Drakk giftvann i årevis: – Det forsvinner ikke fra kroppen

Da svenske Herman Afzelius fikk vite at drikkevannet i Kallinge var forurenset, visste han ikke engang hva PFAS var.

Det var desember 2013. Innbyggerne i den svenske småbyen fikk beskjed om at det var noe galt med vannet fra det lokale vannverket. 

Forurensningen ble, slik Afzelius opplevde det, kommunisert som noe midlertidig. Vannet var dårlig én dag. Dagen etter kunne man drikke som vanlig.

– Jeg tenkte ikke så mye mer på det. Men noen måneder senere kom det et brev om at de ville ta blodprøver av meg, familien min og andre i kommunen. Da skjønte jeg at dette måtte ha pågått lenge, sier Afzelius til ABC Nyheter.

I dag leder han den svenske PFAS-foreningen. 

Kilden til problemet lå ikke i vannverket, men i bakken under det lille tettstedet. På en flyplass i nærheten av den svenske småbyen hadde en militær brannøvingsplass brukt brannskum med PFAS. 

Stoffene lekket videre til grunnvannet, som igjen ble brukt av det kommunale vannverket. Derfra gikk forurensningen ut i kranene til innbyggerne.

I Kallinge ble det målt PFAS-nivåer i drikkevann som skrider langt over 

– I vårt drikkevann var det 10.380 nanogram per liter. Det er noe av det høyeste som er målt i drikkevann, forklarer Afzelius.

Konsentrasjonen av PFAS i drikkevannet var nesten 2.600 ganger høyere enn dagens grenseverdi for de fire mest regulerte PFAS-stoffene i drikkevann.

Les også: Mikroplast kan utgjøre så mye som fire prosent av forurenset byluft

Brannskummet som aldri helt forsvinner

PFAS er en stor gruppe syntetiske fluorstoffer. De har vært brukt i blant annet tekstiler, matemballasje, skismøring, industriprodukter – og brannskum.

Flere av stoffene brytes svært langsomt ned i naturen, kan hope seg opp i kroppen og kan være helseskadelige.

For Afzelius er noe av det mest urovekkende at PFAS-forurensning ikke lar seg oppdage uten prøver.

– Det skjer i stillhet. Du kan aldri oppdage at du drikker forgiftet vann. Det må laboratorietester til, sier han.

– Vannet er bra nå. Men skaden er skjedd

Etter funnene ble vannforsyningen lagt om. Afzelius understreker at drikkevannet i Kallinge er trygt i dag.

Problemet er det som allerede hadde skjedd.

– Vannet er bra nå. Men 10, 20, 30 år tilbake i tid var det ikke bra. Og dette forsvinner ikke bare fra kroppen, sier han.

Blodprøvene viste hvor alvorlig situasjonen var. Afzelius sier at gjennomsnittsnivået i blodet hos de berørte lå rundt 600 nanogram per milliliter.

– Alle har PFAS i blodet. Kanskje et sted mellom null og ti nanogram per milliliter. Vi hadde 600 i snitt, sier han.

Nylig ble det kjent at Folkehelseinstituttet har påvist høye og bekymringsfulle nivåer av PFAS i blodprøver fra den norske befolkningen. 

Kjent problem også i Norge

Utfordringen med giftig brannskum er også en utfordring på vår side av grensen.

Miljødirektoratet slo i 2020 fast at den utbredte bruken av PFOS og andre PFAS til brannøving har forurenset grunnen ved de fleste av Avinors flyplasser.

Avinor har ansvar for 43 flyplasser der stoffene er brukt. PFOS ble forbudt i 2007, men Avinor sluttet å bruke PFOS i 2001 og faset ut andre PFAS-er i brannskum i 2012, ifølge Miljødirektoratet.

Skaden ligger likevel igjen i grunnen.

Avinor har anslått at det samlet ligger 314 kilo PFOS i grunnen ved forurensede lokaliteter på norske flyplasser. Dersom alle vurderte lokaliteter skulle ryddes opp, ble kostnadene anslått til opp mot 900 millioner kroner.

En av Norges største PFOS-kilder

Miljødirektoratet skrev i 2020 at Avinors samlede PFOS-forurensning, sammenlignet med blant annet oljeplattformer, deponier og andre grunnforurensninger, «ser ut til å være den største kilden til spredning av PFOS i Norge i dag».

Direktoratet var også bekymret for høye konsentrasjoner i fisk og andre organismer rundt flyplassene, og for risiko for forurensning av drikkevann ved fem–seks flyplasser.

Miljøgift-problemet i Oslos nye vannkilde: – En alvorlig forurensningssituasjon

nyheter

Påvist PFAS i samtlige ferskvann i tilknytning til Flesland lufthavn

Bergen lufthavn Flesland er kanskje det mest graverende norske eksempelet.

Flere områder på lufthavnen har vært brukt til brannøving med PFAS-holdig brannskum. Miljødirektoratet skriver at det er påvist PFAS i samtlige ferskvann i tilknytning til lufthavnen, med verdier langt over miljøkvalitetsstandarden i vannforskriften.

Det er også påvist svært høye konsentrasjoner i fisk, og PFAS i drikkevannsbrønner ved boligområdene rundt flyplassen.

I prøver tatt fra drikkevannsbrønner i 2019–2021 ble det påvist PFAS i konsentrasjoner fra 1 til 40 nanogram per liter. Hvordan stoffene har spredt seg til brønnene var uavklart.

Les også: Urovekkende miljøgift-funn i pingviner

Langt unna Kallinge-nivå

Flesland-målingene i brønnvann er heldigvis ikke på Kallinge-nivå. Kallinge er et ekstremtilfelle. 

Likevel er mønsteret gjenkjennelig: PFAS-holdig brannskum brukt på et avgrenset område, forurensning i grunn og vann, uklare spredningsveier – og naboer som sitter igjen med mange spørsmål og mye usikkerhet.

Ved Flesland ba beboere blant annet om mer prøvetaking av drikkevann, undersøkelser av frukt og grønnsaker i private hager, prøvetaking av fisk og skalldyr, løpende informasjon, sikker vannforsyning og et helseundersøkelsesprogram finansiert av Avinor.

Miljødirektoratet påla Avinor å rydde opp ved begge brannøvingsfeltene på Flesland. Direktoratet mente Avinors opprinnelige forslag, som bare la opp til opprydning ved ett av feltene, ikke var tilstrekkelig ambisiøst.

Sitter igjen med mange spørsmål

Samtidig svarte direktoratet at krav om ny sikker vannforsyning til eiendommer med påvist PFAS i drikkevann normalt er et privatrettslig spørsmål. Et helseundersøkelsesprogram falt utenfor direktoratets myndighet.

Det er nettopp dette tomrommet Afzelius mener myndighetene må ta på alvor.

– Det er ingen trøst å si at man skal lære av dette, hvis man ikke hjelper dem som allerede er rammet. Et sted må man ta ansvar. Gjør man ikke det, lærer man heller ingenting, sier han.

40 år etter Tsjernobyl: Sporene finnes fortsatt i norsk mat og natur

nyheter

Retten kaller det personskade

I Sverige gikk PFAS-foreningen rettens vei.

Rundt 150 personer saksøkte det kommunale vann- og avløpsselskapet Ronneby Miljö och Teknik AB. 

I desember 2023 slo Högsta domstolen fast at de hadde fått en personskade i erstatningsrettslig forstand, fordi de gjennom drikkevannet hadde fått høye PFAS-nivåer i blodet.

Domstolen tok ikke stilling til hvor stor erstatning de eventuelt skulle få.

– Nå vet vi at domstolen har fastslått at dette er en personskade. Men hvordan skal den erstattes? Hva koster det å være forgiftet resten av livet? 30.000? 50.000? 200.000? Ingen vet, sier en fortvilet Afzelius.

– Da vi startet foreningen i 2015, håpet jeg vi kunne få mer forskning, helsekontroller, forebyggende helsehjelp og en eller annen form for erstatning. Men det eneste vi er blitt tilbudt alle disse årene, er gratis blodprøver. Ingen helsekontroller, ingen erstatning, fortsetter han.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Vanskelig å bevise sykdom

PFAS-forskningen er omfattende, men for enkeltpersoner er det vanskelig å bevise at en konkret sykdom skyldes PFAS.

Afzelius sier flere av dem som startet PFAS-foreningen, inkludert ham selv, senere har fått kreft. Han understreker at det ikke lar seg bevise at sykdommene skyldes PFAS.

– Vi mistenker det, selvfølgelig. Men det går ikke å bevise, sier han.

Den usikkerheten gjør ikke saken mindre alvorlig, mener han. Snarere tvert imot.

– Man kan ikke bare helle ting ut i naturen. Det er et lukket kretsløp. Et sted renner skiten ut, sier Afzelius.

Les også: Kraftig økning i lysforurensning: – Vi må gjøre noe med det

I gang med å rydde opp

Norske myndigheter har de siste årene gått fra kartlegging til opprydning. I års- og bærekraftsrapporten for 2025 skriver Avinor at selskapet har mål om å rydde PFAS-forurensede lokaliteter ved to lufthavner i året i perioden 2021–2027. 

I 2025 ble det gjennomført tiltak ved Tromsø og Kirkenes, i tillegg til omfattende PFAS-opprydning i forbindelse med ny lufthavn i Bodø. Avinor oppgir at det siden 2015 er fjernet 316 kilo PFAS fra selskapets lokaliteter. Fra 2026 til 2027 planlegges opprydning ved Alta, Kristiansand, Tromsø og Ålesund.

Men Kallinge-saken viser at opprydning i grunnen bare er én del av det kompliserte PFAS-regnestykket.

Den andre delen handler om mennesker: Hvem blir undersøkt? Hvem får vite hva de er utsatt for? Hvem får helsehjelp? Hvem betaler når drikkevann, mat eller nærmiljø er forurenset?

Afzelius mener politikere i både Sverige og Norge bør begynne der.

– Det viktigste er å ta hånd om det som allerede har skjedd. Å si at man skal lære av det, hjelper ikke dem som allerede er rammet, sier han.