Verden
F-35: – Vi ser fienden før fienden ser oss
Kampflyet F-35 beskrives som et teknologisk vidunder. Den norske kampflygeren Morten «Dolby» Hanche forklarer oss hvorfor flyet har en fordel i møte med fienden, og hva som skiller maskinen fra den gamle arbeidshesten F-16.
3. november 2017 landet de første norske F-35-kampflyene i Norge. De skulle erstatte forgjengeren F-16 som hadde sikret norsk luftrom siden 1980. Etter en omfattande test- og evalueringsfase begynte F-35 gradvis å ta over rollen som Norges hovedkampfly.
I januar 2022 ble F-16 omsider pensjonert etter lang og tro tjeneste. Nå var det opp til det nye kampflyet å alene hevde suverenitet i norsk luftrom.
Skal vi tro F-35-flyger og oberstløytnant Morten «Dolby» Hanche finnes det ikke en flymaskin som er bedre egnet til oppdraget enn F-35.
– Bygget for å være vanskelig å oppdage
Det toppmoderne kampflyet ser toppmoderne ut. På bilder kan man se at skroget har en glatt «stealth-look». I cockpit er det nesten bare én stor skjerm å se.
Kampflyger Hanche sier «overlevelsesevne» da han blir bedt om å beskrive F-35.
– Flyet er bygget for å være vanskelig å oppdage av en motstander. Det gjør at vi kan operere mye tryggere i områder der vi ikke ville kunnet operere med de gamle F-16-flyene, sier han til ABC Nyheter.
Lockheed Martin F-35 er et såkalt «stealth-fly». Teknologien reduserer flyets synlighet på radar. «Dolby» forklarer at teknologien gir de norske flygerne mer tid og større handlingsrom fordi de er vanskeligere å oppdage.
Kombinert med en rekke sensorer gir stealth-teknologien F-35 en kjempefordel:
– Vi ser fienden før fienden ser oss. Da kan vi legge planer, som også kan være å unngå motstanderen for å fokusere på det opprinnelige målet. Å slåss på veien kan være distraherende, men havner man i kamp skyter F-35 først, sier Hanche.
– Det er som regel slik at den som skyter først er den som vinner, legger han til.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Får tid til å løfte blikket
Som nevnt er F-35 utstyrt med en rekke sensorer. Ifølge «Dolby» bidrar den sentrale teknologien til at flyet kan «se» langt og godt.
– I tillegg er sensorene knyttet sammen slik at flygeren slipper å bruke energi på å detaljstyre hver enkelt sensor.
Da det var F-16 som regjerte i norsk luftrom måtte flygerne bruke mer tid på å skaffe seg et situasjonsbilde. Årsaken var at flygeren måtte fortelle sensorene hva de skulle lete etter. I F-35 er det annerledes.
– Dette er automatisert. Maskinen er flinkere til å gi flygeren et ferdig situasjonsbilde. Dette frigjør tid til andre oppgaver. Man får tid til å løfte blikket og tenke fremover.
Se video: Klarer ikke lande flyet
Spiller andre gode
Kampflygeren forklarer videre at flyets overlevelsesevne og sensorer kan bidra til å gjøre andre allierte parter på slagmarken bedre, om de skulle befinne seg i lufta, eller på bakken og sjøen.
– I et samarbeid med for eksempel eldre kampfly kan vi bidra til å gjøre de gamle flyene mer effektive, sier Hanche.
I motsetning til F-16 som ble utviklet på 1970-tallet, men som gjennomgikk moderniseringsprosesser i ettertid, er F-35 en mer selvstendig plattform. Da F-16 i praksis måtte serveres et «ferdig» mål utpekt av andre, kan F-35 i høyere grad klare seg på egenhånd.
– Det gir fleksibilitet. Spesielt i en krigssituasjon, da vanlige prosesser vil bli vanskelige fordi fienden gjør sitt ytterste for å ødelegge for oss.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
– Å opprettholde kontroll i lufta er avgjørende
Fra tid til annen rykker norske F-35 ut for å identifisere ukjente fly som dukker opp utenfor norsk luftrom. Disse oppdragene er kjent som Quick Reaction Alert-oppdrag (QRA), og det står alltid to norske kampfly klare til å rykke ut fra Evenes flystasjon.
Ifølge Forsvaret ble 59 ukjente fly indentifisert i løpet av 32 utrykninger i 2023. De ukjente flyene er som oftest russiske militærfly som er på ulike fly- og treningsoppdrag rett utenfor norsk luftrom.
– I QRA-oppdrag har vi som regel med oss missiler og maskinkanon, sier oberstløytnant Hanche.
Han påpeker at F-35 er godt egnet til å ødelegge fiendtlig luftvern, og at dette er noe norske luftstyrker trener på sammen med amerikanske bombefly. I slike scenarier er målet gjerne fiendtlige luftversystemer som står på norsk jord i forbindelse med en tenkt invasjon.
– Å opprettholde kontroll i lufta er avgjørende. Da må man også kunne ta ut fiendtlig luftvern. Her er F-35 i egen klasse, sier Hanche.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
En stor investering
En rekke land bidrar i det USA-ledede F-35-prosjektet. Sammen med flyene får kundene tilgang til en pakke som inneholder programvare som skal holdes oppdatert gjennom flyenes levetid.
Da Norge skulle gå til anskaffelse av kampfly som skulle erstatte F-16 var det flere flytyper det ble snakket om, deriblant det svenske JAS 39 Gripen produsert av Saab.
Til slutt endte valget på F-35 produsert av Lockheed Martin. Valget møtte motstand. Flere mente man fikk mer kampfly for pengene ved å velge noe annet.
Norge skal ha totalt 52 fly av typen. I desember 2023 omtalte riksrevisjonen F-35-kjøpet som den største investeringen i norsk offentlig sektor gjennom tidene.