Homofil og troende: – Har tvilt mye

Det siste halvåret har Norges tre største ungdomspartier fått nye ledere: Unge Høyre, Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).

De neste ukene vil ABC Nyheter publisere portrettintervjuer med hver av dem.

Først ut er Nicolai Østeby (23). Den 20. juni ble han valgt til Unge Høyres nye leder – til tross for at valgkomiteen ønsket en annen.

I intervjuet forteller han om oppveksten på Sørlandet, og om utfordringene ved å være både homofil og troende.

Når han entusiastisk snakker om politikken han ønsker for Høyre, er det særlig én ting som går igjen: Store og upopulære reformer.

Østeby var på juniorlandslaget i seiling og planla å bli politi.

Han var ikke særlig politisk engasjert.

Så kom saken som gjorde at Østeby 15 år gammel skjønte at han måtte engasjere seg politisk.

Noen år senere danker han ut kandidaten som en enstemmig valgkomité hadde innstilt som Unge Høyres nye leder.

Trosset valgkomiteen

Da Unge Høyre skulle velge ny leder i juni, var det Oda Røhme Sivertsen som hadde valgkomiteens fulle støtte.

Men Østeby hadde andre planer.

På landsmøtet utfordret han lederkandidaten.

– Det krever selvtillit og mot å kaste seg inn i en slik kamp?

– Ja, jeg tror alle som har opplevd å stå i sånne kamper, vil oppleve det som veldig krevende.

At han valgte å hive seg inn i lederkampen, handlet om at han opplevde at det var et ønske i organisasjonen om å få lov til å ta stilling til hvem som skulle lede Unge Høyre, forklarer Østeby.

– Prosessen i et parti er at en valgkomité lager en innstilling, og en skal ha stor respekt for det, men så er det til syvende og sist landsmøtet som bestemmer. Jeg la ikke skjul på at jeg var motivert, men hvis det ikke hadde vært et ønske i organisasjonen om å la landsmøtet avgjøre, hadde jeg ikke gjort det.

Da stemmene var telt opp, hadde Østeby fått 130 stemmer. Sivertsen fikk 84. Like etter meldte Sivertsen at hun trakk seg fra Unge Høyre.

Å stå i prosessen kostet. 

– Det er helt forferdelig for alle som er involvert i en sånn prosess, fordi noen vil gå ut som tapere, og noen vil gå ut som vinnere, sier Østeby.

Nå skal han finne sin egen måte å lede Unge Høyre på.

For selv om han har overtatt lederstolen etter Ola Svenneby, er det én ting Østeby ikke vil:

Å bli en kopi av forgjengeren.

– Jeg tror det er en dårlig idé å tenke at man skal være noe annet enn det man er.

Juniorlandslaget og politifamilie

Østeby vokste opp på Flekkerøy utenfor Kristiansand, sammen med moren, faren og to storesøstre.

Begge foreldrene jobbet i politiet. Lenge tenkte han at han skulle følge i foreldrenes fotspor.

– Jeg kommer ikke fra noen politisk familie.

Han beskriver barndommen på Flekkerøy som trygg og fin. Et lite lokalsamfunn der naboene kjente hverandre, og der barna kunne løpe mellom husene.

Med sjøen rett utenfor døra begynte Østeby med seiling. Som ungdom seilte han for Norges juniorlandslag.

Hobbyen lærte ham noe han fortsatt har bruk for som politiker: Å holde hodet kaldt når det koker rundt ham.

– Du må klare å beholde roen, selv når det er tusen ting å tenke på og veldig mange stressfaktorer som tar deg samtidig.

– Du slår meg som en veldig rolig person. Kommer det derfra?

– Ja, svarer han med et beskjedent smil.

Det er ikke første gang han får høre det.

Oppveksten med to politiforeldre har også påvirket de politiske standpunktene hans.

Blant annet har han lenge vært tilhenger av generell bevæpning av politiet.

Men det var ikke politiets hverdag som fikk ham til å melde seg inn i Unge Høyre.

Det var noe helt annet.

Les også: Arina Aamir (20) er redd for å gå ut: – Villige til å gjøre hva som helst for å tie stemmen min

«Statsministerskolen»

Da Østeby skulle begynne på videregående, ønsket han å gå på skole i Kristiansand. Samtidig pågikk en politisk debatt om å endre inntaksreglene, slik at elevene i større grad skulle velge skolen nærmest der de bodde.

– Det var enkeltsaken som fikk meg til å melde meg inn i Unge Høyre i 2018.

Derfra gikk det raskt.

I 2021 vant han Jan P. Syses elitekurs, og samme år var han tidenes yngste stortingskandidat i Norge, ifølge DN.

Etter å ha fullført videregående, startet han på bachelorgraden i filosofi, politikk og økonomi.

– Graden kalles vel statsministerskolen?

– De andre på studiet kaller det i hvert fall det. Jeg var klar over det, for UiO «brander» det sånn, men det var ikke derfor jeg tok det.

Studiet var likevel lettere å kombinere med politikken enn andre utdanninger han vurderte. Hadde det ikke vært for politikken, tror han at han ville jobbet i Forsvaret eller politiet.

Etter ett semester satte han studiene på pause for å jobbe som rådgiver for Høyre på Stortinget.

Nå har 23-åringen bare noen få eksamener igjen, som han håper å fullføre.

– Men det er det å være Unge Høyre-leder som er første prioritet for meg nå.

Les også: FrP-topp kraftig ut mot regjeringen etter ABC Nyheter-avsløring

Homofil i et kristent miljø

Flekkerøy er kjent for et sterkt kristent miljø med mange ulike menigheter.

Østeby forteller at han ikke vokste opp i en spesielt religiøs familie, men at han selv er troende.

Han er også homofil. Kombinasjonen har ikke bare vært lett.

– Jeg tror, i likhet med de fleste andre troende, at jeg også har tvilt mye. Jeg er samboer med en mann, og det er ikke helt problemfritt innenfor religion. Det har vært en reise. 

Østeby opplever at han i oppveksten måtte velge mellom det kristne miljøet og rånemiljøet. Han forsøkte å passe inn i begge miljøene, men fant seg ikke helt til rette i noen av dem.

Samtidig er det viktig for ham å påpeke at de aller fleste i religiøse miljøer er tolerante. 

– Jeg tror mange har et litt feilaktig inntrykk av Sørlandet. Jeg er vokst opp et sted med mange kristenkonservative, men de aller fleste er kanskje det mange vil kalle som kulturkristne og veldig liberale.

– Min opplevelse med å ta med min samboer hjem har vært utelukkende positiv, selv om jeg kanskje har vært redd for det motsatte.

Han møtte kjæresten, Daniel, i romjulen 2024. I sommer, bare få uker etter at han ble valgt til leder av Unge Høyre, flyttet de sammen.

Om noen år håper de å flytte tilbake til Sørlandet.

Les også: Hundrevis «rømmer» fengselsyrket årlig: – Jeg var så sint at jeg grein

Skuffet over Høyre-ledelsen

I politikken har den ferske lederen nok å ta tak i.

På ABC Nyheters siste måling får Frp 37,6 prosent, mens Høyre ender på 12,5 prosent.

Bakgrunnstallene fra målingen viser at Frp henter mange velgere fra Høyre.

– Står Høyre i en krise?

– Vi står i hvert fall i en veldig krevende situasjon. Det er ikke noe vits å legge skjul på det. 

Østeby mener Høyre har beveget seg bort fra noe av det som tidligere gjorde partiet sterkt: Store politiske ambisjoner og vilje til å gjennomføre reformer.

– I mai sa du i VG at du var skuffet over at Søreide og resten av Høyre-ledelsen ikke har pekt ut en retning for partiet. Opplever du fremdeles det?

– Jeg synes mange av signalene som har kommet gjennom sommeren og høsten, har vært veldig positive.

– Er du fornøyd med Høyre-ledelsen nå?

– Ja, jeg tror ikke det er noen grunn til å gå rundt og rope at folk må gå av.

Den nye ledelsen må få tid, mener han.

Han trekker frem hvordan Høyre også slet etter at Erna Solberg tok over som partileder, før partiet senere kom tilbake til makten.

Østeby har likevel klare forventninger til hva Høyre bør gjøre fremover.

Les også: Kan bli neste pandemi: – Dødelighet på opptil 50 prosent

Vil ha upopulære reformer

Ett ord går igjen når Østeby snakker om politikk: Reformer.

Han mener Norge står overfor utfordringer som ikke kan løses ved å bevilge mer penger.

Østeby trekker blant annet frem utenforskap i arbeidslivet, skolepolitikken og statens fremtidige utgifter.

Han vil ha en omfattende arbeidslivsreform, blant annet inspirert av Sverige, der han viser til endringer i trygdeytelser og skattelettelser for dem som jobber.

Også i skolen ønsker han store endringer.

– Da PISA-resultatene kom i høst, var den umiddelbare reaksjonen fra veldig mange kanter at dette handler om penger. Det gjør det ikke. Norge er blant landene i verden som bruker mest penger per elev. Hvis penger hadde vært svaret, hadde norske elever ligget i verdenstoppen.

Han mener lærerne i for stor grad står fritt til å velge undervisningsmetoder, og at norske elever bør få mer undervisning tilpasset eget nivå.

Det vil kreve politisk mot, mener han.

– Vi må gjennomføre store reformer, også upopulære reformer, for å kunne bevare det beste med samfunnet vårt.

Han vil at politikerne skal tenke mer langsiktig, selv når tiltakene er upopulære her og nå.

– Må man ta store grep for å få til endringer?

– Helt åpenbart.

Og det er nettopp slike grep 23-åringen vil presse Høyre til å ta.

Men når han snakker om sin egen fremtid, er han langt mindre bastant.

Han har ingen klar plan om en lang politisk karriere.

Foreløpig er det ledervervet som gjelder.

Og så får han se hvor veien går videre.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.