettsprosess i USA. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Dersom far og sønn Biden skulle bli utsatt for en slik etterforskning, ville det svekke Biden som presidentkandidat, uansett om det var grunnlag for mistanken om korrupsjon eller ikke. Og det ville dermed styrke Trumps muligheter for å bli gjenvalgt, forutsatt at han ikke blir dømt i riksrettssaken.

For å legge ytterligere press på det amerikanske kravet om etterforskning av Biden, ga president Trump ordre om at militærhjelp til Ukraina til en verdi av 391 millioner dollar skulle holdes tilbake inntil Ukrainas president hadde gitt beskjed om at en slik etterforskning skulle settes i gang. Ukraina er midt inne i en blodig krig med Russland, hvor 13.000 mennesker har mistet livet siden russiske styrker i 2014 invaderte Krim-halvøya. Væpnet konflikt pågår i Øst-Ukraina mellom ukrainske myndigheter og pro-russiske grupper (krigen i Donbass).

Kongressen har godkjent militær hjelp fra USA til Ukraina, men en ordre om å stanse overføringen av militærhjelp til Ukraina ble iverksatt 1½ time etter at telefonsamtalen mellom Trump og Zelensky ble avsluttet. Overføringen er nå gjenopptatt etter at saken ble offentlig kjent da en hemmelig «varsler» slo alarm.

Det er hevet over enhver tvil at russiske agenter samarbeidet med Trumps kampanjeorganisasjon foran valget i USA i 2016.

Det framgår tydelig av rapporten til spesialetterforsker Robert Mueller – en tidligere sjef for FBI – som etterforsket om kandidat Trump hadde samarbeidet med russiske agenter under valgkampen mot Hillary Clinton i 2016.

Det siste president Obama gjorde før han trakk seg tilbake og overlot Det hvite hus til Donald og Melania Trump, var å utvise 35 russere som oppholdt seg i USA på diplomatpass, og Obama forlangte at russerne skulle selge fire eiendommer i Washington-området hvor de drev aktivt undergravingsarbeid – mot kandidat Hillary Clinton og i favør av kandidat Trump. Disse forretningsbyggene ble av alle ting kalt Troll-fabrikkene.

Michael Flynn ligger an til å slippe å havne i fengsel etter at han har samarbeidet med granskerne. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Michael Flynn ligger an til å slippe å havne i fengsel etter at han har samarbeidet med granskerne. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Så ble ambassadør Kislyak brått hentet hjem til Moskva. Og noe av det første Trump måtte gjøre som president, var å avskjedige generalløytnant Michael Flynn, som hadde fått jobben som presidentens nærmeste rådgiver i utenriks- og sikkerhetspolitikk i Det hvite hus, da det ble kjent at han hadde hatt et hemmelig møte med den russiske ambassadøren, før Trump tiltrådte. Flynn har innrømt lovbrudd og venter dom i februar 2020.

En rekke av Trumps tidligere medarbeiderei valgkampen i 2016 er dømt for sine aktiviteter før og under valgkampen: KampanjelederPaul Manafort , ble dømt til 7 ½ års fengsel for bank- og skattesvindel og forbrytelser i forbindelse med sitt arbeid som politisk konsulent i Ukraina. En rekke andre er blitt dømt for valgfusk i favør av Donald Trump.

Få har beskrevet situasjonen under valgkampen i USA i 2016 bedre enn Nancy Pelosi, som ved inngangen av riksrettssaken mot Donald Trump sa det klinkende klart, at «alle veier fører til Vladimir Putin».

Personvernpolicy