Nye Norge
Frykter autistiske elever rammes særlig hardt: – Et alvorlig tilbakeskritt
Regjeringen vil gjøre det mulig å ta elever periodevis ut av klasser dersom de ødelegger for andre. Autismeforeningen frykter forslaget kan få konsekvenser for elever på autismespekteret.
Publisert
Annonse
Tidligere i år foreslo Kunnskapsdepartementet å gi kommuner, fylkeskommuner og privatskoler adgang til å pålegge en elev opplæring utenfor sin ordinære gruppe eller klasse i en begrenset periode – uten samtykke fra den aktuelle eleven eller foreldrene.
– Hvis elevens oppførsel går alvorlig ut over tryggheten til medelever eller ansatte, må skoleledere kunne ha flere tiltak å bruke enn de har i dag. Og vi kan ikke ha det sånn at tiltak bare kan settes inn hvis eleven og foresatte samarbeider og gir sitt samtykke, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i mars.
Nå har forslaget vært ute på høring. Autismeforeningen reagerer sterkt på forslaget slik det står nå, og er urolig for at det kan føre til mer ekskludering, mindre tilrettelegging og økt utenforskap for elever på autismespekteret.
– Vi frykter at denne ordningen vil slå særlig negativt ut for autistiske elever. Det er en reell risiko for at skolen velger den enkleste løsningen som da kan bli å fjerne eleven fra klasserommet, sier sentralstyreleder Ruth Gravdal i Autismeforeningen i Norge til ABC Nyheter.
– Vil oppleves som en dyp krise og et stort tillitsbrudd
Autisme er en tilstand som påvirker hvordan en person oppfatter verden, kommuniserer og samhandler med andre. Det kan innebære behov for rutiner, sterk interesse for bestemte temaer, annerledes sosial kommunikasjon og økt eller redusert følsomhet for lyd, lys, berøring eller andre sanseinntrykk.
Autisme er et spekter, som betyr at det varierer mye fra person til person. Noen trenger mye støtte i hverdagen, mens andre klarer seg selvstendig, men kan likevel oppleve utfordringer i sosiale situasjoner eller med stress og endringer.
Les også: Professor med psykisk helse-bønn til politikerne
Annonse
Annonse
Gravdal sier at mange autistiske elever allerede opplever en skolehverdag preget av misforståelser og en sterk følelse av å være annerledes.
– Hvis de i tillegg skal straffes eller ekskluderes fra det ordinære fellesskapet på grunn av situasjoner som oppstår fordi de ikke har blitt møtt med riktig forståelse, vil det oppleves som en dyp krise og et stort tillitsbrudd.
Foreningen mener forslaget sender feil signaler.
– Å åpne for enklere ekskludering av elever sender feil signaler og føles som et tilbakeskritt til en utdatert skolepraksis, hvor sanksjoner og straff blir brukt som konsekvens i stedet for pedagogisk støtte og dialog.
«Et alvorlig tilbakeskritt i arbeidet med inkludering i norsk skole»
I høringssvaret skriver Autismeforeningen at «forslaget representerer etter vårt syn et alvorlig tilbakeskritt i arbeidet med inkludering i norsk skole. Det bryter med grunnleggende prinsipper i opplæringsloven, særlig elevenes rett til inkludering, tilhørighet og et trygt og godt skolemiljø».
Foreningen viser særlig til opplæringsloven § 12-2 om at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
«Å bli tatt ut av sin ordinære gruppe vil for mange elever oppleves som en belastning som kan stride mot denne retten. Tiltaket kan i praksis fungere som en form for sosial ekskludering, med risiko for stigmatisering, isolasjon og svekket psykisk helse», heter det i høringssvaret.
Overfor ABC Nyheter sier statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) at departementet tar innspillene fra høringen på alvor, og har forståelse for Autismeforeningens bekymringer.
– Å høre til i en gruppe er viktig for å utvikle sosial tilhørighet og for at eleven skal oppleve et trygt og godt skolemiljø. Samtidig må vi anerkjenne at å ikke gjøre noe kan gå ut over andre elevers rett til opplæring eller et trygt og godt skolemiljø.
Annonse
Hun sier at departementet har fått tilbakemeldinger fra flere kommuner om at de trenger større handlingsrom til å følge opp elever med utfordrende adferd.
– Forslaget vi legger frem vil være inngripende for den enkelte eleven, og derfor foreslår vi strenge vilkår for når det kan brukes. Tiltaket skal bare brukes dersom mindre inngripende tiltak ikke vil være nok for å avhjelpe situasjonen
Skal ikke erstatte faglige, pedagogiske og forebyggende tiltak
Regjeringens forslag tilsier at tiltaket ikke skal vare lenger enn nødvendig for å ivareta formålet, og ikke mer enn fire uker. Et vedtak kan bare fornyes én gang. Vedtaket skal ikke innebære at den aktuelle eleven må flytte ut av hjemmet sitt, eller at daglig skyss blir uforsvarlig.
Da regjeringen la fram forslaget i mars skrev departementet at forslaget eksempelvis kunne ramme en elev som har utøvd vold mot en lærer eller medelev, har vært involvert i alvorlig kriminalitet utenfor skoletiden, eller er pålagt besøksforbud mot en annen på skolen.
Departementet skrev også at tiltaket kan også brukes hvis en elev forstyrrer så mye at det går alvorlig ut over medelevenes læring, men da må det være snakk om langvarige og alvorlige utfordringer med læringsmiljøet.
Slik forslaget sto da det ble sendt ut på høring er det endringer i opplæringsloven og privatskoleloven som er aktuelt.
Mjeldheim Skaar påpeker at skolene hele tiden må jobbe med å tilpasse opplæringen og forebygge utfordringer med skolemiljøet, slik at behovet for tiltak blir så lite som mulig.
– En mulighet til å pålegge en elev å få opplæring utenfor klassen en periode skal ikke erstatte eller gå på bekostning av faglige, pedagogiske og forebyggende tiltak.
Departementet mener forslaget sikrer at både eleven og resten av klassen får oppfylt retten til opplæring, samtidig som eleven det gjelder ikke varig mister tilknytningen til skolen eller gruppen sin.
Annonse
– Målet er at elever som tas ut av klasserommet, skal få et tilbud som legger til rette for langsiktige løsninger, og at eleven skal tilbake og være en del av et trygt og godt læringsmiljø i sin ordinære klasse.
Autismeforeningen er ikke alene
Blant aktørene som har kommet med høringssvar som følge av forslaget finner vi organisasjonene ADHD Norge og Dysleksi Norge, som begge stiller seg kritiske til forslaget.
«Vi er bekymret for at forslaget kan ramme elever med ADHD og andre elever med behov for tilrettelegging særlig hardt. Mange av situasjonene som beskrives i høringsnotatet kan ha sammenheng med manglende tilrettelegging, utilstrekkelig støtte eller udekkede behov i skolehverdagen», heter det i høringssvaret fra ADHD Norge.
Les også: Dette er de største gebyr-fellene på ferie
Dysleksi Norge skriver at de anerkjenner departementets ønske om å finne et tiltak som kan brukes i situasjoner der dagens reaksjonsformer oppleves som inngripende eller utilstrekkelige, særlig for elever i videregående opplæring som i dag kan bortvises for resten av skoleåret og dermed blir stående uten et opplæringstilbud.
«Dysleksi Norge er likevel svært kritiske til regjeringens forslag om å pålegge opplæring utenfor egen gruppe i en begrenset periode uten samtykke, og er svært bekymret for konsekvensene dette kan få for elever med tilretteleggingsbehov», heter det i høringssvaret fra Dysleksi Norge.
– Grundig gjennomgang
Kunnskapsdepartementet er i gang med gjennomgangen av høringsinnspillene, som blant annet har kommet fra organisasjoner, foreninger og kommuner.
– Gjennom høringen ønsket vi blant annet å få informasjon om i hvilke situasjoner det er behov for nye virkemidler for å håndtere elever med utagerende atferd, og om forslaget treffer på de aktuelle behovene, sier statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar.
Annonse
Les også: Pandemien ble en lærepenge: – Krevende for mange
– Vi er nå i gang med en grundig gjennomgang av høringsinnspillene, som vil være sentrale i det videre arbeidet med lovforslaget. Det er viktig å høre stemmene til de som blir berørt av forslaget, og vi setter stor pris på at mange har bidratt med sine erfaringer og innspill.