FHIs Line Vold om gjenåpningen, smitte-tsunamien, isolasjonreglene – og de tøffe ukene som kommer

Regjeringens valg om å nærmest gjenåpne Norge og fjerne de fleste tiltak, anbefalinger og begrensninger, har gitt coronaviruset fritt spillerom. Dette skjer med helsemyndighetenes velsignelse.

Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har gitt grønt lys for færre tiltak og mer sosialt amvær. Det skjer samtidig som smittetallene eksploderer i Norge.

– Vi vet at det kommer noen tøffe uker fremover nå

– Hva hvis store og viktige deler av samfunnet snart går i stå og delvis lammes som følge av høy smitte og høyt sykefravær, hva er strategien da?

– Vi har høy beredskap for dette, og det er planlagt for stort sykefravær i de fleste sektorer. Vi vet at det kommer noen tøffe uker fremover nå og følge nøye med på dette. Det er positive signaler fra andre land som ligger litt foran oss i utviklingen av smitte, og vi følger tett både Norges og andre lands utvikling nå, bekrefter avdelingsdirektør Line Vold til ABC Nyheter.

– Mye av smitten, som har akselerert de siste ukene, skjer blant annet via skolen, det vil si at elever og lærere tar med seg smitten hjem. Er det helt greit, eller burde smitten begrenses her, i så fall på hvilken måte?

– Smitten kan ikke begrenses uten svært inngripende tiltak. Og smitte med omikron gir mild eller svært mild sykdom for de aller fleste, og særlig for barn og ungdom.

Kan være beskyttet og immun i cirka tre måneder

– Hvor lenge varer i snitt immuniteten etter smitte?

– Det er litt usikkert, men resmitte er ikke uvanlig. Gjennomgått infeksjon ser ut til å gi noe økt beskyttelse i relativt kort tid etter gjennomgått infeksjon, kanskje rundt tre måneder.

– Blir man mer motstandsdyktig etter infeksjon?

– Ja, gjennomgått infeksjon gir en god immunrespons og god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Gjennomgått infeksjon etter vaksinasjon gir en såkalt hybrid immunitet, og denne anser vi for å være spesielt god, svarer avdelingsdirektør Line Vold.

– Man trenger ikke teste seg om igjen før man går ut av isolasjon

De nye isolasjonsreglene gjør at du kan gå på jobb, skole, i butikken og delta på sosiale sammenkomster etter fire dager hjemme dersom du er frisk. Tidligere var regelen seks dager i isolasjon.

– Du skal være i isolasjon minimum i fire dager, og du skal ha vært feberfri i et døgn, uten bruk av febernedsettende, før du går tilbake til jobb. Hvis man har symptomer skal man teste seg. Er testen positiv, skal man bli hjemme i isolasjonsperioden og til man er feberfri i 24 timer. Men man trenger altså ikke teste seg om igjen før man går ut av isolasjon. Det er fordi testene kan fortsette å være positive en stund etter at man har sluttet å være smittsom, forklarer Line Vold.

I regjeringens oppdaterte regler for isolasjon ved coronasmitte, heter det:

«Personer som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2, og har symptomer, skal isolere seg i minimum fire døgn fra symptomene startet. Isoleringen skal ikke avbrytes før personen har vært feberfri i minst 24 timer, uten å bruke febernedsettende medisin».

Les også:Forsker frykter bølge av senvirkninger når coronaen slippes løs

– Gjennom pandemien har vi oppdaget cirka halvparten av tilfellene

– Hva er egentlig de reelle smittetallene nå, har noen oversikt etter at smittede ikke lenger må ta PCR, men i stedet tar hjemmetest, og ikke alle melder inn resultatet til kommunene?

– Det har gjennom hele pandemien vært sånn at faktisk antall, eller reelt antall, smittede har vært ukjent. Vi har estimert at vi gjennom pandemien har oppdaget cirka halvparten av tilfellene, men det har variert med hvilken testkapasitet og test-strategi som har vært gjeldende. Vi er akkurat nå i en overgangsfase der teststrategien endres ganske betydelig, og det har betydning for hvordan vi fortolker registerdataene våre. Vi er mer usikre nå enn for noen uker siden på hvor mange smittede som fanges opp, og styrker nå de andre overvåkingsverktøyene våre, forklarer avdelingsdirektøren i FHI.

FHIs oppdaterte tall finnes i den sist publiserte ukerapporten.

Data fra befolkningsundersøkelsen Symptometer viser en økende andel som tester seg. 83 prosent av de som testet seg i uke 4 utførte dette kun med hurtigtest i uke 4. Blant personer som oppgir å ha fått påvist coronavirus økte andelen som kun har benyttet selvtest/hurtigtest fra 32 prosent i uke 3 til 60 prosent i uke 4.

– Det vil bli svært vanskelig å bremse smitten i betydelig grad

– Med de nye anbefalingene og kutt av isolasjonsdager, og til og med signaler om at det kan bli helt slutt på isolasjon dersom symptomer uteblir tross positiv test, sendes det samtidig et signal om at det kanskje ikke er så farlig å smitte andre. Er det heldig, eller bør man fortsatt minne om at smitte bør unngås og holde seg mest mulig i ro?

– Vi må hele tiden vurdere hvor stor byrden er med de ulike tiltakene, og hvor stor gevinsten er. Når det gjelder isolasjon ved påvist covid-19 har vi akkurat gjort en vurdering der vi har gått i gjennom tilgjengelig kunnskap, og konkluderte med at fire dagers isolasjon vil gjøre at man påviser anslagsvis i overkant av 90 prosent av de smitteførende.

– Flere studier har usikre anslag, men vurdert samlet indikerer studiene at langt de fleste smitteførende vil avdekkes av tester i løpet av de fire første dagene. At de som er smitteførende isolerer seg vil bremse videre smitte noe. Likevel gjør det store antallet smittede som vi får nå at det vil bli svært vanskelig å bremse smitten i betydelig grad, innser Line Vold.

– Finnes ikke noen farbar vei utenom at store deler av befolkningen blir smittet

Hun mener norske helsemyndigheter i realiteten ikke hadde noe annet valg enn nærmest å slippe smitten løs i samfunnet for å lette på trykket i en situasjon hvor en svært høy andel av den norske befolkningen er vaksinert og dermed godt beskyttet mot alvorlig sykdom.

– Vi må erkjenne at det nå ikke finnes noen farbar vei utenom at store deler av befolkningen blir smittet. Vi er i en situasjon der vi har en mindre alvorlig variant som sirkulerer, og den individuelle risikoen for alvorlig sykdom for hver og en av oss er betydelig lavere den var med omikron. Den høye vaksinasjonsdekningen og det at mange nylig har fått en oppfriskningsdose gjør oss godt beskyttet. Vi mener derfor at det ikke er forholdsmessig med svært inngripende tiltak for å bremse smitten. Og utbredt smitte i befolkningen kan like gjerne skje nå, når de fleste i befolkningen som risikerer alvorlig sykdom har en god grunnbeskyttelse fra vaksinasjon, mener den profilerte avdelingsdirektøren.

Les også:Booster-dosen avgjørende for å stanse omikron, viser tidlige funn

– Vi legger ikke til rette for raskere spredning

– Men når omikron er såpass mye mer smittsom enn andre varianter, burde det ikke da vært to meter i stedet for én meter? Nå antydes det at selv meteren snart kan forsvinne. Betyr det at helsemyndighetene har gitt opp og resignert, men i stedet legger til rette for raskere spredning?

– Nei, vi legger ikke til rette for raskere spredning. Vi måtte hatt svært svært inngripende tiltak for å stanse spredningen av et så smittsomt virus som omikron. Og omikronvarianten gir såpass mild sykdom for de fleste som ellers er friske og vaksinerte, at strenge tiltak ikke blir riktig og forholdsmessig.

– Du kan gå ut av isolasjon etter fire dager uten test

– Bør personer som er smittet teste seg også etter isolasjonstiden, eller er det overflødig?

– Nei, du kan gå ut av isolasjon etter fire dager uten test, men må ha vært feberfri de siste 24 timene, svarer avdelingsdirektør Line Vold i en epost til ABC Nyheter.

– Hvor lang tid kan det gå før de som har gjennomgått smitte bør teste seg hvis de skal på teater, konserter, bryllup og diverse sosiale sammenkomster?

– Det er ikke nødvendig å teste seg med mindre man har symptomer eller er nærkontakt eller tilsvarende nære og holder på med det anbefalte testregime for denne gruppa.

Usikre på hvorfor noen blir sykere av smitte: – Individuelle forskjeller

– Hvorfor blir noen, eller relativt mange kan det virke som, nokså syke og slått ut av omikron til tross for tre vaksinedoser, mens andre igjen knapt merker det?

– Det er vi usikre på. Det er individuelle forskjeller både hva gjelder reaksjoner på smitte og vaksinasjon.

Les også:«Deltakron» eksisterte ikke – kan likevel få store konsekvenser

– Hvilke symptomer er vanligst med omikron-smitte nå?

– Omikron gir stort sett de samme symptomene som delta. Begge gir symptomer fra luftveiene med sår hals, hoste, og nysing, men óg symptomer som feber og hodepine. Flere miljøer har sett på sammenlikning av symptomer med omikron versus delta. En studie fra England der de sammenliknet symptomer på omikron med delta viste at tap av lukt og smak er noe mindre vanlig med omikron enn med delta, mens sår hals er noe mer vanlig.

Les også:Amerikansk studie: Omikron gir langt lavere risiko for innleggelse og alvorlig sykdom

– Indikasjoner på at smittedose kan påvirke hvor syk man blir

– Er nær familie i samme husstand mer utsatt for å bli mer syk og få sterkere symptomer på grunn av økt risiko for overføring av økt virusmengde dersom husstandsmedlemmer ikke isolerer seg hjemme, men fortsetter å leve omtrent som før uten tiltak som avstand, delt bad, eget rom, separate måltider et cetera?

– Det er økt risiko for smitte dersom du bor sammen med en smittet. Det er også indikasjoner på at smittedose kan påvirke hvor syk man blir, men dette trenger vi mer kunnskap om, og det er en rekke andre forhold som er viktige her. For eksempel vet vi at det er en sterk aldersgradient når det gjelder alvorlighetsgrad av sykdom. Det å holde avstand er fortsatt et godt smittevernråd.

– Er det økt risiko for å pådra seg lungebetennelse dersom man trener, går på ski for eksempel, og på en eller annen måte tar seg ut kort tid etter infeksjon?

– Det er alltid et godt råd å lytte til sin egen form og vente til man er helt frisk før man tar ekstra hardt i på idrettsbanen etter sykdom.

FHI vurderer flere vaksinedoser og årlig vaksine

– Er det nye virusvarianter på vei til Norge nå?

– Nei, ikke som vi kjenner til. Det er stadig nye virusvarianter fordi viruset endrer seg hele tiden. Det er virusets jobb å forsøke å omgå befolkningens immunitet for å kunne spre seg lettere. Men vi kjenner ikke til noen noe varianter som gir grunn til bekymring akkurat nå.

– Er det aktuelt med 4., 5. og 6. dose og så videre, eller er målet å satse på en årlig vaksine? Når cirka tas denne avgjørelsen, og når vil det regimet eventuelt tre i kraft?

– Dette jobber vi kontinuerlig med å vurdere, svarer avdelingsdirektør i FHI, Line Vold.

Smitte påvist av hjemmetest registreres ikke på helsekortet

Etter at en rekke av landets kommuner la om til selvregistrering av coronasmitte påvist av hurtigtester av privatpersoner, er det ikke lenger nødvendig med PCR-test for å få endelig bekreftet smitte. Dette blir da heller ikke automatisk ført opp i helsekortet.

– Hvis smitte ikke registreres på helsekortet, men kun registreres ved å innrapportere selv, vil det da telle som smitte og gjennomlevd covid på corona-sertifikatet når man reiser utenlands?

– Nei, selvrapportert smitte i kommunenes rapporteringssystem blir ikke registrert i meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) og dermed heller ikke i coronasertifikatet, bekrefter avdelingsdirektør i FHI, Line Vold.

Endringslogg: I den opprinnelige versjonen av denne saken var et sitat fra Line Vold riktig gjengitt, men ble tolket som et krav til at smittede i isolasjon må teste seg ved fortsatte sympomer etter fire dager. Det var en misforståelse, mens det riktige er at man skal bli hjemme i isolasjonsperioden, og til man er feberfri i 24 timer, men man trenger ikke teste seg om igjen før man går ut av isolasjon. Artikkelen ble endret rundt klokken 13 mandag 7/2.