Frykter utslitte pårørende: – Ikke et bemanningsbyrå

– Vestre kommer nærmest med et løfte når han sier pårørende ikke skal behøve å gjøre mer, og det noterer vi oss. At økt omsorgsbehov ikke skal overføres til pårørende – det er en viktig erkjennelse, men det er også en setning som trenger praktiske konsekvenser.

Det sier generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen til ABC Nyheter. 

Det var tidligere i juni helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte helseplanen med over 150 tiltak som skal sørge for nok helsepersonell i framtiden.

I forslaget skriver regjeringen at det legges til grunn at nivået av pårørendeinnsats holdes konstant.

– Når de sier at pårørendeinnsatsen skal holdes konstant, så savner vi en forklaring på hvordan. Du kan ikke budsjettere med pårørendeinnsats uten å investere noe i den, sier Vatland.

Ingen hvilepute

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ligger Norge an til å mangle over 42.000 helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene i 2040. I dag mangler det nesten 10.000 fagfolk i sektoren. 

Samtidig gjør pårørende en viktig innsats for å få hjulene til å gå rundt. Det må de regne med å fortsette med i fremtiden. Helsepersonellplan 2040 er ikke en hvilepute.

– Vi har lagt til grunn at pårørendeinnsats skal være på samme nivå som i dag. Det er fremdeles vårt utgangspunkt. Vi tror på denne planen og de tiltakene vi har foreslått i den, sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet til ABC Nyheter.

Planen skal opp i Stortinget til høsten, og regjeringen ønsker et bredt politisk forlik om tiltakene.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Etterlyser plan for pårørende

Pårørendealliansen sier at organisasjonen forventer at det kommer systematiske tiltak som mer og fleksibel avlastning for å støtte pårørende, dersom man ønsker å beholde innsatsen som allerede legges inn.

– Regner man med pårørende, så må man også ha en plan for hvordan de skal støttes. Vi etterlyser denne planen. Pårørende er ikke et bemanningsbyrå. Det er ikke bærekraftig, for da får vi flere utslitte pårørende som blir pasient nummer to, sier Vatland.

Les også: Tannleger advarer: – Det er mange som ikke vet hvor skadelig det er

I innledningen til regjeringens forslag understrekes det at en økning i behovet for omsorgstjenester ikke kan overføres til pårørende.

«Det er imidlertid mye som tyder på at pårørenderessursen må vedlikeholdes, støttes og avlastes. Flere av tiltakene i Helsepersonellplan 2040 innrettes derfor slik at de også vil komme pårørende til gode», heter det i planen.

– Flere av pårørendeundersøkelsene har vist at det er behov for et bedre samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Det vil tiltakene i Helsepersonellplan 2040 bidra til, sier Rønning-Arnesen og fortsetter:

– I tillegg skal regjeringen fremover innarbeide pårørendes perspektiver i alle planer og strategier i helse- og omsorgspolitikken, og vi må også bidra til at pårørendeveilederen følges i helse- og omsorgstjenesten.

Hun opplyser at departementet nylig har hatt møte med Pårørendealliansen og at de går gjennom flere innspill med stor interesse.

– De taler pårørendes sak og vet hva som skal til, og er en svært nyttig og konstruktiv samarbeidspartner, sier Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Folk kan bli livredde

nyheter

Klar beskjed: – Helt essensielt

De 150 forslagene i helseplanen er delt opp i to hovedgrupper som henholdsvis samler tiltak som skal øke tilbudet av arbeidskraft og tiltak som skal dempe behovet for arbeidskraft. Ambisjonen er at tiltakene skal tette det anslåtte gapet.

– Samlet skal tiltakene bidra til at vår felles helse- og omsorgstjeneste har tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft og riktig kompetanse fram mot 2040. Det har betydning for alle, inkludert pårørende, sier Rønning-Arnesen.

– Hvor viktig er det for dere at pårørendeansvaret ikke øker utover dagens nivå, Vatland?

– Dette er helt essensielt. Mange av de pårørende er yrkesaktive og skal kombinere pårørendeinnsatsen med også å være de som holder hjulene i gang på jobb. Det blir færre av dem. Det viktigste er riktige tjenester til syke og eldre for å unngå at pårørende blir syke og utslitte, for da er vi på ville veier, sier Vatland i Pårørendealliansen. 

– Personellfloken må løses med flere grep

– Når regjeringen sier at økt omsorgsbehov ikke skal overføres til pårørende, hvilke konkrete tiltak i planen hindrer at dette likevel skjer i praksis, Rønning-Arnesen?

– Personellfloken må løses med flere grep. Det er ikke enkelttiltak, men helheten i planen som er avgjørende for å lykkes. Svært mange som i dag har store pårørendeoppgaver er selv ansatt i helse- og omsorgstjenesten, så her er det en dobbel effekt av tiltakene i planen, sier Rønning-Arnesen.

Les også: Ernæringsfysiolog advarer om helsetrend

Hun viser til tiltak som livsfasetilpasninger, alternative arbeidstidsordninger, teamorganisering og tverrfaglig samarbeid. Regjeringen mener blant annet at teknologi, ansvars- og oppgavedeling og effektiv ressursbruk kan redusere behovet med 17.300 årsverk, mens økt stillingsprosent – da med 10 prosent – kan gi opptil 22.000 flere årsverk.

– Flere heltidsstillinger betyr mye også for pårørende. Selv om det primært handler om ansatte, vil både organisering av arbeidet og bedre og riktigere bruk av kompetanse bidra til mindre behov for vikarer, økt forutsigbarhet og flere kjente ansikter å forholde seg til. Det bidrar til økt kontinuitet og trygghet, både for pasienter og pårørende, sier Rønning-Arnesen.

Mange rammes: – Alvoret har gått under radaren

livsstil

Frykter for kvinner og eldre

Vatland sier at Pårørendealliansen erfarer at det særlig er kvinner som tar på seg ansvar som pårørende. Mange av disse jobber allerede i helsesektoren. Omtrent en tredel av alle yrkesaktive kvinner i Norge arbeider i helse- og sosialtjenester.

– Det er nok de som kommer til å falle ut av arbeidslivet først dersom det ikke bygges opp noen støttetjenester. Stoltenberg har understreket at kvinners betydning i arbeidslivet har vært mer verdt enn hele oljen som er funnet. Dette er den reelle Norgesfloken vi står i fordi vi har så høy yrkesdeltakelse, sier Vatland.

Les også: Nesten like dødelig som kreft: – Vet alt for lite

Eldrebølgen vil prege Norge fremover. Ifølge SSB vil det være flere eldre over 65 år enn unge under 20 år i Norge i 2032. Samtidig anslås det at omtrent én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050. 

– Det blir en økende gruppe med det vi kaller pensjonistpårørende, altså 70-åringer som forventes å hjelpe 90-åringer og hverandre. Denne gruppa må følges opp, sier Vatland.
Les også: Hudkreft: – Vi kjemper mot desinformasjon