Norsk admiral: Vi overvåker nordområdene døgnet rundt

Overvåkning og kontroll av norske nærområder, særlig i nord, er Forsvarets oppgave nummer én. Dypt inne i fjellet på Reitan utenfor Bodø jobber viseadmiral Rune Andersen og hans kollegaer for å ivareta Norges suverenitet, sikkerhet og interesser i nordområdene. 

Andersen er nemlig sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Arbeidet pågår til alle døgnets tider, hele året.

I løpet av de siste årene har den sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene og Europa økt. Russlands angrepskrig i Ukraina har fått Nato-land til å åpne lommeboka på vidt gap for forsvarsinvesteringer. 

– Norge har drevet med dette i flere tiår, er viseadmiralen tydelig på når ABC Nyheter tar kontakt for å snakke om hvordan Forsvaret jobber med å sikre kongerikets havområder og sikkerhetsinteresser i nord.

Han understreker at det likevel forekommer perioder med et høyere aktivitetsnivå i nordområdene enn normalt.

– En slik periode er vi inne i nå. Vi følger nøye med på Russland i nord.

Katt og mus i det dype blå

Fra operasjonsrommet i fjellet på Reitan overvåkes både luftrommet, vannoverflaten og havdypet utenfor norskekysten. 

– Det er stort fokus på det som skjer under vann, sier Andersen.

Russland regnes som den største trusselaktøren i Norges nærområder. Kjempen i øst, da i form av Sovjetunionen, har ligget til grunn for norsk forsvarsplanlegging helt siden slutten av 1940-tallet. Kolahalvøya rett øst for Finnmark er en viktig strategisk base for Russland. 

Halvøya huser både russiske ubåter og atomvåpen.

Den korteste veien fra den russiske Nordflåtes baser på Kola til Atlanterhavet, går langs norskekysten, gjennom Bjørnegapet mellom Hammerfest og Svalbard, og GIUK-gapet mellom Grønland, Island og Storbritannia.

– Russland har utviklet stillegående ubåter med mange egenskaper som seiler ut fra Barentshavet og inn mot østkysten av USA og strategiske områder i Europa. De kan utgjøre en trussel. Dette er en av årsakene til at allierte har økt innsatsen her i nord. Det er litt for sent å få øye på dem når de har passert Storbritannia, så mange av operasjonene våre foregår nord for Storbritannia og opp mot Bjørneøya, forklarer viseadmiralen

– De stillegående ubåtene er en av de tingene vi fokuserer mest på, poengterer han.

I arbeidet benyttet Forsvaret og allierte seg av en rekke verktøy og metoder. Noen kort holdes tettere til brystet enn andre.

– Vi er sparsommelige med å gi informasjon i undervannsdomenet. Her må vi skjerme det vi har av kapasiteter, sier Andersen.

– Hvorfor det?

– Fordi det er sensitivt. Det ville være å gi bort store fordeler om vi var åpne om det.

– Hvilke andre kapasiteter og ressurser benytter Forsvaret i nordområdene?

– Det er en godt sammensatt pakke som starter i verdensrommet. Vi har fra norsk side hatt en satsing på rombaserte kapasiteter de siste årene. Dette gir oss et stadig bedre bilde. Så har vi sjøfartøyer og fly som er ute og jobber, svarer Andersen. 

– Det maritime patruljeflyet P-8 Poseidon er et vesentlig bidrag. Dette er en anti-ubåt-kapasitet som også gir oss god innsikt i det som skjer på overflaten.

En viktig alliert

Ved Forsvarets operative hovedkvarter holdes det tett kontakt med Norges allierte.

– Vi har daglig kontakt, både i rammen av Nato, men også bilateralt med nasjonene som er mest engasjert i nord. Dette gjelder blant annet USA, Storbritannia og Frankrike. Situasjonsbildet deles kontinuerlig. 

Norske medier har på tabloid vis omtalt Norge som «Natos øyne og ører i nord» i mange år.

– Det er hold i det. Det som skjer i Norskehavet og inngangen mot Barentshavet er det vi som har best innsikt i. 

Les også: Norske kampfly rykket ut: – Bidrar til suverenitetshevdelse

Andersen forklarer at Norge fortsatte å holde et fokus på nordområdene da blikkene til mange allierte ble rettet mot Afghanistan og Irak på 2000-tallet. Det har lønnet seg.

– Vi vektlegger å følge nøye med på Russland i nord. Det gjorde vi også i perioden da Arktis og nordområdene ikke hadde like stor oppmerksomhet, sier sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.

Særlig etter den russiske anneksjonen av den ukrainske Krimhalvøya begynte Nato å reorientere seg mot kollektivt forsvar og egne nærområder.

– Da var Norge godt posisjonert for å gi sentrale bidrag til nordområdene. Når allierte nå er sammen med oss igjen har vi hatt en viktig rolle i å gi dem et kunnskapsbidrag.

De lange linjene

Norge har vært medlem av forsvarsalliansen Nato siden 1949. I løpet av de siste årene har alliansen vokst gjennom innmeldingen av Norges naboer Sverige og Finland.

Derfor har dette området fått større strategisk betydning

nyheter

Alliansen har aldri vært større. Likevel stilles det i disse dager spørsmål ved Natos fremtid i lys av Det som skjer inne på Det ovale kontor i Washington DC.

Viseadmiral Andersen forteller om et godt forhold til USA.

– Norge har et veldig godt samarbeid med USA. Dette er basert på tillit og bygd opp gjennom flere tiår. Det er gjensidig avhengighetsforhold mellom Norge og de store Antlanterhavsnasjonene, inkludert USA. 

Andersen er tydelig på at militære operasjoner i nordområdene strekker seg langt tilbake, og at det å holde koll på hva Russland foretar seg har vært et fokus lenge.

– Her er det lange linjer knyttet til vår geografi og røtter tilbake til den kalde krigen.