– I denne konkurransen vinner helt sikkert Moskva

I år har det nærmest ukentlig blitt meldt om ukrainske droneangrep mot mål på russisk territorium. Angrepene rettes ikke bare mot militære installasjoner, men også olje-, drivstoff- og logistikksystemer som er viktige for russisk krigføring og økonomi. 

Ifølge tenketanken Institute for the Study of War (ISW) har antallet ukrainske mellomdistanseangrep økt kraftig i løpet av årets første måneder. Samtidig påstår det ukrainske forsvaret å ha rammet militære installasjoner nesten 1700 unna den ukrainsk-russiske grensen.

Russland hevder på sin side at de klarer å skyte ned mange av de ukrainske angrepsdronene som tar seg inn i landet for å fly inn målene sine og eksplodere. Det hersker imidlertid liten tvil om at flere av dronene klarer å nå målet og setter oljeanlegg og militære installasjoner i brann.

I kampen mot den ukrainske dronetrusselen er Kreml prisgitt luftvernavdelingene i det russiske militæret. Overfor ABC Nyheter sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen at to svakheter rundt russiske luftvern peker seg ut.

– Det ene er at Russland er veldig stort, med veldig mange mål som skal beskyttes. Dermed må Russland prioritere, og noen mål blir stående helt eller delvis ubeskyttet. Det andre er at russiske luftvernsystemer er optimalisert mot andre typer trusler. 

– Det er mye som er ofret på Ukraina-krigens alter

nyheter

Designet for kryssermissiler og kampfly

De ukrainske dronene blir gjerne anvendt i bølger på nattestid. Dronene er relativt billige og trege, men utgjør fortsatt en klar trussel. Ifølge Haga er russiske luftvernsystemer optimalisert til å brukes mot langt mer avanserte våpen og fartøyer, som kryssermissiler, kampfly og kamphelikoptre.

Les også: Billig for Russland – kostbart for Nato

– Dermed er de mindre egnet mot relativt sakteflyvende droner, selv om dette er et løsbart problem med justering av ildledningssystemer og trening av mannskaper. Det betyr også at hvert system typisk har relativt få, avanserte missiler som er nødvendige for å bekjempe mer avanserte mål. Dermed vil de kunne skyte seg tomme mot store mengder droner, og noen kommer til slutt gjennom. 

Haga påpeker at russiske tall med nedskutte ukrainske droner trolig er overdrevne, men opplyser at en stor del av dronene trolig blir skutt ned eller bekjempet på en annen måte.

Hærens nye kampmaskin skal avskrekke Russland

nyheter

Bruker kampehelikoptre 

– Hvordan må Russland prioritere mellom luftvern ved fronten, rundt Moskva og rundt kritisk infrastruktur?

– De må i alle fall prioritere. I denne konkurransen vinner helt sikkert Moskva, slik som det russiske, sentraliserte systemet fungerer. Annen kritisk infrastruktur vil jeg gjette på at tenderer til å tape konkurransen.

Selv bruker Russland et stort antall droner i krigen mot Ukraina. For å beskytte seg anvender ukrainerne en rekke metoder for å bekjempe dronetrusselen, deriblant elektronisk krigføring og jamming for å sende dronene ut av kurs. Samtidig skytes flere ned av bakkebasert luftvern og kampfly, helikoptre og FPV-droner

Ifølge Haga kan elektronisk krigføring være effektivt mot dronetrusselen som kommer fra ukrainsk side av grensen. Samtidig har vi sett tegn til at Russland i likhet med Ukraina bruker kamphelikoptre mot dronene, opplyser han.

– Men så langt ser det ikke ut til at russerne har utviklet et system for operatørstyrte FPV-avskjæringsdroner, som er svært effektive på ukrainsk side.

– Det er krig i Europa

I løpet av de siste månedene er flere ukrainske droner blitt brukt i angrep mot Leningrad-regionen vest i Russland. Regionen omringer Russlands nest største by St. Petersburg og grenser til Nato-landene Finland og Estland.

Både havner og olje- og gassanlegg har blitt angrepet. Flere av angrepene har skjedd bare noen titalls kilometer fra Finland. I april opplyste det finske forsvaret at beredskapen er økt som følge av droneaktiviteten i området. 

– Det foreligger ingen direkte militær trussel mot Finland, men forsvaret tar all militær aktivitet i nærheten av Finland på alvor. På bakgrunn av dette har vi etter de nylige dronehendelsene økt beredskapen for å overvåke og kontrollere vårt territorium, sa talsperson Elis Henell i det finske forsvaret til ABC Nyheter i april.

Siden nyttår har minst fire ukrainske droner krasjet på finsk territorium i forbindelse med angrep mot mål i Leningrad-regionen. Da ABC Nyheter omtalte dronehendelsene i april sa Nupi-forsker Karsten Friis at han opplevde at europeiske nasjoner erkjente de ukrainske angrepene som en nødvendighet.

 – Det er krig i Europa, og det merkes på ulike måter. For Ukraina er disse angrepene på russisk infrastruktur svært viktige for å begrense russiske statsinntekter gjennom salg av olje. Det er, slik jeg oppfatter det, en anerkjennelse i Europa, inkludert i Norden, at dette er nødvendig for Ukraina all den tid Russland ikke viser noe forhandlingsvilje. Det kommer derfor ingen sterke reaksjoner på dette, sa Friis til ABC Nyheter tidligere i april.

Turen ned tar flere minutter

nyheter

Hevder å ha angrepet russisk flybase

Forrige uke hevdet det ukrainske militæret å ha angrepet flybasen Shagol i Tsjeljabinsk-regionen i Russland om lag 1700 kilometer fra Ukraina. Angrepet skal ha skjedd ved hjelp av langtrekkende droner.

Angrepet skal ha funnet sted 25. april, men er først nå blitt offentliggjort av den ukrainske generalstaben etter at det skal ha blitt gjort en analyse av skadene basert på etterretningsinformasjon både utenfor og inne i Russland.

Ifølge Kyiv Independent påstår ukrainske myndigheter at fire Sukhoj-kampfly ble skadet i angrepet.

Les også: Henter ut «skandalemaskinen»