Frp med ny rekordmåling

– Det er veldig hyggelig at så mange er enig med Fremskrittspartiet i at det trengs en ny kurs for Norge.

Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug etter å ha nådd en oppslutning på hele 37,6 prosent på ABC Nyheters partimåling for oktober. Opinion – som har gjennomført målingen –  har aldri målt Frp så høyt.

– Dette er en rekordmåling for Frp. Partiet skyter rett og slett i været, sier Opinion-rådgiver Martin Stubban.

Arbeiderpartiet (Ap) blir nest størst med 20,6 prosent, mens Høyre går ned til 12,5 prosent. Blant de øvrige partiene blir Rødt størst med 6,7 prosent.

– Naturlig at det største partiet i regjering skal ha statsministeren

Frps suksess går særlig på bekostning av Høyre. Bakgrunnstall fra målingen viser at velgerne som går fra Høyre til Frp tilsvarer omtrent 4 prosent av velgermassen.

– Hadde dette vært et reelt valg, hadde Frp og Høyre fått flertall på Stortinget. Hvem hadde blitt statsminister i dette tilfellet, Sylvi Listhaug eller Ine Eriksen Søreide?

– Det er nesten tre år til neste stortingsvalg. Fremskrittspartiet tror velgerne er mest opptatt av politikk. For Frp er det naturlige utgangspunktet for regjeringsforhandlinger at det største partiet i regjering skal ha statsministeren, svarer Listhaug.

Budskapet fra sunnmøringen er klart:

– Frp står for et tydelig alternativ til Støre-regjeringen der vi prioriterer å kutte både skatter og avgifter, fordi det er sluttsummen på hva folk sitter igjen med som teller. Vi vil redusere drivstoffavgiftene og halvere matmomsen som vil gi folk mer økonomisk handlefrihet.

Høyre: – Vårt mål er at vi skal i regjering sammen

Overfor ABC Nyheter omtalter Høyre-nestleder Henrik Asheim Høyres oppsluting som for dårlig. Han sier partiet vil gjenvinne velgernes tillit gjennom hardt arbeid og gode politiske løsninger.

12,5 prosent er det dårligste Opinion har målt partiet til noensinne.

– Fremskrittspartiet gjør det godt, og vårt mål er at vi skal i regjering sammen i 2029. Frp er gode på å snakke om utfordringer i samfunnet, så skal Høyre snakke om hvordan Høyre vil ta Norge videre, sier Asheim.

Under stortingsvalget i fjor høst fikk Høyre 14,6 prosent av stemmene.

Dominerer på borgerlig side: – Denne dynamikken har forsterket seg

Overfor ABC Nyheter omtaler valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning fremgangen til Frp som «overraskende stor».

– Dette er et utrolig høyt nivå for Frp. Enkeltmålinger kan selvsagt ligge noe høyere enn den reelle oppslutningen, men også på andre målinger har partiet plassert seg godt over 30 prosent.

Bergh mener Frp har lykkes svært godt med å bli et tydelig alternativ til regjeringen blant mange velgere.

– På samme tid har Høyre tapt troverdighet som et styringsparti på borgerlig side. Denne dynamikken har forsterket seg over tid. Frp vinner nok også på nyhetsoppslag som dette. Velgerne blir hele tiden blir minnet på hvor bra det går for Frp. Det har nok en selvforsterkende effekt.

Valgforskeren slår fast at Frp har tatt over rollen som det dominerende partiet på borgerlig side. Han opplyser at det er mange velgere som ligger mellom Høyre og Frp, og at dette kan føre med seg store velgerbevegelser.

På målingen ender Kristelig folkeparti (KrF) og Venstre opp med 3,3 prosent begge to. Til sammen får borgerlig side 93 mandater på Stortinget på målingen.

– Dette kunne vært en god sak for andre partier også

Opinion-rådgiver Martin Stubban viser til folks økonomiske opplevelser når han blir bedt om å analysere den høye Frp-oppslutningen.

– Vi har snakket om dyrtid, prisvekst og drivstoffpriser lenge nå, og i høst har det vært et ekstra stort fokus på det. I tillegg har vi sett en debatt mellom økonomer og enkelte politikere der førstnevnte snakker om reallønnsvekst samtidig som mange oppgir at de opplever økonomien som trangere, sier Stubban og konkluderer:

– Dette har gagnet Frp. De oppfattes som et parti som tar vanlige folks bekymringer på alvor. 

I mars i år skapte USA og Israels krig mot Iran kraftig uro i energimarkedene og sendte drivstoffprisene opp. Da tvang Frp, Høyre, Senterpartiet og KrF gjennom midlertidige kutt i avgifter som skulle sende de norske pumpeprisene ned.

I september ble avgiftene gjeninnført, mot Frps vilje. Høyre mente på sin side at det var riktig å ikke forlenge avgiftskuttet på drivstoff til tross for at de stilte seg bak kuttene tidligere i år. 

Bergh omtaler drivstoffpriser som et godt sakskompleks for Frp.

– Dette kunne vært en god sak for andre partier også, som Senterpartiet, men Frp er blitt partiet folk forbinder med lavere avgifter. Samtidig tror jeg fremgangen til Frp er mye bredere enn enkeltsaker, om det så skulle være skole-, helse- eller energipolitikk. Frp fremstår som et troverdig alternativ for mange velgere.

Les også: Nekter å betale – nå blir det rettssak