Militærtopp i USA advarer mot rask kinesisk og russisk atomopprustning: – USA må forberede seg på atomkrig

<p>Minot Air Force Base i North Dakota har i oppdrag å vedlikeholde 150 kjernefysiske raketter og holde disse klare i beredskap dersom USAs utsettes for et atomangrep. Dette bildet er tatt 25. juni 2014 og viser et treningsoppskytningsrør.</p>
Minot Air Force Base i North Dakota har i oppdrag å vedlikeholde 150 kjernefysiske raketter og holde disse klare i beredskap dersom USAs utsettes for et atomangrep. Dette bildet er tatt 25. juni 2014 og viser et treningsoppskytningsrør. Foto: NTB / AP

USA frykter at andre atommakter er i ferd med å modernisere sine kjernefysiske våpen mye raskere enn det de selv klarer. – Vi må forberede oss på krigen som ennå ikke er utkjempet.

Det sier sjefen for USAs strategiske kommando, administrerende direktør Charles Richard, ifølge CNN. Nå er han alvorlig bekymret for Russlands opprustning også når det gjelder atomvåpen.

– Det er lettere å beskrive hva de ikke moderniserer, det vil si ingenting, enn hva de moderniserer, som stort sett er alt.

Ordene falt under en høring i Kongressen i forrige uke. Richard er leder for USAs strategiske kommando, og har ansvaret for tilsynet med det amerikanske atomvåpenarsenalet.

– Russland har fullført 80 prosent av moderniseringen

Hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon. Foto: NTB
Hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon. Foto: NTB

Russland skal ifølge militærtoppen ha kommet svært langt i sitt moderniseringsprogram.

– Russland er aggressivt engasjert i konvensjonell utvikling og modernisering av kjernefysisk kapasitet, og har nå fullført omtrent 80 prosent av denne moderniseringen, mens vi er på null, sier Charles Richard. Han etterlyser en større satsing og oppgradering av USAs atomvåpen for ikke å komme på defensiven.

Ni land i verden har i dag atomvåpen, men bare fem av disse har undertegnet Ikkespredningsavtalen om å forhindre videre spredning av atomvåpen: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike. De øvrige er India, Pakistan, Nord-Korea og Israel, ifølge Store norske leksikon.

– USA må forberede seg på atomkrig

Atomstridshoder er utplassert på våpen med stor slagkraft, som interkontinentale ballistiske missiler, ubåter med ballistiske missiler og tunge bombefly.

Ifølge Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen ( ICAN) finnes det anslagsvis mer enn 15.000 atomvåpen, hvor av USA og Russland har om lag 1800 hver.

Video: Dette skjer når en atombombe går av i verdensrommet

Våpnene inngår i landenes militære strategier og er i beredskap klare til å skytes ut innen få minutter etter en advarsel om angrep er mottatt. Ødeleggelseskraften på de fleste av dagens atomvåpen er mange ganger kraftigere enn atombombene som ble sluppet over Japan i 1945.

– USA må forberede seg på atomkrig ettersom nåværende konflikter kan eskalere veldig raskt. For første gang i historien står nasjonen overfor to, strategiske jevnbyrdige motstandere på samme tid, og begge må avskrekkes annerledes . Vi forbereder oss på krigen som ennå ikke er utkjempet, refererer The Sun fra talen til Charles Richard i House Armed Services Committee og Senate Committee on Armed Services.

Kina har om lag 320 atomstridshoder til disposisjon

I USA er man nå urolige for den kraftige kinesiske satsingen på forsvaret. Selv om Kina fortsatt ligger langt etter både Russland og USA, og foreløpig har om lag 320 atomstridshoder til disposisjon, er amerikanske forsvarskilder urolige for at Kina er i ferd med å moderniserer sine kjernefysiske kapasitet i raskt tempo.

Bekymringen kommer samtidig med opplysninger om at Kina har passert USA, og nå har verdens største marinestyrke.

Dersom Kongressen i USA skulle vedta en fullstendig modernisering av landets atomvåpen, vil det trolig koste 1,2 billioner dollar, ifølge tidligere beregninger presentert i en rapport fra Congressional Budget Office i oktober 2017, skriver CNN.

– Vi risikerer foreldelse og irrelevans

En kopi av den største detonerte sovjetiske atombomben AN-602 (Tsar-Bomb) som er utstilt i Moskva. Bomben er det største og kraftigste kjernefysiske våpen som noensinne er detonert. Detonasjonen ble utført den 30. oktober 1961 kl. 11:32 (Moskvatid) over Mitjusjikhabukta atomprøvefelt nord for Polarsirkelen på den russiske øya Novaja Semlja i Nordishavet. Foto: Maxim Zmeyev / Reuters
En kopi av den største detonerte sovjetiske atombomben AN-602 (Tsar-Bomb) som er utstilt i Moskva. Bomben er det største og kraftigste kjernefysiske våpen som noensinne er detonert. Detonasjonen ble utført den 30. oktober 1961 kl. 11:32 (Moskvatid) over Mitjusjikhabukta atomprøvefelt nord for Polarsirkelen på den russiske øya Novaja Semlja i Nordishavet. Foto: Maxim Zmeyev / Reuters

Sjefen for USAs strategiske kommando, administrerende direktør Charles Richard, viser til at Kina har bygd flere atomreaktorer som er i stand til å produsere mer kjernefysisk materiale som kan brukes til atomvåpen. Han ber derfor USAs folkevalgte om å være årvåkne og ikke sove i timen mens rivaliserende land ruster opp i høyt tempo.

– Uten rekapitalisering av eksisterende våpen risikerer vi foreldelse og irrelevans, og vi kan nå et punkt der ingen pengebeløp tilstrekkelig reduserer de operasjonelle risikoene vi vil møte, advarer Richard.

Norsk E-tjeneste urolig for nye russiske våpen

Den norske E-tjenesten er bekymret for at en russisk atomavtale med USA ikke er nok for å unngå et farlig våpenkappløp.

– Vår bekymring er at den nye Start-avtalen ikke er tilstrekkelig til å dekke de nye teknologiske utviklingene, sa sjef Nils Andreas Stensønes for Etterretningstjenesten til The Barents Observer i februar.

De siste årene har Russland testet ny våpenteknologi, blant annet Poseidon, i Barentshavet og Kvitsjøen. Stensønes sier at de nye våpnene er vanskelige å forsvare seg mot siden de flyr lavt eller under vann.

– Vil gjenopprette amerikansk lederskap innen rustningskontroll

I februar ble USA og Russland enige om å forlenge Start-avtalen med Russland. Avtalen regulerer landenes atomvåpenarsenal og avløste nedrustningsavtalene Sort og Start I som ble undertegnet av USA og Sovjetunionen i 1991.

– Presidenten lover å sikre det amerikanske folket mot kjernefysiske trusler ved å gjenopprette amerikansk lederskap innen rustningskontroll og ikke-spredning. I dag har vi tatt det første skrittet for å holde det løftet, sa USAs utenriksminister Antony Blinken.

Nato har ønsket den nye enigheten velkommen som et viktig bidrag til internasjonal stabilitet. I henhold til avtalen fra 2010 må USA og Russland redusere antall utplasserte kjernefysiske stridshoder til under 1550 hver innen sju år etter at avtalen trådte i kraft.

Video: Gorbatsjov: – Verden er i kolossal fare

Personvernpolicy