Nye Norge

Hjemmekontor: Bra eller dårlig? Dette sier forskningen

DNB strammer inn og ansatte reagerer. Men hva sier egentlig forskningen om hvor vi jobber best?

Mari Holm Ingelsrud har forsket på konsekvensene av hjemmekontor.
Publisert Sist oppdatert

I lys av ansattopprøret i DNB har debatten om hjemmekontor blusset opp.

DNB strammer kraftig inn på hjemmekontor, mens mange ansatte reagerer. Andre selskaper forteller at de vurderer å fjerne muligheten for hjemmekontor.

Men hva er «best» – å jobbe hjemme eller på kontoret?

Forsker Mari Holm Ingelsrud ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet har forsket på konsekvensene av hjemmekontor.

Forskningen viser både klare fordeler og ulemper.

– Enklere å få til samarbeid, samspill og implisitt læring

I august ble det kjent at DNB «endrer policy». Fra oktober er det slutt på at de ansatte kan ha hjemmekontor to dager i uken. Nå er det kontoret som gjelder, med mindre du har avtalt annet med sjefen på forhånd.

Ifølge E24 har det skapt store opptøyer internt blant ansatte som verdsetter muligheten for hjemmekontor høyt.

Mange ansatte reagerer sterk på DNBs beskjed om at det blir slutt på hjemmekontor fast to dager i uken.

Dagen etter DNB-nyheten sa HR-direktør i Nordea, Hanne Hambo Eiken, at de er i en prosess hvor de vurderer å legge enda større vekt på kontortilstedeværelse fremover.

Kultur, samarbeid og læring trekkes frem som noen av hovedgrunnene.

– I hvilken grad finner dere forskningsmessig støtte for at mindre hjemmekontor faktisk gir disse gevinstene, Ingelsrud?

Forsker Mari Holm Ingelsrud ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet.

– Forskningen vår antyder at det å være en del av det kollegiale fellesskapet på jobb er viktig for arbeidstakerne. Det er enklere å få til samarbeid, samspill og implisitt læring når man er fysisk til stede med andre mennesker, siden mye av de prosessene hvor man lærer av hverandre skjer implisitt i samarbeid, forteller Ingelsrud.

Ved hjemmekontor må gjerne samarbeid og læring organiseres mer eksplisitt, forklarer hun.

– For eksempel overhører man aldri andre kollegers samtaler når man sitter på hjemmekontor. Man går glipp av alt man får gratis bare ved å være til stede i samme rom som andre.

Les også: Disse jobbene kobles til høyere demensrisiko

Flere fordeler med hjemmekontor

Fordelene ved fysisk tilstedeværelse betyr ikke at det nødvendigvis er best å avskaffe hjemmekontor helt, påpeker forskeren.

I prosjektet deres fant hun og kollegaene at de viktigste fordelene med hjemmekontor er ro til å konsentrere seg, og at ansatte får bedre mulighet til å håndtere både jobbens og hjemmets krav.

Samtidig så de at sykefraværet gikk ned under covid, fordi mange kan jobbe litt når de jobber hjemme, selv om de er litt syke.

– Hjemmekontor kan slik være en fin måte å tilrettelegge for ansatte på.

Samtidig fant de også negative konsekvenser:

– Vi så at ansatte kan oppleve et fall i mening ved jobben hvis de jobber for mye hjemme alene. Internasjonal forskning har pekt på isolasjon ved mye hjemmekontor som en kilde til psykisk uhelse.

Les også: Bruker opp mot 7000 kroner i måneden på bompenger: – Latterlig

Kommer an på type jobb og hverdag

Hvor effektivt hjemmekontor er, har mye å gjøre med hvilken type jobb man har, og hvilke kommunikasjonskanaler man vanligvis bruker på jobb, forteller Ingelsrud.

– Det er dessuten slik at noen ansatte har større behov for å kunne sjonglere mellom jobb og hjem, eller et større tilretteleggingsbehov som hjemmekontoret kan svare ut, påpeker hun.

Ved hjemmekontor sparer en tid og innsats forbundet med reisen til jobb, noe som kan være viktig for dem med lang reisevei, eller de som for eksempel henter og leverer barn i barnehage eller skole, forklarer hun.

Tidligere forskning tyder også på at fordelene ved hjemmekontor er størst, og ulempene minst, med hjemmekontor et par dager i uken.

– Det er forskjell på å ha hjemmekontor av og til og å ha det hver dag, understreker Ingelsrud.

Les også: Kreftforsker advarer mot farlig vane – dette gjør han selv

Store uenigheter

En ny undersøkelse av SD Worx Norge illustrerer hvorfor innstramminger kan møte motstand blant ansatte.

Blant virksomhetene som tilbyr hjemmekontor, svarer 75,6 prosent at de oppfordrer ansatte som jobber hjemmefra til å komme tilbake til arbeidsplassen. Samtidig ønsker 61,5 prosent av norske arbeidstakere like mye hjemmekontor som i dag.

Hvorfor det er så ulike oppfatninger av hjemmekontor, synes Ingelsrud at det er vanskelig å svare på, men arbeidstakere og arbeidsgivere har forskjellige interesser og ansvar i forhold til jobben, påpeker hun.

– Mulighet for hjemmekontor fremstår per nå som et gode for arbeidstakeren. Samtidig har arbeidsgiver også glede av ansatte som har mulighet til å jobbe godt og kanskje til og med mer fordi de får jobben og livet til å gå opp med mulighet for hjemmekontor, sier hun, og legger til:

– På den annen side har arbeidsgiver ansvar for arbeidstakers fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, og det ansvaret er kanskje enklere å forholde seg til når alle ansatte er mest mulig på kontoret?