Beredskapsenheten rykker inn når andre må vente

Det er grått i været og støy i luften. På en byggeplass i Oslo er arbeidere i full gang med å bygge det som skal bli det nye Rikshospitalet. Blant arbeidere, gravemaskiner og armeringsjern stiger det opp fem heisekraner. De dominerer horisonten. Noen er over hundre meter høye.

I dag går det «galt» i en av dem. 

«Øvelse, øvelse, øvelse», ropes det over radioen. Scenariet er at en kranfører har fått et illebefinnende i en 108 meter høy heisekran. Kranføreren har pådratt seg et hjerteinfarkt.

Nå ligger han bevisstløs helt øverst i kranen. 

Når det går galt i høyden er det beredskapsenheten fra ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus som rykker ut. I dag er det de spesialtrente ambulansearbeiderne Espen Munthe-Kaas og Lene Mathisen Waage som skal redde livet til den fiktive kranføreren.

– Vi så behov for en mer spisset enhet

Beredskapsenheten er en unik ambulansekapasitet med base i Oslo. Den består av tjue ambulansearbeidere og paramedisinere som til daglig jobber i den konvensjonelle ambulansetjenesten, men som er trent til å kunne yte helsehjelp i komplekse og potensielt farlige miljøer.

– Vi vil møte pasienten tidlig. Det kan innebære å ta seg inn under en T-banevogn, inn i en grotte, et jordskred eller opp i en heisekran for å behandle pasienten der den er. Det er veldig tilfredsstillende å kunne være med pasienten og tilby behandling tidlig. Per nå er det bare vi som kan levere på dette nivået, sier Stian Fischer Eriksen når ABC Nyheter møter ham på Ullevål sykehus.

Han er enhetsleder fellesoperativ enhet i ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Eriksen forklarer at det tidligere var slik at ambulansepersonell sto og ventet på at brannvesenet jobbet med å få en skadet eller syk person ut i utfordrende omgivelser.

Med den spesialtrente beredskapsenheten kan helsepersonell ta seg helt fram til pasienten og starte helsehjelp langt tidligere. Når nødetatene rykker ut til alvorlige og unike hendelser deles operasjonsområdet inn i tre soner: «cold zone» (utenfor fare), «warm zone» (rett rundt hjørnet fra faren) og «hot zone» (der hvor faren er).

Gjennom beredskapsenheten flyttes helseressurser fra «cold zone» og fram til «warm zone» og i verste fall «hot zone». Terrorangrepene 22. juli 2011 endret mye. For nødetatene ble det klart at et tettere samarbeid var nødvendig for å kunne håndtere alvorlige og sjeldne hendelser på en bedre måte.

– Vi så behov for en mer spisset enhet. Det skjer mye i Oslo og det var en større forventing fra samfunnet at vi kunne by på noe mer, sier Eriksen.

Samarbeid er alfa og omega 

I det Espen og Lene fra beredskapsenheten ankommer byggeplassen i Oslo er entreprenør bygningsarbeidere i full gang med å kartlegge situasjonen. Brannvesenet stiller mannsterke opp. De har med seg en stigebil som kommer til å bli helt avgjørende i den avsluttende fasen av redningsarbeidet.

Espen og Lene tar på seg hjelm og klatreutstyr og setter kursen mot den ene heisekranen. Så tar de seg opp, én via heis sammen med en «kjentmann» fra stedet, og en annen via den drøyt hundre meter lange stigen.

Når pasienten skal ned igjen er det verken ved hjelp av heis eller stige. Det blir for trangt.

I det Espen og Lene er godt på vei opp i kranen kommer det flere brannfolk til stedet. De er i likhet med beredskapsenhetens mannskaper ikledd klatreseler.

Det tar ikke lang tid før brannfolkene er på vei opp for å bistå kollegaene fra beredskapsenheten. De er vant til å jobbe tett på hverandre.

– Samarbeidet med utvalgte ressurser fra brannvesenet og politiet er helt avgjørende. Vi har også en avtale med redningshelikopter fra 330 skvadronen i Luftforsvaret som kan frakte oss og spesialavdelinger fra brann og politi ut i landet som en helhetlig pakke. Vi kjenner hverandre godt og øver mye sammen. Vi kan ikke sendes til andre deler uten dem, sier Espen Munthe-Kaas.

Han er fagansvarlig for USAR i beredskapsenheten. USAR er redningsaksjoner i urbane strøk, som for eksempel heisekranen han og kollega Lene er på vei opp i. Det kan også innebære å redde mennesker i boliger som er knust av leirskred. 

Det fikk Espen for alvor erfart da han var blant de første som tok seg inn i rasområdet i Gjerdrum i 2020.

Romjulstragedien

Det var natt til årets nest siste dag det gikk galt i Gjerdrum. Elleve personer, inkludert et ufødt barn, mistet livet da et kvikkleireskred tok med seg en rekke boliger i boligområdet Nystulia i Ask i Gjerdrum.

Espen var på vakt denne natten.

– Det var en helt vanlig nattevakt. Så ble jeg ringt opp av operasjonsleder og bedt om å pakke det jeg trengte og bare kjøre mot Øvre Romerike. Når meldingene om omfanget dukket opp på skjermen i ambulansen forsto vi at dette kom til å bli en lang natt.

Spesialenhetene fra helse og brann fant hverandre raskt i kaoset og fikk samkjørt seg før de gikk inn i det mørklagte rasområdet. Det var langt fra risikofritt. Andre ambulanseavdelinger måtte vente utenfor.

– Det var et krevende oppdrag og en annerledes natt på jobben. De påfølgende dagene ble pakken bestående av oss og enheter fra brann og politi tydeliggjort. Politiet brukte hund for å markere, så kunne arbeidet med graving og annen innsats starte, sier Espen.

Les også: Forbereder seg på massebegravelser

Under arbeidet var redningsarbeiderne ikledd vester som minner om flytevester man bruker på sjøen.

– Kvikkleire kan sluke deg. Vi var også utstyrt med trackere dersom vi skulle være uheldige. Personlig er raset det største jeg har rykket ut på. Man forsto det nesten ikke. Man måtte bare gå inn i det.

– Friskt og spennende

Tilbake på byggeplassen i Oslo øker aktiviteten på radioen. Blikkene til nødetatene på bakken er vendt nesten 90 grader opp mot den over hundre meter høye kranen. 

Noe er i ferd med å skje.

Vi kan se noen bevege seg ut på halen til kranen. Mannskapene fra beredskapsenheten og brannvesenet er i gang med å flytte pasienten etter å ha utført innledende medisinsk behandling. 

Nå skal den uheldige kranføreren ned.

Sammen med en båre og et EKG-apparat lener Lene seg utfor kanten av kranen. Hun og pasienten skal fires ned hundre meter til bakken slik at kranføreren kan fraktes til sykehus.

Turen ned tar flere minutter. På toppen av kranen står Espen og kollegaer fra brannvesenet og kontrollerer nedstigningen. Samtidig som Lene er på vei ned, klargjøres stigebilen fra brannvesenet til å ta imot Lene og pasienten. 

Tauet er nemlig ikke langt nok til å ta offer og redder helt ned til bakken.

Etter en overføring fra tau til stigebil rundt femten meter over bakken tas duoen ned til bakkenivå og ambulansen.

– Det er alltid friskt og spennende og henge langt over bakken sammen med pasient og gi behandling samt overvåke pasientstatus. Vi har veldig fine kollegaer i brannvesenet som får jobben vi skal gjøre til å bli så enkel som mulig under krevende forhold, sier Lene når hun er trygt nede igjen.

– Hadde vi ikke hatt denne kapasiteten kunne ikke behandlingen av pasienten startet før vedkommende hadde vært nede på bakken her ved ambulansen, sier Espen etter å ha klartet ned fra kranen igjen.

Rykker ut til ricin og pulverbrev: – Folk kan bli livredde

I tillegg til USAR rykker beredskapsenheten ut til såkalte CBRNE-hendelser. CBRNE er en samlebetegnelse for farer knyttet til kjemiske (C), biologiske (B), radioaktive (R), nukleære (N) og eksplosive (E) stoffer.

Ïgjen fremheves samarbeid med andre nødetater som viktig.

– Vi samarbeider mye med brannvesenet og politiressurser som bombegruppen og hund. Samtidig kan vi ta oss av mindre saker alene. Vi har også et større samarbeid med CBRNE-senteret i Oslo, sier fagansvarlig for CBRNE, Stian Østbye Larsen.

På en brannstasjon i Oslo er han, Espen og andre kollegaer fra beredskapsenheten til stede for å diskutere utvikling av rutiner for dekontaminering ved CBRNE-hendelser.

Ved tidligere anledninger har beredskapsenheten rykket ut på hendelser hvor livsfarlige stoffer som ricin og brev fylt med pulver av ukjent opphav har ført til større oppbud fra nødetatene.

– Folk kan forståelig nok bli livredde når de mottar pulverbrev. Å få verifisert hva brevene faktisk inneholder er veldig viktig. Det er det gjerne bombegruppen fra politiet som gjør, sier Espen fra beredskapsenheten.

Les også:  – Dette er en velkjent russisk taktikk

«Pulverbrev» kan være fylt med både farlig eller ufarlig pulver, avhengig av om sender ønsker å skade eller kun skremme.

Sammen med USAR og CBRNE utgjør MIK (mobilt innsatskonsept) kjernen i beredskapsenhetens kapasiteter. MIK innebærer medisinsk hjelp i store, krevende og uoversiktlige folkemengder, som i demonstrasjoner og opptøyer. Kunnskapen beredskapsenheten tilegner seg deler de mer enn gjerne med kollegaer i andre land.

Varsler ny brannvirkelighet

nyheter

– Vi er en del av et EU-prosjekt som innebærer en del reising til andre land for å undervise i CBRNE. Vi skal til Sørøst-Asia og Aserbajdsjan for å undervise. Tidligere har vi blant annet vært i Jordan og Libanon, sier enhetsleder Stian Fischer Eriksen.

Dette skjer i samarbeid med CBRNE-senteret.

– Vi reiser til land hvor ting kanskje ikke er så godt etablert som her. Vi får henvendelser fra andre land, basert på tillit som er bygd opp gjennom flere år med arbeid, sier fagsjef CBRNE Stian Østbye Larsen.

Les også: Tilfluktsrom: 160.000 plasser har forsvunnet