Professor med psykisk helse-bønn til politikerne: – Klør meg i hodet

Arne Holte er stum av forundring når det kommer til hvorfor psykisk helse ikke har større plass i norsk skole. 

– Jeg klør meg i hodet. Jeg finner ingen forklaring, sier han til ABC Nyheter. 

Han er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

I dag inngår læren om psykisk helse som en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Et eget akademisk fag finnes ikke.

Kunnskapsdepartementet (KD) forteller at alle elever skal få opplæring om psykisk helse gjennom hele skoleløpet, og at de nå utvikler nye ressurser til skolene.

– Noen har sviktet

I dag er bekymringsfullt skolefravær et økende samfunnsproblem i Norge, ifølge Utdanningsdepartmentet.

Udir opplyser at en gjenganger blant elevene med høyt skolefravær er lave karakterer. Samtidig viser en rekke studier at reduserte skoleprestasjoner har sammenheng med dårlig psykisk helse.

Professor emeritus i pedagogikk, Peder Haug, var skolepsykolog på 70-tallet. På den tiden drev de intelligenstester på barn for å undersøke om de var «skolemodne» – et begrep som ikke lenger brukes i dag.

I 1975 innførte Stortinget et vedtak som skulle sikre at skolene skulle være elevmodne, ikke motsatt. Skolen skulle være for alle.

– Skolen sitt oppdrag er å gi elevene en tilpasset opplæring som tar hensyn til deres forutsetninger – psykisk helse inkludert. 

– Mener du at skolen har sviktet i oppgaven sin?

– Hvem som har sviktet er det vanskelig å svare på. Men at noen har sviktet, det er helt klart, svarer Haug.

Som eksempel trekker han frem Riksrevisjonens knusende rapport om norske elevers svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

– Det er vanskelig å si hvem som eier problemet. Men vi har ikke klart å sette i gang noe som burde vært satt i gang, sier Haug.

– Er dagens skole for alle?

– Nei. Vi har ikke fått det til, sier professoren.

Halvparten av nordmenn rammes

Holte beskriver psykisk helse som vår evne til å håndtere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og opprettholde gode relasjoner. Og et verktøy mot psykiske lidelser.

Ifølge Psykologforeningen får omtrent halvparten av alle nordmenn en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet. Angst og depresjon er de vanligste.

I Folkehelseinstituttets Folkehelserapport for 2025 fremkommer det at det har vært en trend i flere tiår at psykiske plager øker hos unge.

I denne rapporten peker FHI på skolerelatert stress som en av de tre største årsakene.

– Barn er nødt til å få lære hvorfor de føler som de gjør, og hva som styres deres atferd, sier Holte.

Les også: – Bruk sommerferien til å forberede barna dine

Stor samfunnskostnad

Helsedirektoratets rapport om samfunnskostnader ved sykdom og ulykker viser at psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser kostet Norge rundt 450 milliarder kroner i 2021.

Beløpet inkluderer blant annet helsetjenester, sykefravær, uførhet og tapt verdiskaping.

Psykisk lidelse dominerer også på årsakene for arbeidsavklaringspenger (AAP). Nær halvparten – 45 prosent – mottok AAP som følge av psykiske lidelser i 2025.

– Psykisk lidelse er landets dyreste sykdom. Vi kan ikke behandle oss ut av dette, sier Holte.

Selv hvis alle mennesker med psykiske lidelser globalt hadde fått tilgang på den mest effektive behandlingen, ville den samlede sykdomsbyrden bare blitt redusert med rundt en tredel, viser en undersøkelse av The Lancet Psychiatry.

Holte mener løsningen er åpenbar: Flere forebyggende tiltak, tidligere.

– Skolen er arenaen hvor vi når absolutt alle, og det er sentralt fordi det er de universelle tiltakene som vil være de viktigste. Derfor må psykisk helse inn i skolen som et akademisk fag. 

Til ABC Nyheter skriver Kunnskapsdepartementet (KD) at alle elever skal få opplæring om psykisk helse gjennom hele skoleløpet.

– Vi er opptatt av at elever skal få god og relevant opplæring om psykisk helse. Derfor arbeider vi kontinuerlig med å styrke skolens kompetanse og støtte lærerne i dette arbeidet, skriver statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).

– Hvordan sikres det at elever får nødvendig undervisning i psykisk helse gjennom folkehelse og livsmestring?

– Alle skoler er forpliktet til å gi opplæring i tråd med læreplanverket. Det betyr at elevene også skal få kompetanse som fremmer god psykisk helse. Læreplanene beskriver hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene skal utvikle gjennom opplæringen, og disse er styrende for innholdet i undervisningen. Med utgangspunkt i dette er det lærerne og skolen som utformer og gjennomfører undervisningen. 

Les også: Ny studie: Unge eldes raskere – kobles til alvorlig risiko

Behov for støtte

Mjeldheim Skaar opplyser at mange rektorer uttrykker behov for mer støtte i arbeidet med folkehelse og livsmestring. 

– Derfor har Udir utviklet støttemateriell og ressurser som lærere og skoler kan bruke. Direktoratet utvikler nå også, i samarbeid med Helsedirektoratet, en egen kompetansepakke om folkehelse og livsmestring, der psykisk helse inngår.

Hun understreker at KD deler bekymringen for trenden i psykiske plager blant barn og unge, men at ansvaret for barns psykiske helse ikke ligger hos skolen alene.

– God psykisk helse forutsetter et godt samarbeid mellom skole, hjem, skolehelsetjeneste og øvrige helse- og velferdstjenester. Lærere er ikke helsepersonell, og barn og ungen som har behov for helsehjelp må få dette i helsevesenet, skriver statssekretæren.

– Fungerer ikke

– Folkehelse og livsmestring fungerer ikke. De er spredt over ti år uten progresjon eller sammenheng. Det er ingen systematisk opplæring i følelser, tenkning, atferd eller relasjoner. Ingen ferdighetstrening og ingen målbar effekt, svarer Holte på hvorfor han mener det tverrfaglige temaet ikke er et tilstrekkelig tiltak. 

Han fortsetter:

– Elevene får dermed ikke utviklet grunnleggende psykologiske ferdigheter som senere læring og deltakelse i arbeidslivet koster.

Utdanningsforbundet på sin side, advarer om at et nytt akademisk fag kan ha motsatt effekt, og heller bidra til å forsterke problemstillingen.

– Det er vanskelig å se hvordan dette skal foregå uten behov for nettopp nye kompetansemål og vurderinger. Om elevene skal få satt karakterer på arbeidet med sin egen psykiske helse, frykter vi en ny situasjon hvor elever føler at de ikke strekker til, sier Linn Therese Myhrvold i Utdanningsforbundet.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

De er imidlertid enige med Holte i at det er rom for forbedring i dagens arbeid med psykisk helse.

– Lærere er genuint opptatt av at barna skal ha det godt, så vi deler engasjementet, sier Myhrvold og fortsetter:

– Vi mener at vi må fortsette arbeidet med å utvikle folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema, og skal vi lykkes med det trenger vi flere lærere, mer tid, mer kompetanseheving og rom for mer systematisk arbeid. 

«Undervisningstilsynet»

Holte lanserer det han selv kaller et «utrert» løsningsforslag:

– Restauranter får smilefjes etter tilsyn dersom alt er i orden. Hvis ikke får de et nøytralt fjes eller et surt fjes. Og da må de ofte stenge eller rette opp manglene, sier Holte og fortsetter:

– Jeg synes vi skal gjøre det samme med skolene. En årlig vurdering av skolen som helsefremmende organisasjon, og de resultatene bør offentliggjøres slik vi offentliggjør karakterer.