Kraftig økning i lysforurensning: – Vi må gjøre noe med det

Jorda blir stadig lysere om natta. En studie omtalt av Science Daily, basert på satellittdata fra 2014 til 2022, viser at den globale nattlige belysningen årlig øker med omtrent 2 prosent.

Samtidig er utviklingen langt fra lik overalt: Kina og India blir raskt lysere, mens deler av Europa har hatt nedgang, blant annet som følge av energitiltak og strengere politikk. 

Les også: – Vannkraftverkene må driftes annerledes

Ikke bare et problem for stjernekikkere

– Enkelt forklart er lysforurensning kunstig lys brukt feil: for mye, feil sted, feil rettet, til feil tid – eller med feil spektrum, sier Are Røysamb ved Universitetet i Sørøst-Norge til ABC Nyheter.

Han peker på at mange fortsatt først og fremst forbinder lysforurensning med himmellys, den oransje gløden over byer som visker ut nattehimmelen. 

Men fagmiljøene opererer bredere. En USN-rapport Røysamb har bidratt til skiller mellom astronomisk lysforurensning, som gjør det vanskeligere å observere nattehimmelen, og økologisk lysforurensning, som påvirker økosystemer. 

I tillegg kommer sjenerende belysning: blending, flimring, overbelysning og lys som trenger inn der det ikke er ønsket.

Det er denne siste formen mange kjenner på kroppen. Gatebelysning, reklameskilt eller fasadelys kan lyse rett inn i boliger og forstyrre nattesøvnen. 

Rapporten beskriver lysinntrengning som et voksende problem i blandede byområder, der utendørs belysning kan skinne inn gjennom soveromsvinduer og redusere søvnkvaliteten.

Les også: Åpner for laserforsvar mot droner

Kan forstyrre døgnrytmen til mennesker og dyr

Røysamb understreker at sammenhengen mellom lys og helse må beskrives presist. Forskningen viser mye som tyder på at lys om natta påvirker oss, men det er ikke alltid mulig å slå fast en entydig årsakssammenheng. Det forskerne vet bedre, er at lys kan forstyrre døgnrytmen.

– Lys i den blå delen av spekteret hemmer melatoninproduksjonen. Det påvirker kroppens biologiske klokke og kan gjøre oss mer våkne når vi egentlig skal sove, sier han.

Det kan anses som sikkert at lys påvirker døgnrytmen via hemming av melatonin, mens sammenhengene mellom lysforurensning og alvorlige sykdommer fortsatt er mer usikre og dårlig kartlagt. Dose, tidspunkt og varighet er avgjørende, og nettopp dose-effekt-forholdene er et av de store kunnskapshullene.

LED er både løsning og problem

Overgangen til LED har gjort lys billigere og mer energieffektivt. Det er i utgangspunktet positivt. Men teknologien har også hatt en bakside: Når lys koster mindre, settes det ofte opp mer av det.

– Da LED kom, tenkte mange at når strømbruken gikk ned, kunne de bruke det samme budsjettet til å få enda mer lys. Da økte antall lyskilder og styrken på dem, sier Røysamb.

USN-rapporten viser dessuten til at blått lys fra LED-armaturer i Europa økte med anslagsvis 24 prosent fra 2012 til 2020.

Les også: – Europa trenger mineralene fra Fensfeltet, men ikke til enhver pris

Norge peker seg ut

Norge skiller seg ut på en lite flatterende måte. Når lysforurensning måles per innbygger, er flere norske regioner blant de mest lysintensive i Europa. 

Finnmark og Troms nevnes spesielt, og totalt er fem norske regioner blant de 25 mest lysforurensede i Europa etter dette målet.

I tillegg viser analyser av norske VIIRS-data at lysforurensningen har økt markant de siste årene. Byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har hatt tydelig vekst, og enkelte områder har mer enn doblet lysutslippene fra 2012 til 2023. Også langs hovedveier og transportkorridorer er økningen klar.

Samtidig må tallene leses med forbehold: Satellittdataene fanger dårlig opp blått lys fra moderne LED-armaturer. Dermed kan målingene undervurdere problemet. Her i nord kompliseres bildet ytterligere av snø, skyer, refleksjon og nordlys.

Politikere kan faktisk gjøre noe

Utviklingen går ikke bare én vei. Ukraina fikk et kraftig fall i nattlys etter den russiske invasjonen, og Frankrike trekkes fram som et eksempel på reduksjon knyttet til at mange byer slår av gatebelysning etter midnatt, men det er summen av flere tiltak som gir effekt.

Røysamb mener dette er en viktig lærdom også for Norge.

– Det viser at politikk virker. Flere europeiske land har hatt en strengere linje over tid, og da ser man også utslag i målingene, sier han.

Røysamb slår fast at Norge ligger etter flere andre europeiske land i reguleringen av lysforurensning.

Vi følger Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Fra «mer lys» til «riktig lys»

For Røysamb handler ikke dette om å være mot belysning. Utendørs lys er viktig for trygghet, aktivitet og tilgjengelighet, forklarer han. Men tanken om at mer lys automatisk gir bedre løsninger, holder ikke lenger.

Han mener vi står i et paradigmeskifte: Kunnskapen om negative effekter på natur, økosystemer og trolig også menneskers helse er nå så omfattende at lys må planlegges langt mer presist enn før.

Målet bør altså være riktigere lys – med bedre skjerming, lavere nivåer der det er mulig, mer styring, riktig spektrum, mindre blending og sterkere kobling mellom forskning, planlegging og regulering.

Varsler ny brannvirkelighet

nyheter