– Vi tar all militær aktivitet i nærheten av Finland på alvor
I løpet av de siste ukene er det blitt meldt om flere ukrainske droneangrep i Leningrad-regionen i Russland. Det har ført til økt beredskap i Finland.
Den siste måneden er det meldt om minst syv tilfeller der ukrainske droner har blitt skutt ned eller rammet mål i Leningrad-regionen vest i Russland. Regionen omringer Russlands nest største by St. Petersburg og grenser til Nato-landene Finland og Estland.
Infrastruktur knyttet til russisk olje og gass har vært mål i angrepene. Både havner og olje- og gassanlegg har blitt angrepet.
Ifølge Reuters-kilder måtte havnene Primorsk og Ust-Luga, som er viktige terminaler for russisk eksport, utsette oljeleveranser som følge av droneangrep 25. mars.
Dagen etter oppga Reuters-kilder at oljeraffineriet i Kirisji rundt 115 kilometer sørøst for St. Petersburg ble også rammet av droneangrep.
Senest mandag denne uken hevdet Ukraina å ha truffet oljeterminalen Ust-Luga igjen.
Les også: Fra Hamar til Ukraina: Trener stridsvognmannskaper
Flere av angrepene har skjedd bare noen titalls kilometer fra det relativt ferske Nato-medlemmet Finland. Overfor ABC Nyheter opplyser det finske forsvaret at beredskapen er økt som følge av droneaktiviteten i området.
– Det foreligger ingen direkte militær trussel mot Finland, men forsvaret tar all militær aktivitet i nærheten av Finland på alvor. På bakgrunn av dette har vi etter de nylige dronehendelsene økt beredskapen for å overvåke og kontrollere vårt territorium, sier talsperson Elis Henell i det finske forsvaret.
Viktig for Russland: – Det er krig i Europa
Søndag 29. mars krasjet en drone i nærheten av Kouvola sørøst i Finland. Undersøkelser gjort av finsk politi viste at dronen var ukrainsk og ladet med et skarpt stridshode.
Ukraina var raskt ute med å skylde på russisk jamming.
– Ikke under noen omstendigheter ble det sendt ukrainske droner mot Finland. Den mest sannsynlige årsaken er påvirkning fra russiske systemer for elektronisk krigføring, sa talsperson Georgij Tykhyj i det ukrainske utenriksdepartementet.
Les også: Slik skal finnene advares
– Det er ingenting som tyder på at dronene med vilje ble sendt til Finland. Det finnes ingen militær trussel mot Finland. Finnene kan sove trygt, sa Finlands statsminister Petteri Orpo etter hendelsen ifølge den finske allmenkringkasteren Yle.
– I årene som kommer vil vi bruke betydelige beløp på å bekjempe dronetrusler. Hvis det er et akutt behov nå, vil det komme mer finansiering, sa Finlands statsminister.
Orpo sa at dronehendelsen tok Ukraina-krigen nærmere Finland. Samtidig påpekte han at Ukraina har rett til å forsvare seg.
Nupi-forsker Karsten Friis opplever at europeiske nasjoner erkjenner de ukrainske angrepene som en nødvendighet.
– Det er krig i Europa, og det merkes på ulike måter. For Ukraina er disse angrepene på russisk infrastruktur svært viktige for å begrense russiske statsinntekter gjennom salg av olje. Det er, slik jeg oppfatter det, en anerkjennelse i Europa, inkludert i Norden, at dette er nødvendig for Ukraina all den tid Russland ikke viser noe forhandlingsvilje. Det kommer derfor ingen sterke reaksjoner på dette, sier Friis til ABC Nyheter.
Russland er blant verdens største eksportører av olje og gass. Dette er blant annet med på å finansiere landets krigføring i Ukraina.
Norge og Sverige følger utviklingen
Ukrainske droneangrep nær Norden er ikke et helt nytt fenomen. Friis påpeker at den russiske basen luftbasen Olenja på Kolahalvøya tidligere er blitt utsatt for ukrainske angrep.
Basen ligger bare tjue mil fra Norge og huser blant annet strategiske bombefly som er blitt brukt i angrep mot Ukraina. Ifølge Barents observer og det ukrainske flyvåpenet ble strategiske bombefly fra Olenja-basen benyttet i angrep mot Ukraina så sent som 3. april i år.
Overfor ABC Nyheter opplyser Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) at Forsvaret følger situasjonen i Ukraina og Norges nærområder tett.
– Forsvaret har et helhetlig fokus som omhandler alle domener fra rommet til ubåter, herunder også droneaktivitet. Dette løser vi, og har løst over lang tid gjennom daglige operasjoner og samarbeid med våre allierte ved bruk av et spekter av sensorer, sier oberstøytnant Vegard Finberg ved FOH.
– Østersjøen grenser ikke til Norge, men følger FOH med på droneaktiviteten i området rundt Østersjøen?
– FOH har et tett og godt samarbeid med våre allierte, og deler relevant informasjon blant annet om droneaktivitet i tilknytning til Natos operasjons- og ansvarsområde. Dette omhandler naturlig nok Østersjøen også, sier Finberg.
Les også: F-16: – Dette ser ut som en skandale
Sverige har et langt nærmere forhold til Østersjøen. Forsvarsmakten opplyser at også de deler situasjonsbilder med sine allierte.
– Vi iverksetter ingen aktive tiltak knyttet til hendelsene som har skjedd i Finskebukta som du nevner, men følger naturligvis utviklingen og deler situasjonsbilder med våre allierte, sier pressesjef Jonas Beltrame-Linné til ABC Nyheter.
Både Sverige og Finland ble medlem av Nato som følge av Russlands krig i Ukraina og den økte sikkerhetspolitiske spenningen.
Les også: Avslører grov korrupsjon ved fronten