Nesten like dødelig som kreft: – Vet alt for lite

Et sår, en luftveisinfeksjon eller bakterier som havner «feil» sted i kroppen er som regel ufarlig. Men i noen tilfeller kan disse infeksjonene føre til sepsis - en livstruende tilstand der immunforsvaret mister kontrollen.

– Sepsis er en svært alvorlig og livstruende tilstand. Det aller viktigste folk må vite er at man må handle raskt. Tid er utrolig viktig når det gjelder sepsis. Rask behandling øker sjansen for å redde organfunksjonen og liv. 

Det sier overlege ved infeksjonsavdelingen på St. Olavs hospital, og forsker ved Midtnorsk senter for sepsisforskning, Birgitta Ehrnström, til ABC Nyheter.

20 prosent dødelighet

Ifølge tall fra Helsenorge får omtrent 3 av 1000 voksne i Norge sepsis. I trygge hender 24-7 oppgir at dødeligheten ligger på rundt 20 prosent, og at det er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus.

Sepsis behandles på sykehus med antibiotika, oksygen og væske.

Overlegen mener at sepsis får langt mindre oppmerksomhet enn alvorlighetsgraden tilsier.

– Sepsis er mye hyppigere enn man tror, absolutt alle kan få sepsis, og det er nesten like dødelig som kreft. Vi har mange foreninger og innsamlinger til forskning av kreft, men nesten ingen til sepsis.

Hun mener også at den generelle folkeopplysningen om sepsis er for lav.

– Det er forbausende lite kunnskap om denne livstruende tilstanden. Jeg tror ikke vi er så gode på å forklare og formidle. Vi bruker ikke begrepet tydelig nok.

– Man har brukt ordet blodforgiftning om sepsis, men jeg synes det gir feil inntrykk. Det høres heller ut som man har gift i blodet enn en alvorlig infeksjon. Sepsis er heller ikke fremst en infeksjon i blodet. Mange har riktig nok bakterier i blodet ved sepsis, men man trenger ikke å ha det.

Advarer: – Skadene er irreversible

livsstil

Snøballeffekt

Sepsis er ikke kun én bestemt infeksjon. Tilstanden kan blant annet komme fra infeksjoner fra sår, i mage, urinvei eller luftveier, eller ved at bakterier havner på feil sted i kroppen. 

– 90 prosent av all sepsis kommer fra bakteireinfeksjoner, men det kan også komme fra virus, sopp eller parasitter.

Når kroppen mister kontrollen over en reaksjon på en slik infeksjon, kan immunforsvaret overreagere. Denne reaksjonen kan føre til skade på organer. Det er altså ikke infeksjonen i seg selv som er sepsis, men heller kroppens reaksjon som definerer tilstanden.

– Dette kan gi en slags snøballeffekt. Om «snøballen» blir for stor for fort og ruller videre vil det være vanskeligere å stoppe den, sier Ehrnström.

– Det er derfor det er viktig å få rask helsehjelp.

Om denne «snøballen» fortsetter å rulle, og sepsis-tilstanden forverres ytterligere, kan pasienten utvikle det som kalles for septisk sjokk. Da er blodsirkulasjonen så påvirket at kroppen ikke klarer å forsyne viktige organer med nok oksygen. Dette krever omfattende behandling på intensivavdeling.

TIME

Ehrnström trekker frem akronymet «TIME» for å kunne identifisere faresignalene ved sepsis. TIME står for temperatur, infeksjon, mentalt påvirket og ekstremt syk. 

Høy feber alene betyr ikke nødvendigvis at man har sepsis, men det kan være et tegn på at man bør kontakte helsehjelp.

Les også: Varsler krise: – Det er fatalt

Overlegen trekker spesielt ett av de andre faresignalene frem som et tydelig tegn på sepsis.

– Alle disse er jo tegn på en alvorlig infeksjon, og må ses i sammenheng, men om man blir veldig trøtt eller forvirret er det kanskje ekstra grunn til å mistenke sepsis.

Dette kan skyldes lav oksygentilføring til hjernen.

– Men det skal helst ikke gå så lang tid at man kommer til det stadiet før man søker hjelp, legger hun til.

Hun trekker igjen frem viktigheten av å varsle nødetatene om man føler seg dårlig.

– Ta heller kontakt én gang for mye, eller for tidlig, enn én gang for lite eller for sent.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Ikke bli liggende på hytta

Ehrnström er tydelig på at sommeren ikke gir ekstra grunn til å frykte sepsis, men hun advarer mot å vente med å søke hjelp fordi man er på ferie, på hytta eller i utlandet.

– Det er ikke noe viktigere å ta rask kontakt med helsevesen om sommeren enn ellers, men det kan jo hende at folk kvier seg litt mer om de er langt unna fastlegen, eller i utlandet med språkbarrierer, for eksempel.

Ved sykdom i utlandet er rådet det samme: Søk helsehjelp raskt. Ha med europeisk helsetrygdkort der det er relevant, og kontakt reiseforsikringen ved behov.

Ettervirkninger

Av de som får sepsis og overlever, er det mange som lever i god helse etter å ha blitt friskmeldt. Men studier viser at nesten halvparten av de som overlever får langvarige plager av sykdommen.

– Det kan være for eksempel redusert kognitiv funksjon som utmattelse eller konsentrasjonsvansker, eller mentale utfordringer som depresjon. I tillegg er mennesker som har gjennomgått sepsis mer utsatt for nye infeksjoner fordi det kan ta et til to år før immunforsvaret kommer seg tilbake til «normalen», forklarer overlegen.

– Vi ser også at flere ulike sykdommer og helseplager som eksisterte før en person får sepsis, kan øke i alvorlighetsgrad i etterkant, legger hun til.

Les også: Sterk økning: Dette tar tollerne

Se til søta bror

Ehrnström, som selv er svensk, mener vi har noe å lære av våre brødre og søstre i øst.

– I Sverige har de noe som heter Sepsisfonden, som skal øke allmenn kunnskap om sepsis. Jeg håper vi kan få noe tilsvarende i Norge.

Selv opplever hun at Sepsisfonden har hjulpet allmennkunnskapen i Sverige.

– Det er mange flere svensker som vet om sepsis nå. Sepsisfonden har hatt flere kampanjer, og to unge kvinner, som begge mistet benene sine i sepsis, har laget en podkast som var veldig effektiv til å spre kunnskap.

– Jeg tror det kan funke bedre enn generell folkeopplysning der eksperter tørrprater. Det er liksom litt kjedelig.

Les også: Søvn-ekspert advarer nordmenn: – Kan være farlig

Hun etterlyser også bedre forskning på den livstruende tilstanden.

– Sepsis er fortsatt veldig vanlig og har høy dødelighet. Vi forstår ikke mekanismene ved sepsis godt nok, og har lite eller ingen målrettet behandling for immunforsvaret, kun antibiotika og støttende behandling for kroppen.

– Vi ønsker å forstå hvilke ulike typer behandling som trengs i ulike faser og å hjelpe immunforsvaret å gjenfinne og beholde balansen, både under og etter behandling.