Politisk analyse:

Dette kan felle Trump i riksrett

Donald Trump er i hardt vær.
Donald Trump er i hardt vær. Foto: Nicholas Kamm / AFP

I Kongressen fortsetter høringene i riksrettssaken mot president Trump. Den splitter det amerikansk folk mer enn noe annet i amerikansk politikk på svært mange år, mener vår kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Ikke siden midten av 1960-årene da krigen i Vietnam var på sitt mest tragiske og rasestriden eksploderte i amerikanske storbyer, har Amerika vært mer splittet enn i dag. Kongressen har anlagt en riksrettssak mot Trump, og det pågår i disse dager en høring som har utviklet seg til en dramatisk politisk kamp om president Donald Trumps politiske framtid. Dette skaper en splittelse som det vil ta lang tid å reparere, ved at befolkningen er delt 50/50 prosent for og imot Trump.

Etter å ha fulgt amerikansk innen- og utenrikspolitikk i mer enn 55 år, både ved å studere ved amerikansk universitet, bodd i USA og jobbet for amerikanske og norske medier, må jeg få uttrykke min mening: Det totale inntrykket som skapes av president Trump i disse dager, vil kunne føre til at Trump blir felt – eller at han foretrekker å trekke seg av egen vilje.

Det er til å forstå at andre statsledere trekker på smilebåndet av Trump – helst bak hans rygg.

Til høringen som ble drevet av ledere fra det demokratiske partiet, som hadde innkalt fire eksperter på den amerikanske grunnloven. Tre av de fire grunnlovekspertene slo kategorisk fast at Trump hadde brutt lovene som styrer presidentens forhold til grunnloven, som er andre lover og regler enn det som gjelder i den amerikanske straffeloven generelt.

Den amerikanske grunnloven har en egen seksjon, Article II, Section 4, som beskriver hva som kan ligge til grunn for en tiltale om riksrett mot en president, visepresident eller andre høytstående politiske ledere eller embedsmenn. De må ha gjort seg skyldig i forræderi, bestikkelser eller andre «høye» forbrytelser og forseelser, uten at «høye» forbrytelser er nærmere definert.

Slik handlingene til president Trump blir presentert i riksrettssaken mot ham i disse dager, må jeg få konstatere at utøvelsen av handlingene til Donald Trump som president, er verre og alvorligere enn det noen annen president har gjort – inkludert Bill Clinton som ble dømt i en riksrettssak i 1999, men ikke til å måtte gå av som president, og Richard Nixon som valgte å trekke seg i 1974. Nixon trakk seg fordi han forsto at han ikke bare ville bli dømt i riksrett, men også til å trekke seg.

Den 300 siders rapporten som justiskomiteen har lagt fram for behandlingen av riksrettssaken mot president Trump, er overveldende full av dramatiske anklager mot presidenten. Den konsentrerer seg framfor alt om forholdet til Ukraina og er tidfestet til 25. juli i år, da president Trump ringte til Ukrainas da nyvalgte president Volodymyr Zelensky og «ba om en tjeneste». Trump ville at Ukraina skulle sette i gang etterforskning av USAs tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter Biden. Hunter Biden hadde vært styremedlem i Burisma Holdings, en stor naturgassprodusent i Ukraina. Trump mente at både Hunter og Joe Biden hadde vært korrupt.

Dette er utgangspunktet for anklagen mot Trump, at han stanset nødvendig våpenhjelp til en alliert nasjon, som er i krig mot Russland – en overveldende sterk motstander for Ukraina.

Alt tyder på at Trump venter at Joe Biden vil bli demokratenes presidentkandidat i 2020, og Trump har grunn til å tro at han selv vil bli kandidat til å søke en ny fire års periode som president. Dersom det kunne konstateres offentlig at Hunter Biden og hans far hadde deltatt i korrupsjon ville det svekke Joe Bidens kandidatur – og Trump ville være sikret gjenvalg.

Trump ville ikke vente, og mens Ukraina var midt inne i åpen krigføring mot russiske styrker, stanset Trump en forsendelse av militært utstyr verd nær 400 millioner dollar til Ukraina. Saken ble kjent gjennom mediene, og Trump fant å gjenoppta forsyningene av militært utstyr til Ukraina. Dette er utgangspunktet for anklagen mot Trump, at han stanset nødvendig våpenhjelp til en alliert nasjon, som er i krig mot Russland – en overveldende sterk motstander for Ukraina. Under høringen ble det klart at det å ville styrke sin egen posisjon foran neste valg ved å stanse vital militær hjelp til en alliert nasjon, er like alvorlig selv om beslutningen ble omgjort etter kort tid da saken ble offentlig kjent – og Trump ga ordre om å gjenoppta militærhjelpen til Ukraina.

Forholdet til Ukraina er en viktig del av riksrettssaken mot Trump, men viktig er også hele etterforskningen som spesialetterforsker Robert Mueller, tidligere FBI-sjef, gjennomførte i to år etter at Trump overraskende for de fleste, slo favoritten Hillary Clinton. Gjennom Muellers etterforskning ble det avdekket betydelig russisk engasjement i favør av Trump.

I tillegg til den konkrete handlingen i forhold til Ukraina, ligger hele rapporten om Russlands innblanding i valgkampen i 2016. Da blandet russiske agenter seg inn i den amerikanske valgkampen. Noe av det siste daværende president Barack Obama gjorde, var å utvise 35 russiske agenter fra USA.

Etter høringene skal det utarbeides en ny rapport som skal være demokratenes grunnlag for å kunne utforme den formelle riksrettanklagen mot president Trump. Etter at første del av høringene i etterretningskomiteen i Representantene hus er avsluttes, skal høringene flyttes over til Justiskomiteen. Hvis Representantenes hus finner presidenten skyldig i riksrettssaken, føres saken videre i Senatet som skal ta stilling til om presidenten også skal dømmes til å måtte gå av som president.

Personvernpolicy