Miljøgift-problemet i Oslos nye vannkilde: – En alvorlig forurensningssituasjon

I 2028 skal hovedstadens nye reservevannforsyning stå klar. Vannet skal tas inn i Holsfjorden ved Vefsrud i Lier, føres gjennom en lang tunnel til Huseby og behandles før det kan forsyne hovedstaden dersom dagens hovedkilde av en eller annen grunn skulle svikte.

Med andre ord et omfattende og viktig beredskapsprosjekt. Men litt lenger opp i det samme vassdragssystemet ligger en av Norges mest omtalte PFAS-forurensninger, og fisken fra hele fjordsystemet sier Mattilsynet at du helst ikke skal spise.

Les også: Norske avlinger kan bli redusert opptil 80 prosent

Arven fra papirfabrikken

På Viul nær Hønefoss, oppstrøms Randselva fra Tyrifjorden, lå en papiremballasjefabrikk som blant annet produserte engangstallerkener og boller med fuktresistent belegg fra 1964 til 2013. 

I en kildesporingsrapport fra 2017 konkluderte NGI med at det nedlagte fabrikkområdet var en betydelig kilde til PFAS-forurensning. 

Stoffene som ble funnet, var typiske for denne typen papirindustri og kunne brytes ned til PFAS.

Forurensningen stoppet heller ikke nødvendigvis da produksjonen stoppet.

Rapporten beskrev sedimentene utenfor og nedstrøms fabrikkområdet som en aktiv kilde til PFAS, blant annet gjennom porevann og transport av forurensede partikler.

En oppfølgingsrapport fra NGI og NIVA i 2019 pekte på papirfabrikken som hovedkilden til de høye PFAS-konsentrasjonene i Tyrifjorden. 

Mattilsynet advarte i 2019 mot å spise fisk fra Tyrifjord-systemet grunnet særlig høye nivåer av PFAS.

Kraftig økning i lysforurensning: – Det er jo ikke bra i det hele tatt

nyheter

– En alvorlig forurensningssituasjon

Miljødirektoratet legger ikke skjul på alvoret.

– Overvåking av PFAS i Tyrifjorden viser en alvorlig forurensningssituasjon med høye konsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS), primært PFOS, i sedimenter, vann og biota (fisk), sier Cecilie Kristiansen, seksjonsleder for akvakultur, avløp og tiltak i sjø i Miljødirektoratet til ABC Nyheter.

Hun peker også ut den gamle fabrikken som hovedsynderen:

– Forurensningen stammer hovedsakelig fra historisk produksjon av papiremballasje ved Viul, der det ble brukt PFAS-holdige kjemikalier, sier Kristiansen.

Ifølge Miljødirektoratet ble grunnen ved det tidligere industriområdet ryddet opp i 2023. 

I disse dager vurderer direktoratet dokumenter fra Huhtamaki Norway AS om elvebunnen nedstrøms Viul, med mål om tiltak som kan redusere videre spredning nedover elva og til Tyrifjorden.

Les også: 40 år etter Tsjernobyl finnes sporene fortsatt i norsk mat og natur

Mye vi ennå ikke vet om miljøgiften

PFAS er ikke ett enkelt stoff, men en stor gruppe syntetiske og fluorholdige kjemikalier. De er populære i bruk fordi de kan gjøre produkter vann-, fett- og smussavstøtende, som teflonpanner og Gore-Tex. 

Eller boller og tallerkener i papir som ikke reduseres til en våt klump når du spiser av dem.

Den samme kjemiske stabiliteten vi er blitt så glad i gjør at mange av dem brytes svært langsomt ned i naturen. Mattilsynet skriver at det finnes mer enn 10.000 PFAS-stoffer, og at kunnskapen om de fleste av dem er begrenset.

For mennesker handler risikoen først og fremst om langvarig eksponering.

Mattilsynet oppgir at PFAS i mat og drikkevann ikke gir akutte negative helseeffekter, men at enkelte PFAS kan lagres lenge i kroppen. 

Over tid kan høyt inntak blant annet påvirke immunforsvaret, kolesterolnivå, lever, hormonsystem og fødselsvekt.

EUs mattrygghetsorgan EFSA har satt en tålegrense for summen av fire PFAS-stoffer: PFOA, PFOS, PFNA og PFHxS. 

Holsfjorden: – Lave nivåer

Vann- og avløpsetaten i Oslo mener at Holsfjorden er trygg som drikkevannskilde.

– De viser lave nivåer, godt under grenseverdiene i drikkevannsforskriften, forteller Toril Giske, funksjonsleder for Vannmiljø i Vann- og avløpsetaten, om de nyeste PFAS-analysene fra Holsfjorden.

På spørsmål om funnene i fisk og sedimenter i Tyrifjorden-systemet bekymrer etaten, svarer hun:

– Vi er ikke bekymret for de lave nivåene av PFAS i Holsfjorden.

VAV opplyser at prøvetaking i egen regi sist ble gjennomført i 2023, og at etaten vil gjenoppta prøvetaking senere i år og ha rutinemessige prøver fra 2027.

– Europa trenger mineralene fra Fensfeltet, men ikke til enhver pris

nyheter

Måler vi for lite?

En ny studie med forskere fra blant annet FHI avdekket nylig at TFA,trifluoreddiksyre, for første gang er påvist i norske blodprøver. TFA er et kortkjedet, svært vannløselig PFAS-stoff.

FHI omtaler funnene som overraskende.

– Dette er første gang TFA er undersøkt i norske blodprøver. Selv om det ikke er uventet at TFA kan påvises, er det overraskende at TFA var den dominerende PFAS i prøvene, sier toksikolog Hubert Dirven, medforfatter av studien.

TFA var det mest dominerende enkeltstoffet som ble funnet, og uidentifisert organisk fluor utgjorde opptil 81 prosent av totalen i prøvene. 

Forskerne konkluderer med at dagens PFAS-overvåking bare fanger en del av den totale eksponeringen for fluorholdige stoffer.

Det gjør drikkevannsspørsmålet mer krevende: Det som måles er under grenseverdiene. Samtidig kan det finnes stoffer eksponeringsveier og helseeffekter vi ennå ikke har full oversikt over.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

«Evige» kjemikalier 

Målingene i Holsfjordens råvann er lave, og vannet ligger godt under dagens grenseverdier. Forurensningen i Tyrifjorden ser dessuten først og fremst ut til å være et sediment- og næringskjedeproblem.

Likevel understreker Miljødirektoratet at PFAS-problemet i Tyrifjorden er alvorlig, langvarig og ennå ikke ferdig ryddet opp. Samtidig viser ny forskning at den samlede PFAS-eksponeringen i Norge kan være undervurdert.

Slik blir historien om et halvt århundre med papptallerkenproduksjon ved en elv på Ringerike nok en historie om hvordan naturen rundt oss stadig fylles av stoffer som ikke burde være der: om kjemikaliene som gjorde ting vann- og fettavstøtende, men som selv viste seg å være nesten umulige å støte fra oss igjen.