Dette havområdet blir kaldere – det kan være dårlig nytt for Norge

Det aktuelle området som ligger sør for Grønland og Island blir omtalt som «den kalde flekken». Mens store deler av verdenshavene blir varmere, har dette området blitt nesten én grad kaldere siden 1900.

Forskere har lenge diskutert hva som driver nedkjølingen. Én forklaring har vært at endringer i vind og skyer gjør at havoverflaten mister mer varme. En ny studie omtalt av CNN peker imidlertid på en mulig svekkelse av det viktige havstrømssystemet AMOC som årsak.

Systemet sørger for at varmt vann blir transportert nordover nær havoverflaten, og at kaldt vann blir transportert sørover dypt nede i havet. Dette bidrar til et mildere klima i Norge og Nord-Europa.

– Dette gjør koblingen til AMOC mer sannsynlig

Studien viser at nedkjølingen i det aktuelle havområdet ikke bare skjer ved overflaten, men også dypt i havet, noe som ifølge studien styrker teorien om at det er havstrømmer og ikke været som driver endringen.

Overfor ABC Nyheter sier professor Andreas Born ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen at den kalde flekken ikke nødvendigvis er et unikt «fingeravtrykk» på en svakere AMOC.

– Men den nye studien finner riktignok tegn på at havets varmetransport har sviktet, noe som gjør koblingen til AMOC mer sannsynlig. Uansett hvilket fremtidsscenario forskerne regner på, viser alle klimamodeller at AMOC vil svekkes, og at en slik kald flekk vil utvikle seg og forsterkes frem mot slutten av århundret.

Han understreker at fenomenet også kan drives av andre prosesser, som for eksempel endringer i vindmønstre eller lokale forhold i atmosfæren

Datagrunnlaget i studien omtales som ufullstendig. Man kan derfor ikke fastslå årsaken til den kalde flekken. Born er ikke blant forskerne bak studien.

«Ekstrem-ferie» på Stortinget: Kristine fikk nok

nyheter

Klimastudie: Kan kollapse

Tidligere i år ble det publisert en studie i tidsskriftet Science Advances som tyder på at det er sannsynlig at AMOC kan avta med 42 til 58 prosent innen år 2100. Dette er ifølge studien et nivå som betyr at havstrømmen kan kollapse.

Born forklarer at den overordnede årsaken til svekkelse av AMOC er at overflatevannet i Nord-Atlanteren blir mindre tett, eller lettere om man vil.

– For at AMOC skal fungere, må kaldt og salt vann synke til bunns i nord. Når overflatevannet blir for lett, stopper denne synkingen opp. 

Han sier det er tre hovedgrunner til at vannet mister tetthet og blir lettere:

• Oppvarming: Global oppvarming gjør overflatevannet varmere, og varmt vann er mindre villig til å synke enn kaldt vann.

• Mer ferskvann fra Arktis: Økt nedbør i nordområdene og mindre havis i Arktis fører til at mer ferskvann strømmer ut i Nord-Atlanteren. Ferskvann er lettere enn saltvann og blir liggende som et lokk på toppen.

• Smelting av Grønlandsisen: Smeltevann fra Grønland bidrar også med ferskvann, selv om denne effekten foreløpig er relativt liten sammenlignet med de to andre.

Kan få dramatiske konsekvenser for Norge

– Den mest sikre og velforståtte konsekvensen av en svakere AMOC er et generelt kaldere klima i Skandinavia, spesielt betydelig kaldere vintre. Det er også sikkert at dette vil føre til mye lavere vanntemperaturer langs norskekysten, noe som vil gi et dramatisk og raskt skifte for fiskebestandene våre, sier Born. 

Den velkjente golfstrømmen er blant flere havstrømmer i AMOC som sammen gir et mildere klima i Norge.

– I tillegg kan de økte temperaturforskjellene i havet potensielt føre til mer ekstremvær, men dette og mange andre konsekvenser er foreløpig mangelfullt undersøkt fordi dagens klimamodeller har for lav oppløsning til å fange opp alle de detaljerte havprosessene.

Professoren opplyser at et internasjonalt forskerteam er i gang med å utarbeide en omfattende statusrapport når det gjelder AMOC-forskning. Det er forventet at rapporten blir publisert tidlig i 2027.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

– Ukjent og potensielt farlig territorium

Skal man forhindre en videre svekkelse av AMOC er en rask og kraftig reduksjon i de globale klimagassutslippene eneste løsning, sier Born.

– Det finnes ingen enkle teknologiske snarveier. For å illustrere den enorme skalaen på ferskvannsubalansen: Hvis vi skulle forsøkt å motvirke effekten ved å tilsette salt i havet for å gjøre det tyngre igjen, måtte vi ha tømt flere store lasteskip fulle av salt hvert eneste minutt, døgnet rundt.

Les også: Kommunene forberedes på krig: – Dette kaller vi motstandskraft

Selv om vitenskapen ikke kan fastslå nøyaktig hvor nær vi er en åpenbar svekkelse av AMOC, vet vi ifølge professoren at de kritiske prosessene allerede er i gang.

– Jo lenger vi venter med å kutte utslippene, desto større blir risikoen for at vi skyver havstrømmene inn i ukjent og potensielt farlig territorium.

Les også: Advarer om angrep på strømnettet: NVE skjerper beredskapen