Kommunene forberedes på krig: – Dette kaller vi motstandskraft

– Kommunene må øve på å levere tjenester som barnehage, skole, helsetjenester, transport og vei selv i krise og i verste fall krig. Da skal man gjøre det med færre folk, mindre materiell og under veldig mye mer krevende forhold. 

Det sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til ABC Nyheter. Anledningen er at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lanserer en veileder for norske kommuner og fylkeskommuner om deres roller og ansvar i krig.

Veilederen kommer sammen med en øvelsespakke for landets 357 kommuner som tar utgangspunkt i et scenario der Nato og Norge havner i krig. 

– Man må ta risikoen på alvor, man må legge gode planer, og man må øve, sier Aas-Hansen.

– Kan bli det aller vanskeligste

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina markerer et skifte i europeisk sikkerhetspolitikk. I Norge og resten av Europa har den blodige konflikten ført til rausere forsvarsbudsjetter og en sterkere forsvarsindustri.

Samtidig har vi sett et økt fokus på sikkerhet og beredskap blant sivile aktører i både offentlig og privat sektor. Veilederen skal bidra til å avklare kommuners og fylkeskommuners roller og ansvar i sikkerhetspolitisk krise og krig.

«Tydelige roller og ansvar er avgjørende for god samhandling mellom mange aktører og for å møte forventningene ulike myndigheter har til kommunene og fylkeskommunene», heter det i den ferske veilederen fra DSB.

Les også: – Det er en helt ny dynamikk i Nato

Overfor ABC Nyheter sier DSB-direktør Lars Jacob Hiim at det viktigste kommunene og fylkeskommunene kan gjøre når krisen rammer er å nettopp være kommuner og fylkeskommuner. De skal kunne yte alle kritiske tjenester, lede og samorde andre aktører.

– I alvorlig krise eller krig kan det bli det aller vanskeligste. Derfor er det viktig at kommunene forbereder seg og øver på slike situasjoner. Det kan de gjøre ved å bruke veilederen og øve gjennom øvelsespakken.

En lang rekke samfunnsoppgaver er dekket i veilederen, alt fra vannforsyning og helse og omsorg til utdanning og gravferd.

I en krigssituasjon kan mange av kommunale og fylkeskommunale ansatte få nye roller som for eksempel heimvernssoldater. Dette kan resultere i færre tilgjengelige menneskelige ressurser.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Norske kommuner kan øve på krigsutbrudd

I tillegg til veilederen får norske kommuner tilgang til øvelsepakken «Norge øver».  Diskusjonsøvelsen er utviklet av DSB i samarbeid med statsforvalterne.

Den tar utgangspunkt i et overordnet scenario der Nato har aktivert artikkel fem som følge av et væpnet angrep mot militær infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i Baltikum.

 –⁠ Natos artikkel fem er vel ikke det første man tenker på når man tar på seg ordførerkjedet. Hva gjør dette med et ordførerhjerte?

– Det som har skjedd i Europa gjør noe med deg over tid. Vi har gått fra dyp fred til en krevende verdenssituasjon. Da er det viktig for meg som ordfører at vi har øvd og trent og har vår beredskap på plass i bunnen. Sikkerhet for innbyggerne er viktig og da må vi forberede oss, sier Drammen-ordfører Kjell Arne Hermansen (H) til ABC Nyheter.

Ordføreren mener samfunnet må sannsynliggjøre krise og krig uten å skremme befolkningen.

– Vi må gjøre innbyggere og næringsliv robust for å kunne håndtere en krevende situasjon og kommunene må gjennomgå sine planer og øve.

Høsten 2024 signerte Hermansen og Dnipros ordfører Borys Filatov en avtale som gjorde de to byene til vennskapskommuner. Dnipro ligger langt fra fronten, men har for alvor fått kjent på hva moderne krigføring er i stand til å påføre et samfunn.

Les også: Advarer om angrep på strømnettet: NVE skjerper beredskapen

I mai i år registrerte FN det høyeste antallet drepte og sårede sivile i en enkelt måned i Ukraina siden april 2022. Rakett- og droneangrep sto for 45 prosent av årets mai-tall, og mesteparten av disse angrepene var rettet mot byer som ligger langt unna frontlinjen, som Dnipro og Kyiv.

Hermansen sier kommunen har mye å lære av vennskapskommunen.

– Dnipro har førstehåndserfaring i å drive en kommune i krig.

Dette er «Norge øver»

I det overordnede scenarioet der Nato blir angrepet i Baltikum har ikke kamphandlingene nådd norsk territorium, men Norge utsettes for sammensatt virkemiddelbruk rettet mot sivil og militær infrastruktur i form av digitale angrep, desinformasjon og trusler om sabotasje.

I scenarioet iverksetter nasjonale myndigheter tiltak for å styrke evnen til å gi vertslandsstøtte og ivareta kritiske samfunnsfunksjoner. Krigsutbruttet kan påvirke forskjellige kommuner, fylker og regioner på ulike måter. Øvelsespakken er derfor tilpasset etter geografisk beliggenhet og regionale ulikheter.

Pakken inneholder også tematiske scenarioer som blant tar for seg bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon, helse og omsorg, desinformasjon og alliert mottak.

– Dette er nødvendig fordi vi ser en krevende situasjon i verden rundt oss. Da må vi være forberedt på det aller verste. Hvis man er forberedt på det aller verste kan man håndtere mange av de andre krisene som også kan treffe oss, sier DSB-direktør Lars Jacob Hiim.

Direktøren minner om det ikke bare er kommunene og fylkeskommunene som må være forberedt.

– Vi må alle være forberedt på det verste. DSB har råd til hver og en av oss om å ha et beredskapslager hjemme og tenke gjennom hva man skal gjøre dersom det kommer en krig eller annen krise.

I den ferske veilederen for kommunene og fylkeskommunene påpekes det at ansatte og ledere som har forberedt egen husholdning på langvarige kriser i større grad vil kunne møte på jobb og stå i belastningen over tid. 

De advarer om krig, men bygger for fred

stemmer

– En slik situasjon vil kreve mye av oss alle

– Hva kan befolkningen og myndighetene forvente av kommunalt ansatte ved alvorlig krise eller en krigssituasjon, statsråd Aas-Hansen?

– En slik situasjon vil kreve mye av oss alle sammen, enten vi er offentlige ansatte eller ikke. Det som er viktig er at vi i krise og i verste fall krig klarer å få hverdagen til å gå så normalt som mulig under svært krevende forhold. Dette kaller vi motstandskraft, svarer justis- og beredskapsministeren.

Hun sier barns mulighet til å være i skole og barnehage i Ukraina, og at syke og eldre får helsehjelpen og pleien de trenger, opprettholder moralen og kampviljen i det krigsherjede landet.

– For soldatene ved fronten i Ukraina har det stor betydning at de hjemme har en mest mulig normal hverdag.

– Er Norge forberedt på krig?

– Vi er bedre forberedt på krig nå enn tidligere. Regjeringen har bestemt at 2026 er totalforsvarsåret. Det handler om at vi skal bli enda bedre. Når dette året er over er Norge bedre forberedt enn vi var da vi gikk inn i det. Vi skal ikke være bekymret og redde, men vi skal være forberedt, sier Aas-Hansen.