Oresjnik: Er Putins nye «supervåpen» ustoppelig?

Tidligere i januar brukte Russland missilet Oresjnik i angrep mot Ukraina. EUs utenrikssjef Kaja Kallas reagerte kraftig på bruken av missilet som landet i byen Lviv, bare 50 kilometer fra grensen til Nato- og EU-landet Polen.

– Russlands angivelige bruk av et Oresjnik-missil er en klar eskalering mot Ukraina og er ment som en advarsel til Europa og USA.

Missilet omtales på tabloid vis som «ustoppelig» i en rekke medier på bakgrunn av hastigheten. Russlands president Vladimir Putin har selv brukt dette adjektivet i beskrivelsen av missilet.

Les også: Atomtriaden skal sikre gjengjeldelsesevne

– For dem er det faktisk ustoppelig

Oresjnik-missilet er et balisitisk mellomdistansemissil som ifølge russiske myndigheter representerer en ny generasjon konvensjonelle presisjonsvåpen. Missilet ble først offentlig omtalt høsten 2024, da det angivelig ble brukt i et angrep mot mål i Ukraina.

Med en topphastighet på over 12.000 kilometer i timen og med en sannsynlig rekkevidde på opp mot 5500 kilometer kan det nå Nato-installasjoner i Europa. Da missilet kan bevege seg i over fem ganger lydens hastighet opnnår det hypersoniske hastigheter, men for balistiske missiler er det vanlig at slike hastigheter oppnås, i alle fall i deler av banen.

ABC Nyheter har tatt kontakt med førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen for å få en bedre forståelse av våpensystemet.

– Er Oresjnik-missilet virkelig ustoppelig eller er dette et propagandaelement fra russisk side?

– Oresjnik-missilet kan sannsynligvis stoppes med systemer som er laget for å beskytte mot denne typen trusler, sier Haga og viser til våpensystemer som israelske Arrow og amerikanske THAAD og Aegis. 

– Det er imidlertid få Nato-land som har eller er i ferd med å innføre forsvarssystemer som kan virke mot Oresjnik. Ukraina har for tiden ingen slike systemer, så for dem er det faktisk ustoppelig, påpeker forskeren.

Atomstridshoder: – Jeg vurderer det som sannsynlig

I desember i fjor opplyste Belarus president Aleksandr Lukasjenko at Russland hadde fått utplassere Oresjnik-missiler i Belarus. Våpen av typen ligger derfor nå enda et hakk nærmere Nato sine baser i Europa.

Ut fra den begrensede informasjonen som er offentlig tilgjengelig, ser det konvensjonelle stridshodet på Oresjnik imidlertid ut til å ha relativt lav presisjon, sier Haga. Stridshodet skal ifølge tilgjengelig informasjon bestå av 36 separate såkalte penetratorer som ofte omtalt som «piler» uten eksplosiver, der hver enkelt har begrenset ødeleggelseskraft.

Dette innebærer at missilet trolig har et snevert bruksområde og er best egnet mot store, arealkrevende og relativt lite beskyttede mål. 

– Dette er for eksempel flybaser eller store industrianlegg, som ser ut til å ha vært mål for begge Oresjnik -angrepene i Ukraina, sier Haga til ABC Nyheter.

Førsteamanuensisen vurderer det som sannsynlig at missilet kan utstyres med atomstridshoder, og at dette allerede er tilfellet.

– Oresjnik er et missil som i utgangspunktet er designet for å bære atomstridshoder, og det uvanlige og etter alt å dømme ikke særlig effektive konvensjonelle stridshodet er en tilpasning av en typisk måte å bygge atomstridshoder på. Jeg vurderer det som sannsynlig at det alt eksisterer atomstridshoder til Oreshnik.

Sjefsforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) opplyser overfor ABC Nyheter at de militære russiske avdelingene som opererer med Oresjnik er underlagt de strategiske styrkene, noe som tyder på at missilene kan bestykkes med atomstridshoder.

Få missiler – sterk signaleffekt

Ifølge Haga ved Luftkrigsskolen tyder uttalelser fra ukrainsk etterretning på at Russland antakelig har tre til fire Oresjik-missiler tilgjengelig for øyeblikket, og at kjempen øst planlegger å produsere rundt fem missiler i året fra og med 2026.

Massakren har fått russerne til å improvisere

nyheter

– Dersom det stemmer, og noen av dem vil bli beholdt for kjernefysisk avskrekking, er det altså ikke et missil som russerne kommer til å bruke mye. I de to tilfellene hvor det er brukt, har det vært som politisk signalering like mye som et praktisk effektivt våpen.

Det var ikke bare EUs utenrikssjef som reagerte da Russland angrep med Oresjik tidligere i januar. Storbritannias statsminister Keir Starmer, Tysklands Kansler Friedrich Merz og Frankrikes president Emmanuel Macron omtalte bruken av Oresjnik som «uakseptabel».